Prisen for å kutte i drivstoffavgiftene tilsvarer flere omstridte forslag i Stortinget. – Dette handler ikke om å bruke penger, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.
Prisen for å kutte avgiftene på diesel og bensin i et halvt år koster like mye som nasjonalt månedskort, tannhelsereform eller gratis barnehage. Det kunne finansiert underskuddet i frie midler til kommunene eller sørget for innføring av billigere tannhelsetjeneste. Matmomsen kunne også vært halvert til samme kostnaden.
– Dette er et idiotisk vedtak – forhastet og idiotisk, sier SVs nestleder Lars Haltbrekken til NTB om måten avgiftskuttet blir innført på.
Vedtaket i Stortinget forrige torsdag fikk en sjeldent rask behandling. Etter noen intense døgn med diskusjoner og uenighet stemte et flertall av Fremskrittspartiet, Høyre, KrF og Senterpartiet for et midlertidig kutt på 4,41 kroner på avgiftene i drivstoff.
Tilbake satt kritiske motstandere og Arbeiderpartiregjeringen, som allerede onsdag denne uka måtte sette vedtaket ut i livet.
6,7 milliarder
Finansdepartementet har anslått at alle forslagene totalt vil koste 6,7 milliarder kroner.
– Vi må komme tilbake til helheten i det reviderte nasjonalbudsjettet. Vi må gjøre dette ansvarlig, fordi vi ikke må gjøre vondt verre, sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) da han møtte mediene i påskeuken.
Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup avviser at vedtaket er uforsvarlig pengebruk, og mener kritikerne sammenligner epler og appelsiner.
– Det er stor forskjell på midlertidige tiltak og permanente økninger i offentlige utgifter. Det siste bidrar til å legge press på renten og økonomien på en helt annen måte enn det første. Vedtakene som ble gjort før påske, kan derfor ikke sammenlignes med store velferdsreformer som skal betales hvert eneste år, sier Astrup til NTB.
Folk får beholde mer selv
Frp-leder Sylvi Listhaug avviser at vedtaket handler om å bruke penger.
– Dette handler ikke om å bruke penger, men å la være å ta inn så mange avgiftskroner fra folk og bedrifter, slik at de kan beholde litt mer av sine egne penger, sier hun til NTB.
Allerede samme dag som kuttene ble innført, kunne Frp-lederen fylle bensinanken for 17,79 per liter.
– Jeg forventer at alle stasjoner sørger for at avgiftskuttet kommer kundene til gode, sier hun.
På linje med andre tiltak
Avgiftskuttet på drivstoff er ment å være midlertidig, fram til 1. september. Prisen på 6,7 milliarder er likevel på linje med flere andre forslag som de ulike partiene på Stortinget også har foreslått. Noen av de mest omtalte er:
- Gratis barnehage for alle: 6,5 milliarder kroner (SV).
- Tannhelsereform – delvis innføring av rimeligere tannhelse for alle: 6–7 milliarder (R).
- Nasjonalt månedskort på kollektivtransport til 499 kroner: 6,85 milliarder (MDG).
- Økning i kommunenes frie inntekter: 6,8 milliarder (Ap og SV).
- Halvert matmoms: 6,5-7 milliarder (Frp).
Helt nødvendig
At Senterpartiet gikk over og stemte sammen med de borgerlige partiene og dermed sikret flertall for avgiftskuttet, har sådd usikkerhet om det framtidige samarbeidet med regjeringen.
Trygve Slagsvold Vedum har derimot vært klart på at avgiftskuttet er nødvendig for både folk og næringsdrivende i en situasjon da helt nødvendig drivstoff plutselig er blitt mye dyrere på grunn av krigen i Iran og det stengte Hormuzstredet.
– Vi mener det var helt nødvendig å gjøre grep for å redusere transportkostnadene til folk og næringsliv. Det er svært viktig at hele vedtaket blir gjennomført slik at anleggsbransjen og øvrig næringsliv får full nytte av kuttet, sier Vedum.
Han sikter til at brukerne av diesel og anleggsdiesel foreløpig bare er kuttet med 2,85 kroner i påvente av juridiske avklaringer opp mot Esa og EU.
Ingen kontroll
Kort etter at prisreduksjonen var satt i verk onsdag, kom de første meldingene om at prisene ikke så ut til å ha blitt satt ned like mye som Stortinget hadde bestemt. Dette reagerte flere av stortingspolitikerne kraftig på, blant annet Lars Haltbrekken i SV.
SV var uenige med dem som ville ha kutt i avgiftene, men fremmet et forslag om å sikre kontroll for at avgiftskuttet faktisk skulle komme forbrukerne til gode, og ikke bli absorbert av bensinstasjonskjedene. Bare Venstre og Rødt støttet forslaget.
– Verken H, Frp, Sp eller KrF ville ha noen kontroll med pengene. Venstre var de eneste som stemte med SV. De andre bør skjemmes over at de har sendt masse penger rett til bensinstasjonene, sier Haltbrekken.
I Rødt ser imidlertid Mímir Kristjánsson litt annerledes på det. Han sier partiet gjerne ser at det blir innført en slags norgespris også for bensin og diesel, men at Rødt gjerne vil gjøre noe for de aller fattigste i samfunnet som uansett nesten ikke har råd til å kjøre bil.
– Ned i søla
– Det er ingen grunn til å sette gode tiltak opp mot hverandre på den måten. Staten tjener jo en god del på økte priser på bensin også, og ikke minst på økte oljepriser. Så at de pengene skal brukes til å verne befolkningen mot økte priser er bare logisk, sier Kristjánsson.
MDG mener kutt i avgiftene er feil vei å gå. Finanspolitisk talsperson Ingrid Liland gjentar fra partiets alternative budsjett den utypiske modellen om at miljøavgifter som kreves inn, skal deles ut igjen til dem som forurenser minst.
– Beslutningen er uansvarlig, lite målrettet og i tillegg drar den norsk klimapolitikk ned i søla. Disse pengene kunne blitt brukt på å dele ut til alle, ikke bare dem som kjører bil. Det hadde hjulpet alle som sliter, sier Liland til NTB.