Oslo tingrett kommer ikke til å behandle Marius Borg Høibys begjæring om løslatelse i helgen, sier forsvarer Petar Sekulic til TV 2.

– Vi ba politiet om å beramme et rettsmøte lørdag, men det ble ikke tatt til følge, sier Sekulic til TV 2.

Fredag begjærte Høibys advokater han løslatt fra varetekt i lyset av kronprinsesse Mette-Marits sykdomsutvikling. Politiet motsatte seg løslatelsen, og dermed blir det opp til Oslo tingrett å ta stilling til saken.

Høibys mor, kronprinsesse Mette-Marit, ble fredag satt på liste for lungetransplantasjon etter at sykdommen hennes har forverret seg de siste månedene.

Høiby (30) sitter for tiden i varetekt i påvente av dom i straffesaken om voldtekt, trusler og gjentatte brudd på besøksforbud. Rettssaken ble avsluttet i mars, og dommen avsies 15. juni. Høiby har nektet straffskyld for de mest alvorlige punktene.

KrF uttrykker støtte til innsamlingen som skal gå til advokathjelp til foreldre og elever for å stoppe «pride-tvang i skoler».

– Jeg synes det er et godt initiativ, fordi det bevisstgjør rundt det jeg mener er et prinsipp altfor mange glemmer i norsk skole, og det er foreldreretten, sier KrFs utdanningspolitiske talsperson Joel Ystebø til Aftenposten.

Den siste tiden har to forskjellige innsamlinger på hver sin side av debatten om pride i skolen fått mye oppmerksomhet.

– Vi har sett et frislipp

Organisasjonen Kristent Ressurssenter står bak den ene, og det er det er denne KrF stiller seg bak.

Pengene fra innsamlingen skal ifølge initiativtakerne utelukkende gå til å hjelpe foreldre med advokatbistand for å unngå «påtvunget pride-markering, pride-flagging og utilbørlig press rundt pride-aktiviteter i skoler».

– Vi har sett et frislipp av pride-markeringer i skolen. At det får en reaksjon med foreldre som går sammen, og at du får et opprør, det synes jeg bare er fint, sier Ystebø til avisen.

– Denne typen initiativ støtter jeg helhjertet.

Innsamlingen mot pride i skolen, hadde fredag ettermiddag samlet inn nærmere 1,2 millioner kroner.

Motreaksjon

Den konkurrerende innsamlingen «Behold pride i skolen», som skal gå til Fri, har på samme tidspunkt fått inn nesten 2 millioner kroner.

– Midlene vil gå til arbeid som fremmer kunnskap, inkludering og respekt for mangfold i skolen, heter det i beskrivelsen.

Tidligere i uken gikk MDG-leder Arild Hermstad inn og støttet ja til pride-innsamlingen med 1972 kroner – en sum som symboliserte året da homofili ble avkriminalisert i Norge.

– Jeg har en skeiv sønn. Derfor er dette også personlig for meg. Jeg vet hvor mye det betyr at samfunnet står bak deg, særlig når hatet blir høyere. Når voksne gjør pride til en trussel, er det unge skeive som betaler prisen. Det er de som får høre at deres liv, familier og identitet er et problem, sa han til NTB.

Fredag ettermiddag ble en bil stanset for kontroll på Hamar.

Bak rattet satt det en lokal tenåring.

– Han framsto som beruset da politiet grep inn, sier operasjonsleder Ove Stian Ovrum ved Innlandet politidistrikt.

Som følge av dette ble tenåringen anmeldt for promillekjøring.

Deretter ble førerkortet hans tatt i beslag av politiet.

– Tenåringen ble framstilt for blodprøvetaking på legevakta, sier Ovrum.

Selskapet Kramp har stanset salget av en desinfiserende spray for dyr merket Farma.

Det er fare for at sprayen inneholder krystallfiolett, et stoff som skal være kreftfremkallende. Det er forbudt å bruke stoffet på matproduserende dyr i Europa og USA.

– Dette håndteres nå på høyeste nivå i Kramp. Slike ting skal ikke skje, sier Jarle Ussvær, daglig leder i Kramp i Norge, til Nationen.

«BlueSpray Farma» er en såkalt blåspray. Blåspray er lindrende spray for dyr med desinfiserende og soppdrepende effekt. Farmas produkt har inntil nå vært solgt i hele EU og EØS-området.

Når dette tilføres åpne sår hos for eksempel griser vil det komme inn i dyrets blodbane og bli lagret i svinekjøttet som skal selges, skriver Nationen.

Under et tilsyn hos en større produsent av slaktegriser på Østlandet fant Mattilsynet flere griser som var merket med blåspray. På minst to av dyrene var det brukt direkte på åpne halesår.

Disse grisene skal ha havnet i matkjeden.

Nesten alle elsparkesyklister som havner hos Oslo skadelegevakt, bruker ikke hjelm. Regjeringen vil utrede tiltak for å få ned ulykkestallene.

Så langt i år er 383 personer behandlet ved Oslo skadelegevakt etter ulykker på elsparkesykkel. Ni av ti brukte ikke hjelm.

Av alle som leide elsparkesykkel de siste fem månedene, er det kun fire prosent som brukte hjelm, melder samferdselsdepartementet.

– Disse tallene er for høye, og vi må ta grep, uttaler samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i en pressemelding.

Han sier regjeringen har tatt initiativ til et møte med de største byene og utleieaktørene for å se på hva som kan gjøres for å få ned skadetallene.

Oslo skadelegevakt har behandlet nesten 8000 skader relatert til ulykker på elsparkesykler siden 2019. I fjor behandlet legevakten 1538 skader, som er mer enn dobbelt så mange som i 2024.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) mener økningen er bekymringsverdig.

– En allerede presset helsetjeneste kan få enda mer å gjøre i de travle sommermånedene, som igjen kan gå ut over andre pasienter som trenger helsehjelp, sier han.

Tallene for april og mai i år er fortsatt på et høyt nivå, selv om de er noe lavere enn året før.

Statens vegvesen har fått i oppdrag i å utrede flere tiltak for å få ned ulykkestallene.

Blant dem er å øke aldersgrensen fra 12 til 15 år, hjelmpåbud for alle elsparkesyklister og forbud mot salg av ulovlige elsparkesykler som går fortere enn 20 km/t.

Det finnes ikke et generelt forbud mot å selge kjøretøy som ikke er tillatt å bruke på vei.

Den neste oppdateringen om Mette-Marits helse fra kongehuset kommer først etter lungetransplantasjonen.

– Deretter vil det komme meldinger om helsetilstanden når det er hensiktsmessig, fram til Kronprinsessen blir utskrevet fra Rikshospitalet, opplyser kongehuset i en pressemelding.

Etter utskriving fra Rikshospitalet vil det komme en lengre periode med rehabilitering og opptrening, skriver de. I den perioden planlegger de ikke å komme med oppdateringer.

Fredag ble kronprinsessen satt på liste for lungetransplantasjon. Helsen hennes er blitt dårligere av sykdommen lungefibrose de siste månedene.

Fram til operasjonen kommer hun ikke til å jobbe eller delta på offisielle oppdrag som normalt, opplyste de tidligere.

Mette-Marit er blitt satt på venteliste for lungetransplantasjon. – Det er alvorlig, sier helsefaglig rådgiver i LHL Marthe Gundersen.

– Det kan ikke undervurderes hvor alvorlig denne situasjonen er. Når legene vurderer at en pasient trenger å stå på venteliste for lungetransplantasjon, betyr det at sykdommen har nådd et stadium hvor leveutsiktene er omtrent ett år uten transplantasjon, sier Marthe Gundersen, helsefaglig rådgiver i LHL.

– Samtidig er det viktig å huske at dette også er et uttrykk for håp, fordi legene vurderer at pasienten kan ha nytte av en transplantasjon, legger hun til.

Hun påpeker at en pasient må være syk nok til å trenge nye lunger, men samtidig sterk nok til å tåle en stor operasjon og livslang behandling etterpå.

Mye må klaffe

I Norge gjøres det rundt 30 lungetransplantasjoner i året. Tilgangen på egnede donorlunger er den største begrensingen. Blodtype, kroppsstørrelse og medisinske forhold må alle stemme.

– For pasientene betyr det å leve i konstant beredskap, sier Gundersen.

Rekkefølgen på ventelisten er dynamisk, forteller Olav Kåre Refvem, lungespesialist og rådgiver i LHL. I tillegg til de nevnte kriteriene gis også lungene til den pasienten som er i dårligst helsetilstand.

– De riktige personene får lungene som passer best, sier Refvem til NTB.

Bare tre personer sto på venteliste for lungetransplantasjon ved utgangen av første kvartal i år, ifølge den skandinaviske samarbeidsorganisasjonen for transplantasjon, Scandiatransplant.

– Bak hver lungetransplantasjon er det også en donor med en familie i sorg. Det gjør dette til noe av det mest alvorlige og samtidig mest meningsfulle i medisinen, sier Gundersen i LHL.

Ingen garanti

Å bli satt på venteliste er heller ikke en garanti for at man blir operert. I løpet av ventetiden kan man bli for dårlig for å opereres.

– Det forekommer at man ikke finner et passende organ i tide. Det er de som står i køen som dør underveis, opplyser Refvem.

Dersom man finner en passende donor og blir operert er man likevel ikke garantert at det vil fungere.

– Etter det vil kampen mot avstøting starte. De som får en god match vil klare seg på minst mulig medikamenter, mens andre vil slite mer, sier lungespesialisten.

Hverdagen for små og mellomstore bedrifter skal bli bedre, lover regjeringen i det de omtaler som et krafttak for regelrydding.

Flere regelverk skal forenkles samtidig, lover regjeringen i en pressemelding.

– Vi skal sørge for at bedriftene kan bruke mer tid på det som skaper verdier, og mindre på administrasjon og unødvendig rapportering. Målet er at dette i sum skal bli en kraftfull forenkling for små og mellomstore bedrifter, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Blant annet skal de se på kravene til rapportering av likestilling, mangfold og brudd på menneskerettigheter.

Næringsministeren sier kravene er viktige å stille til store bedrifter.

– Samtidig må vi vurdere om de samme kravene skal gjelde for mindre bedrifter. Målet er at de skal bruke mer tid på produksjon og mindre tid på administrasjon, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Regjeringen tar sikte på å legge fram et lovforslag i løpet av 2027.

Grepene vil føre til «rask og merkbar forenkling og effektivisering», ifølge finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Siden Miljøstiftelsen Bellona opprettet en Spleis mandag, har de samlet inn over 3 millioner kroner.

– Vi er utrolig takknemlige for all støtten vi får, både fra folk og næringsliv. Tre millioner kroner er mye penger på kort tid, uttaler daglig leder i Bellona Sveinung Rotevatn i en pressemelding.

Til sammen 3600 givere har donert penger til Bellona, opplyser miljøstiftelsen. Dermed er de 5 millioner kroner unna målet på 8 millioner kroner. Fristen er satt til mandag neste uke.

– Vi jobber intenst videre gjennom helgen for å sikre videre drift. Dette skal vi klare, om det så blir på målstreken, sier Rotevatn.

Fredag ble Norsk Tipping sine tjenester utsatt for et tredje hackerangrep denne uken.

– Nok en gang ser det ut til å være et DDoS-angrep. Telenor jobber med å stanse den fiendtlige trafikken og ser ut til å få det til, sa Roar Jødahl, senior kommunikasjonsrådgiver i Norsk Tipping, til Nettavisen fredag ettermiddag.

Etter at Telenor utførte mottiltak går nå trafikken som normalt igjen, opplyser Jødahl til NTB. Angrepet startet i 12-tiden, ifølge Jødahl.

Kunder kunne oppleve forsinkelser i tjenestene under angrepet, meldte Norsk Tipping tidligere.

Det er ikke kjent hvem som står bak.

Nettsidene ble også angrepet tirsdag og onsdag. Norsk Tipping sa tidligere denne uken at de mistenker at det er målrettede angrep.