Frastjålet lommeboka

Fredag ettermiddag ble en eldre kvinne frastjålet lommeboka si på Mølla Senter i Brumunddal.

Politiet opplyser at en person er mistenkt i saken, lommeboka er funnet og levert tilbake.

– Vedkommende, en mann i 20-åra, er anmeldt – men ikke pågrepet av politiet, sier operasjonsleder Christian Svarstad ved Innlandet politidistrikt.

Politiet med bot-advarsel på populær rasteplass

Den populære rasteplassen like før Oslo lufthavn er sommerstengt grunnet fare for trafikkfarlige situasjoner. Likevel har flere parkert der, det kan ende med bot.

Plassen er hyppig brukt av bilister som skal hente kjente og kjære på Oslo lufthavn. Den har til tider vært helt full, noe som gjorde at Statens vegvesen har valgt å stenge den ut august. Noen velger å ta sjansen likevel.

– Mellom klokken 15 og 16 i dag har flere biler parkert på veiskulder ved rasteplassen før OSL. Denne rasteplassen er stengt, og parkering på veiskulder før eller etter rasteplassen er forbudt, skriver operasjonsleder Ronny Hellerud Samuelsen i Øst politidistrikt i politiloggen.

Samuelsen opplyser videre at veitrafikksentralen sender bilder av bilene videre til politiet, og ifølge operasjonslederen utsteder politiet videre et elektronisk gebyr.

– Så til alle bilførere som velger å stoppe på veiskulderen, dere risikerer bot selv om politiet ikke kommer til stedet, skriver han.

Tre av ti tiendeklassinger mener kokain er lett tilgjengelig

Blå Kors er bekymret over den nye europeiske forskningsundersøkelsen fra ESPAD, hvor 28 prosent av norske tiendeklassinger svarer at de lett kan få tak i kokain.

– Når så mange unge opplever kokain som lett tilgjengelig, viser dette at kokain er i ferd med å normaliseres i samfunnet, sier leder for forebygging i Blå Kors, Camilla Lunde, i en pressemelding.

Hun viser til at dette samsvarer med en egen Blå Kors-undersøkelse hvor 25 prosent av ungdom mellom 16 og 19 år sier de opplever at kokain er like vanlig på fest som alkohol.

Ellers i Europa har det i det store og det hele vært en nedgang i andelen ungdommer som svarer at de har prøvd ulovlige rusmidler. I Norge har dette derimot økt jevnt og trutt siden 2011.

ESPAD-undersøkelsen svarer 2,9 prosent av de norske tiendeklassingene at de har prøvd kokain, mot 2,3 prosent i Europa.

– Dette er en negativ utvikling som bekymrer oss, sier Lunde.

Norge er også høyt på statistikken i tilgjengelighet på andre ulovlige rusmidler. 40 prosent av de spurte svarer at cannabis er lett tilgjengelig. For MDMA og amfetamin ligger svarene på henholdsvis 24,5 og 19 prosent.

Over fire millioner sigaretter skjult i falskt ferdighus

Tolletaten fant i mars over 4,1 millioner sigaretter skjult inne i veggene på et falskt ferdighus i en lastebil på Ørje tollsted.

– Smuglerne hadde brukt betydelige ressurser på å bygge en falsk huskonstruksjon for å skjule varene. Det viser hvor profesjonelle og kreative disse miljøene kan være – og hvor viktig det er at vi har kompetansen og verktøyene til å avsløre dem, sier seksjonssjef Gro Lene Gundelsby ved Ørje tollsted i en pressemelding.

Lastebilen inneholdt 14 store veggelementer, bygget opp med finerplater, reisverk og enkelte med vinduer – men konstruksjonen var falsk. Ved hjelp av skanner og videre boring i modulene, ble det funnet over 4,1 millioner sigaretter skjult inne i veggene.

Beslaget er ett av de største enkeltbeslagene av sigaretter Tolletaten har gjort de siste årene. Til sammenligning ble det i hele 2024 beslaglagt 6,5 millioner sigaretter i Norge.

Avgiftsunndragelsen på beslaget i lastebilen er beregnet til 17,8 millioner kroner.

Sjåføren ble pågrepet, og politiet har igangsatt etterforskning.

Får hemmeligholde inntekter fra bøker og TV

Stortinget bekrefter at stortingsrepresentantene ikke trenger å oppgi hvor mye de tjener på å utgi bøker og musikk eller å delta i underholdningsprogrammer.

Det skriver TV 2.

Stortingsrepresentanter må registrere inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet dersom beløpet er på over 50.000 kroner for et enkeltoppdrag eller flere oppdrag fra samme oppdragsgiver innen samme kalenderår.

Nå kommer Stortingets presidentskap med en presisering: Dette gjelder kun oppdrag som kan gi eller fremstå som potensielle bindinger mot en oppdragsgiver, og hvor det typisk er et kunde- eller klientforhold.

Bok- og musikkutgivelser og deltakelse i underholdningsprogrammer omfattes ikke av dette, mens for eksempel foredrag og artikler normalt vil være omfattet.

Store inntekter

Venstres Abid Raja er blant dem med store inntekter fra boksalg. Hans bok «Min skyld» ble Norges mest solgte bok i 2021. Han holder også foredrag gjennom Cappelen Damm og byråene Athenas og Plan-B, og har oppgitt inntekt på mer enn 50.000 kroner fra hvert selskap.

Rødts Mímir Kristjánsson har også hatt store biinntekter gjennom bøker og foredrag.

Fra 2022 til 2024 tjente han 1,2 millioner kroner gjennom enkeltpersonforetaket sitt. Av dette har han betalt rundt 660.000 kroner i partiskatt til Rødt.

Han har også oppgitt honorarer på 64.000 kroner for deltakelse i «24 stjerners julekalender» i desember 2024 og 100.000 kroner for deltakelse i realityprogrammet «Alle mot alle» våren 2025, men dette hadde han altså trolig ikke trengt å oppgi.

MDG vil ha mer åpenhet

– MDG vil ha en helt ny åpenhetskultur på Stortinget. Vi vil fremme forslag om at alle inntekter en stortingsrepresentant har utenfor sin rolle på Stortinget, skal opplyses om på Stortingets nettsider til enhver tid, sier MDGs nestleder Ingrid Liland i en uttalelse.

Hun mener dette er helt nødvendig for å sikre mest mulig åpenhet om mulige bindinger og interessekonflikter.

– Vi kan ikke ha det slik at stortingsrepresentanter tjener hundretusener ved siden av jobben uten at befolkningen vet hvor disse pengene kommer fra. Det svekker en tillit politikere må lære seg å ta bedre vare på. Ikke minst trenger vi et forbud mot oppdrag og verv for kommersielle aktører som i verste fall kan påvirke stemmegivningen til representanter, sier Liland.

Pasientjournaler er tilgjengelige igjen etter feil

Journalsystemet ved sykehus på Østlandet og Sørlandet er oppe igjen etter å ha vært nede fredag.

– Systemer er oppe igjen og er tilgjengelig for alle sykehus, sier administrerende direktør hos Sykehuspartner Hanne Tangen Nilsen til TV 2.

Omtrent klokken 14 var systemene oppe igjen.

Helseforetaket Sykehuspartner leverer IKT-tjenester til sykehusene. Årsaken til feilen var at et internsertifikat som styrer tilganger, hadde utløpt på dato.

– Det er selvfølgelig noe vi skulle ha avdekt og oppdatert før det inntraff, men dessverre skjedde ikke det, sier Tangen Nilsen.

Også kommunikasjonssjef Cindy Empaynado i Sykehuspartner bekrefter at feilen er rettet, skriver NRK.

Journalsystemet Dips Arena var ute av funksjon i nesten hele Helse sør-øst, som omfatter 3,1 millioner innbyggere på Øst- og Sørlandet.

Feilen fikk følger for pasientene.

– Når en pasient kommer inn til sykehuset, får vi ikke opp all informasjon på skjermene. Vi må da vurdere å utsette enkelte operasjoner, sa pressevakt Anders Bayer ved Oslo universitetssykehus (OUS) til NTB tidligere fredag.

Han opplyste da at hendelsen fører til forsinkelser utover dagen.

Snittpris på 55,4 øre per kWh

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 55,4 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 87,3 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 5,3 øre høyere enn fredag og 4,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 2,023 kroner per kWh og snittprisen var 1,73 kroner.

Maksprisen lørdag på 87,3 øre per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 14,1 øre høyere enn fredag og 0,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,31 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 87,3 øre, dekkes 11,08 øre.

Minsteprisen blir på 7,2 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

Sykehusene rammet av datafeil

Journalsystemet Dips Arena er nede hos nesten alle sykehusene i Helse sør-øst, altså hele Østlandet og Sørlandet. Dette får følger for pasientene, opplyser OUS.

– Når en pasient kommer inn til sykehuset, får vi ikke opp all informasjon på skjermene. Vi må da vurdere å utsette enkelte operasjoner, sier pressevakt Anders Bayer ved Oslo universitetssykehus (OUS) til NTB.

Kritisk syke pasienter og øyeblikkelig hjelp ivaretas som normalt, fordi sykehuset har tilgang til kritisk info om pasienter via andre systemer.

– Hendelsen vil gi utslag i form av forsinkelser utover dagen, sier Bayer.

Oppsto litt før klokken 11

Sykehuspartner, IKT-organisasjonen til Helse sør-øst, forteller at det er en sertifikatfeil som har rammet Dips Arena.

– Dips Arena er nede hos alle sykehusene i Helse sør-øst som har det. Det vil i praksis si nesten alle sykehusene i helseforetaket, sier kommunikasjonssjef Cindy Empaynado i Sykehuspartner til NTB.

Helse sør-øst omfatter 3,1 millioner innbyggere på Øst- og Sørlandet.

– Feilen oppsto litt før klokken 11. Vi jobber med å få feilen løst og håper at det skjer så snart som mulig, men vi vet foreløpig ikke hvor lang tid det vil ta, sier Empaynado i 12-tiden fredag.

I 13.40-tiden er feilen fortsatt ikke rettet, opplyser Empaynado.

– Journalsystemet er nede ved flere sykehus. Beredskapsledelsen følger situasjonen, sier pressevakt Bayer ved OUS til NTB.

Må ty til manuelle rutiner

Et av sykehusene som er rammet, er Akershus universitetssykehus (Ahus), som innførte Dips arena så sent som månedsskiftet november-desember 2024.

Rundt klokken 13.40 opplyser medievakt Pernille Amdahl ved Ahus til TV 2 at systemet fungerer igjen hos dem.

Sykehuset har måttet ty til manuelle rutiner når det digitale journalsystemet har vært nede

– Det gjør det litt vanskeligere for dem som jobber ute i klinikken. De må bruke papir for å sjekke journaler og for å journalføre, sier Amdahl til Aftenposten , som omtalte problemene først.

Inviterer til ny løpefestival i Trysilfjellet

Løping har blitt en folkesport, og nå tar Trysil også del i trenden. 

Fra 31. juli til 3. august går startskuddet for Trysil Trail by HOKA – en splitter ny løpefestival på fjellet.

I Trysilfjellene, langt borte fra asfalt og i naturkjønne omgivelser, får både erfarne løpere og familier en helt unik opplevelse som kombinerer alt man ønsker med en ekte løype, festivalfølelse og de mange tilbudene fjellet har å by på.

Et løp for alle

Trysil Trail av HOKA er ikke bare en løpsdag – det er en hel helg fylt med løping, fellesskap og uforglemmelige opplevelser. Sammen med HOKA inviterer SkiStar til afterrun, utstyrsmesse, treningsøkter og sosiale løpeturer med profesjonelle utøvere.

 SkiStar Lodge Trysil er helgens base og et perfekt sted for å lade opp, restituere og bli kjent med andre løpere.

– Trysil Trail by HOKA er en fantastisk mulighet til å oppleve fjellet. Vi ønsker å skape en felles løpsfestival hvor både erfarne løpere og familier kan delta og nyte den vakre naturen i Trysil. Med ulike distanser og aktiviteter som inspirerer flere til å oppdage gleden ved terrengløping og fellesskapet det bringer med seg," sier Gudrun Sanaker Lohne, destinasjonssjef i Skistar Trysil.

I løpet av helgen byr Trysil Trail by HOKA på flere distanser tilpasset ulike ferdighetsnivåer:

  • HOKA Trysil 24K – En skikkelig test for deg som vil presse grensene.
  • Trysil Trail Vertical (2,5 km) – En bratt motbakkekonkurranse fra SkiStar Lodge Trysil til toppen av Nordre Kanken, med en stigning på 260 høydemeter.
  • HOKA Kids Run – Korte og morsomme løyper for de yngste deltakerne.
  • HOKA Trysil 4K – Perfekt for nybegynnere og fartsglade løpere.
  • HOKA Trysil 14K – En balansert utfordring med fantastisk utsikt.
  • HOKA Trysil 24K – En skikkelig test for deg som vil presse grensene.

Alle løypene går gjennom vakre skogsstier og åpne fjellområder, med start og mål ved SkiStar Lodge Trysil.

Løpebølge i vekst

Vi befinner oss midt i et voldsomt løp som på alvor skjøt fart etter koronapandemien. Og trenden holder seg godt! Løp over hele landet melder nå om deltakerrekorder og utsolgte startplasser og det som skiller dagens bølge fra tidligere, er bredden. Det er ikke lenger bare unge løpere med konkurransefokus som løper – nå deltar mennesker i alle aldere, barn, pensjonister og nybegynnere i stort monn. Og ikke minst løper vi over alt – på asfalt, bane, terreng, fjell, 5K, ultraløp og hindreløp.

– Løpebølgen skjøt for alvor fart etter pandemien, og vi ser ingen tegn til at den avtar – tvert imot. Den har ført til en markant økning i antall mosjonister, og det finnes snart ikke en by i Norge uten et løp. Vi hører stadig om deltakerreorder og påmeldinger som blir utsolgt etter kort tid. Løping er lavterskel – det er en aktivitet som passer for nær sagt alle. Det er bare å snøre på seg skoa, så er man klar, sier Cecilie Stien, markedssjef i HOKA Norge.

– Vi er basert på Hamar, så å få være med på et nytt terrengløp i Trysil er ekstra gøy – det føles som hjemmebane for oss.

Mann hevder han ble dopet ned før bedriftskontoen ble tømt – banken må dekke tapet

En mann hevder at han ble dopet ned og at kriminelle tømte bedriftskontoen hans for 600.000 kroner. Lagmannsretten slår fast at banken må dekke tapet.

Mannen, som var daglig leder i firmaet som eide bankkontoen, hevder at han i førjulstiden i 2022 kom i snakk med to menn på Karl Johan i Oslo, og at de ville spandere en øl på ham, skriver Rett24.

Mannen har forklart at han ikke visste at den ene mannen var en erfaren kriminell som tidligere var dømt for både grovt ran, grovt bedrageri og grovt tyveri.

Et par dager tidligere hadde bedriften mottatt innbetalinger fra to kunder på til sammen 800.000 kroner. Ifølge den daglige lederen tok han to slurker av ølen han fikk påspandert og husker deretter ikke mer av kvelden før han våknet opp på en benk ved Oslo S etter noen timer.

To dager senere oppdaget han at 600.000 kroner manglet fra bedriftskontoen.

Deler av pengene ble senere sporet opp og tilbakeført, men snaut 300.000 kroner var allerede tatt ut før banken fikk stanset transaksjonene.

Domstolen har nå vurdert hvem som må dekke dette tapet. Agder tingrett ga i høst banken fullt medhold. Nå har imidlertid Agder lagmannsrett kommet til motsatt konklusjon.

Bedriftseieren mente banken måtte ta regningen siden han ble dopet ned, og at transaksjonene derfor var uautoriserte.

Banken mente at det var flere påfallende trekk ved hendelsesforløpet, deriblant at han kom i kontakt med de to fremmede mennene så kort tid etter en stor innbetaling.

Banken mente at det ikke var bevist at transaksjonen var uautorisert.