Regjeringen har i dag vedtatt vern av 32 skogområder.
Med dette vedtaket er det i alt vernet 1007 områder ved frivillig skogvern siden samarbeidet startet i 2003.
– Det er en stor milepæl at vi med dette vedtaket passerer tusen vernede skogområder i samarbeidet om frivillig skogvern. Jeg vil gi stor honnør til alle skogeiere som har tilbudt viktig skog til frivillig vern, og til Skogeierforbundet som tok initiativ til dette samarbeidet for snart 25 år siden, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
– Skogvern er nødvendig for å sikre det rike mangfoldet i norske skoger. I skogen finnes det 1330 truede arter og 13 truede naturtyper. Jeg er glad for at vi med dette vernevedtaket sikrer viktige levesteder for en rekke truede arter for framtiden, sier statsråd Andreas Bjelland Eriksen.
– Med dette vedtaket har denne regjeringen vernet hele 300 skogområder. Vi har hatt historisk høye bevilgninger til skogvern, med mer enn 2,3 milliarder kroner på tre år. Vi planlegger også vern av en rekke nye skogområder til høsten, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Innlandet
Ni av områdene som i dag er vernet ligger i Innlandet. To av disse er i Stor-Elvdal kommune:
Sæteråsskaret naturreservat (utvidelse) i Stor-Elvdal kommune. Utvidelsen består av eldre og litt gammal høyereliggende barskog i mosaikk med fattig myr og myrskog. Fattige skogtyper er dominerende.
Det er ganske jevn blanding av furu og gran, gjerne ispedd en del bjørk i største delen av området. I sørøst, og noen partier i nord, er det større grandominans. Et lite parti er rik gransumpskog.
I utvidelsen er det totalt 8 registrerte rødlistearter. Utvidelsen vil bidra til å øke størrelsen og bedre avgrensningen av det eksisterende verneområdet slik at det blir mer robust.
Trya naturreservat (utvidelse) i Stor-Elvdal kommune er en utvidelse av Trya naturreservat, som er en vest-øst-gående bekkekløft med høye naturverdier nær av Koppang.
Det er stort sett granskog på høy og middels bonitet i utvidelsesarealet, med høyere boniteter ned mot bunnen av bekkekløfta og middels høy bonitet opp i lisidene. Langs elva finnes det frodig høgstaude- og storbregneskog.
I skråningene er det mye småbregneskog og blåbærskog, på sørvendt side også noe lågurtskog. Stedvis inngår kalkpåvirkede sig med rik flora øst for Trybekken langs den nordvendte kløftesiden, med marisko, brudespore, dvergsnelle og fjell-lok.
Noe rasmark finnes også. Tørr furuskog finnes på utstikkende rygger og på toppen på nordsiden. Død ved har spredt forekomst i de øvre delene, og mer rikelig i de nedre delene.
Det er registrert flere fuktighetskrevende lavarter på berg og på grantrær langs elva. Mest interessant er funn av de sårbare elfenbenslav på berg, skoddelav på berg og trådragg på gran og berg.