Elverum snuste på førsteplassen, men det satte Kongsvinger en effektiv stopper for

Stian Aasens menn er inne i en svak periode og gikk på sitt tredje strake tap søndag kveld.

Elverum snuste på førsteplassen i avdelingen før kampstart, og hadde veldig lyst på trepoengeren i kveld. Det satte Kongsvinger til slutt en stopper for.

Målløst i første

Oppgjøret mellom Kongsvinger 2 og Elverum søndag kveld startet med 45 minutter og rundt to minutters spill på overtid.

I løpet av den tiden klarte ingen av lagene å finne nettmaskene.

0–0 var status da dommer Jonah Engh fra Ottestad blåste av for halvspilt match på Gjemselund.

Første omgang var det stort sett Kongsvinger som regjerte på matta. 

De hadde et godt grep om kampen så å si hele omgangen, men Elverum kom seg etter hvert litt høyere på banen de siste minuttene av omgangen – uten at det ga noen uttelling.

Avsluttet med et «trøstemål»

I andre omgang løsnet det, imidlertid. 

For hjemmelaget.

Etter 54 minutter satte Kongsvingers Albert Leer Sandstad ballen i mål.

Sluttspurten Elverum etter hvert var så godt inne i ga ingen resultater.

Etter 84 kom nemlig Kongsvingers Sebastian Rovik Johansen seg igjennom Elverum-forsvaret og satte ballen i mål.

Tre og et halvt minutt på overtid klarte imidlertid gjestene å sette inn et «trøstemål» – signert Håvar Bendik Solbakken Befring.

Men det holdt ikke. 

Drøye åtte minutter på overtid mente dommer Engh at nok fikk være nok.

Dermed ble alle poengene igjen på Kongsvinger.

2–1 til hjemmelaget i lokalderbyet på Gjemselund søndag kveld.

Fornøyt politi-patrulje på Tynset

Søndag kveld avsluttet politiet på Tynset en større ruskontroll langs riksveg 3.

Totalt 36 sjåfører ble stanset.

Operasjonsleder Frode Øvreås ved Innlandet politidistrikt opplyser ved 19.30-tiden at kontrollen ble avsluttet med positivt resultat.

– Ingen reaksjoner, slår han fast.

Fire personer ble tatt av snøskred – én lettere skadet

Betydelige redningsressurser rykket ut til Luster etter at fire personer ble tatt av snøskred i Jotunheimen søndag ettermiddag. Alle er i godt behold.

Det var klokken 16.20 søndag ettermiddag at politiet fikk melding om et skred som hadde gått i Luster.

– Melder hadde sett skredet fra avstand og hadde sett at et turfølge på rundt tolv personer var tatt. Minst fire personer i dette følget hadde blitt med skredet nedover, forteller operasjonsleder Tore-Andre Brakstad i Vest politidistrikt til NTB.

Det ble iverksatt en stor redningsaksjon. Redningsleder Hans Jakob Gulliksen ved Hovedredningssentralen Sør-Norge opplyser til NTB at to redningshelikoptre, tre luftambulanser og ett politihelikopter, samt bakkemannskaper i tillegg til frivillige ble kalt ut.

Det var det første helikopteret på stedet som fikk dialog med turfølget, opplyser Brakstad. De kunne med en gang bekrefte at alle var ute av skredet igjen.

– Vi har ikke fått alle detaljer fra stedet, men det kan virke som at de drev makkerredning, altså at de hjalp, og eventuelt gravde, hverandre ut av skredet, forteller Brakstad videre.

Alle kom seg i god behold ut av skredet. Kun én person ble sendt til sykehus i luftambulanse med lettere skader. Resten av følget skulle ta seg ned fra fjellet på egen hånd.

– Nå kontrollerer vi bare at resten av turfølget kommer seg ned, sier Brakstad.

Legger ned alle regionkontorene

Mattilsynet kutter ut regionkontorene, og innfører heller fire nasjonale tilsynsdivisjoner.

Endringen i Mattilsynet trådte i kraft 1. mai. De går fra fem geografiske regioner til fire nasjonale tilsynsdivisjoner og et hovedkontor med direktoratsfunksjoner.

De nye divisjonene blir:

  • Tilsynsdivisjon slakteri og landdyr, ledet av Marit Kolle
  • Tilsynsdivisjon planter, fôr og drikkevann, ledet av Are Tømmerberg Sletta
  • Tilsynsdivisjon mat og grensekontroll, ledet av Toril Eide Kongsrud
  • Tilsynsdivisjon akvakultur (opprettet 1. september 2024), ledet av Bård Skjelstad

– Vi tilpasser oss en mer uforutsigbar verden. Klimaendringene påvirker både landbruk og havbruk. Den geopolitiske situasjonen gjør trusselbildet mer sammensatt, og kan påvirke både handel av matvarer, planter og fôr, og matforsyning og drikkevann i beredskapssammenheng. I tillegg øker kompleksiteten og utviklingstakten i næringene vi fører tilsyn med. Det stiller store krav til spissere kompetanse også på vår side av bordet, sier Ingunn Midttun Godal, direktør i Mattilsynet i en pressemelding.

– Større åpenhet

Mattilsynet har som mål å oppnå flere effekter av omorganiseringen: økt likebehandling, tydeligere veiledning, mer strategisk dialog med interessenter, og en styrket evne til å håndtere hendelser. Målet er også å bli mer effektive og å utnytte kunnskap om og nærheten til brukerne i utvikling av regelverk og tjenester.

– Vi vil også jobbe for større åpenhet om hvilke krav som til enhver tid gjelder, hvor vi ser de største utfordringene og hva vi prioriterer å følge opp i vårt arbeid, sier Godal.

Mattilsynet påpeker at de fortsatt vil være til stede lokalt rundt i landet.

«En god kontakt på lokalt og regionalt nivå, ikke minst for å sikre god håndtering av hendelser og beredskapssituasjoner, vil bli videreført i de nye nasjonale tilsynsdivisjonene», skriver de i pressemeldingen.

I Mattilsynets årsrapport skriver Godal at endringen er helt nødvendig for å frigjøre kapasitet til å rekke over mer av de risikobaserte oppgavene.

«Kombinasjonen av et stramt budsjett, svært mange lovpålagte oppgaver og samfunnskritiske funksjoner som må bemannes, gjør at vi må jobbe annerledes for å forbli et sterkt Mattilsyn framover».

Robuste fagmiljøer

Godal sier i en kronikk i Nationen at «gjennom ny organisering av tilsynet og ved å utvikle nye måter å jobbe på, har vi et klart mål om å bli tydeligere og gi mer forutsigbar oppfølging og veiledning på tvers av landet».

Hun sier de vil styrke rollen som veileder, slik at befolkningen lettere kan forstå og følge regelverket.

«Våre ledere og medarbeidere står hele tiden i tøffe prioriteringer. Med den nye organiseringen vil det bli mer robuste fagmiljøer og lettere å gjøre gode prioriteringer for og i hele landet. Vi mener også at det vil gjøre oss bedre rustet til å håndtere alvorlige, mer komplekse og sammensatte hendelser», skriver hun.

Snittpris på 88,3 øre per kWh

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 88,3 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,5 kroner.

Mandagens snittpris per kWh er 52,1 øre høyere enn søndag og 56,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 2,55 kroner per kWh og snittprisen var 2,18 kroner.

Maksprisen mandag på 1,5 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 44,2 øre høyere enn søndag og 95,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,1 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,5 kroner, dekkes 67,5 øre.

Minsteprisen blir på 65,9 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

Stoppa i Elverum

En UP-patrulje stanset søndag et kjøretøy i Elverum. 

Fører var en lokal mann i 20-årene, som viste seg å ikke ha gyldig førerkort.

Politiet har opprettet sak.

Saken føyer seg inn i rekken av saker politiet har hatt søndag:

Kontroll avdekket en rekke feil ved nederlandsk vogntog

Statens vegvesen fant feil på feil da de stoppet et nederlandsk vogntog i kontroll på Ånestad i Løten lørdag.

Ikke bare kjørte sjåføren uten setebelte, men han hadde flere brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene da han ble stoppet i kontroll.

Vogntoget hadde ifølge Statens vegvesen ikke gyldig bombrikkeavtale. 

Det ga 16.000 kroner i gebyr. Bruddene på hviletidsbestemmelsene ga 5000 kroner i gebyr til sjåføren, og 10.000 kroner i gebyr til firmaet.

I tillegg rant det smeltet vann fra kasser med is ut av vogntoget. Til sammen kunne vegvesenets kontrollører skrive ut gebyrer for 32.500 kroner til sjåføren og firmaet.

– Dette ble betalt før transporten fortsatte videre, skriver Geir Thomas Finstad i Statens vegvesen i en rapport fra kontrollen.

Til sammen 183 tunge kjøretøy ble kontrollert ved Ånestad kontrollstasjon. 

Det avdekket to overlastede vogntog og ga 15 bruksforbud.

– Avrenning fra fisketransport kan forårsake glatte og sleipe veier, og kan være til fare for miljøet. Ved å stanse disse kjøretøyene, unngår vi trafikkfarlige situasjoner, skriver Finstad.

Taper kampen mot Google og Meta

Redaktørstyrte medier i Norge blør penger til Google og Facebook. – Det er for vanskelig å kjøpe annonser i norske medier, sier bransjen.

I fjor brukte norske annonsører 26,6 milliarder kroner på ulike former for reklame, utenom direkte sponsing. Mens fallet i annonseinntekter fortsatte for papiravisene, falt også annonseinntektene for nettavisene, viser data som ANFO Annonsørforeningen har fått rapportert.

– Før internett, som riktignok er noen år siden nå, endte alle annonsepengene i de nasjonale mediene, selv om mange har hatt utenlandske eiere. Facebook ble etablert i 2004 og har spesielt sammen med Google og Youtube endret denne balansen i disse årene. I dag er det slik at halvparten av dette markedet ender hos de globale tekgigantene, forklarer administrerende direktør Jan Morten Drange i ANFO til NTB.

For papiravisene, som historisk har hatt en stor andel av sine inntekter fra annonser, falt de samlede annonseinntektene med 18,4 prosent til under 1 milliard kroner for hele Norge i fjor.

Blir sårbare

Plattformene det er snakk om, er Meta, som eier Facebook, Instagram og WhatsApp, og Alphabet som eier Google og Youtube, samt Tiktok og Snapchat.

– Dette gjelder både i Norge og globalt. Både Meta og Alphabet har den siste tiden vært ute med ny rekordomsetning når tallene for første kvartal har blitt presentert. Veksten fortsetter tross negative hendelser og bøter. De tradisjonelle mediene har over tid tapt stort til de globale gigantene, sier Drange videre.

Lørdag ble den internasjonale dagen for pressefrihet markert. Tradisjonelt har oppmerksomheten blitt rettet mot land og regimer hvor medier blir undertrykt og ikke kan skrive fritt uten frykt for reaksjoner fra makthavere.

I det siste har derimot også medieverdenen blitt rystet av hendelser som at Amazon-milliardær Jeff Bezos satte klare begrensninger på hva som kunne uttrykkes på meningsplass i Washington Post, som han er eier av.

– Svikt i annonseinntekter er en viktig del av de økonomiske utfordringene som mediene verden over møter, og det gjør frie medier sårbare for oligarker, offentlige myndigheter og andre som ønsker å kontrollere dem, sier assisterende generalsekretær Solveig Husøy i Norsk Redaktørforening.

Lettere å kjøpe

Jan Morten Drange sier at norske annonsører gjerne vil bruke norske redaktørstyrte medier som plattform for sine annonser. Og mange velger bort disse arenaene på grunn av tvil rundt personvern og hensynet til merkevaren. Men at mange likevel ender med å bruke annonsepengene sine der og bidrar til deres ekstreme vekst, har noen enkle grunner, sier han til NTB.

– De norske redaktørstyrte mediene taper ikke fordi de ikke er effektive eller gode nok. De taper fordi mange opplever det som vanskelig å kjøpe i forhold til de globale konkurrentene, sier Drange.

– De er rett og slett veldig enkle å kjøpe. Summen av millioner av småannonsører som betjener seg selv, har gitt disse gigantene uavbrutt vekst. Vi mener at om de norske redaktørstyrte mediene hadde samarbeidet om annonsesalget og hatt tilsvarende kjøpsløsninger, kunne man konkurrert med plattformene, sier Drange.

Må gjøre det enklere

Blant Annonsørforeningens medlemmer er diskuteres helsetilstanden til norske medier. Drange sier de største annonsørene også er svært bevisste sine investeringer, og flere har trukket seg ut fra en eller flere av de globale gigantene.

– Når det er sagt, synes jeg at mediene nå i økende grad skylder denne utviklingen på annonsørene. Det synes jeg er feil. Jeg synes mange medier langt tidligere burde utfordret de globale gigantene. På mange måter har de gjort seg avhengige av dem. Resultatet er det ingen andre enn de globale gigantene som jubler for, sier Drange.

Han sier norske annonsører er mer enn klare for å vende tilbake til norske redaktørstyrte medier.

– Men gjør det enklere for oss når vi skal kjøpe, sier Drange.

Etterlyser politisk vilje

Norge ligger på førsteplass over rangeringen av pressefriheten i verden, men Solveig Husøy sier medieøkonomien er under press også i Norge. Dette kan påvirke kvaliteten på den journalistikken som blir laget.

– Det er åpenbart at svakere medieøkonomi også påvirker mulighetene redaksjonelt. I årene framover blir det avgjørende både at mediene lykkes med innovasjon og utvikle forretningsmodellene, og at det er politisk vilje til å opprettholde det mediemangfoldet vi har, sier Husøy.

Ny bompengerekord – Frp vil fjerne bomstasjonene

Nordmenn betaler mer i bompenger enn noen gang før, med en rekord på 15,5 milliarder kroner.

Dette skriver NRK.

Med ny rekord på bompenger i 2024, vil Frp nå fjerne bomstasjonene – igjen. Rekorden var på 15,5 milliarder kroner.

– Det er ikke akseptabelt. Det er viktig at vi bygger veg, og ingen bygde mer veg enn det Fremskrittspartiet gjorde da vi satt i regjering, men samtidig kjempet vi mot bompenger ved hver eneste anledning, sier Per-Willy Amundsen (Frp) til NRK.

De går til valg for å «avvikle dagens bompengefinansiering samt gå imot forslag om innføring av elektronisk veiprising».

Frp politikeren mener bompenger er en unødvendig belastning av folks lommebok, og et direkte angrep på personøkonomien til folk flest.

I Norge har vi 368 bomstasjoner.

Statssekretær i samferdselsdepartementet, Tom Kalsås (Ap) forteller til NRK at regjeringen ønsker å holde bompengeinnkrevingen på så lavt nivå de kan.

– Nå har det sammenheng med at det òg pågår en enorm utbygging. Det er mange store prosjekter som nå blir realisert, og det betyr at det blir krevd inn mer bompenger, sier han til avisen.

Fotballfest for barn i Elverum

Lørdag kickstartet fotballsesongen for alvor for de yngste barna da FRAM-turneringen i fotball ble arrangert pi Elverum.

Totalt 58 lag deltok i turneringen, som arrangeres for gutter og jenter i alder sju til 11 år.

Totalt ble det spilt 86 kamper i løpet av drøye tre timer på Elverum stadion og Schjeibanen.

Arrangørklubben Elverum stilte totalt med 47 lag.

Naboklubben Hernes deltok med seks lag fordelt på alle aldersklasser.

Flisa stilte med to lag i gutter 11-klassen, mens Jømna/Heradsbygd stilte med to guttelag i 7-årsklassen.

I tillegg deltok ett lag fra Trysil FK i 10-årsklassen.