Mens Fremskrittspartiet fosser fram på stortingsvalgmålingene, viser målingene foran lokalvalget om et år et helt annet bilde. Der er nemlig Arbeiderpartiet størst.

Det viser partibarometeret for september der velgerne er bedt om å svare på hva de ville ha stemt både hvis det var kommunevalg og stortingsvalg om disse var i morgen.

På kommunemålingen er Ap største parti med 23,4 prosent oppslutning – faktisk litt lavere enn oppslutningen på 24,3 prosent om det var stortingsvalg, skriver VG.

Også Høyre gjør det bedre i kommunene enn om dette hadde vært stortingsvalg i morgen: 21,8 prosent svarer de ville ha stemt på partiet hvis det var kommunevalg, mens oppslutningen for et stortingsvalg ville vært 16 prosent.

Om det var stortingsvalg i morgen, ville 30,4 prosent stemt Frp. Men når de samme velgerne blir spurt om partivalg i kommunevalget, synker Frps oppslutning til 20,7 prosent, men fortsatt en solid framgang fra forrige kommunevalg.

Målingen er utført av Respons Analyse for VG og Aftenposten.

Resultatene for alle partier (med endring i parentes fra forrige kommunevalg) hvis det hadde vært kommunevalg i morgen: Ap 23,4 (+1,8), Høyre 21,8 (-4,1), Frp 20,7 (+9,4), Sp 8,5 (+0,3), Rødt 5,2 (+1,7), SV 5,1 (-1,8), MDG 4,9 (-0,7), KrF 4,2 (+0,3), Venstre 4,1 (-0,9), Andre 2,2 (-7,3). Feilmarginen er mellom 1,5 og 3 prosentpoeng.

Resultatene for alle partier (med endring i parentes fra forrige måling i august) hvis det hadde vært stortingsvalg i morgen: Ap 24,3 (+1,8), Høyre 16 (-0,1), Frp 30,4 (+0,7), Sp 4,5 (-1,3), Rødt 6,4 (-1,7), SV 5,9 (+1,5), MDG 4,1 (-0,4), KrF 4,2 (+0,5), Venstre 3,6 (+0,1), Andre 0,8 (-). Feilmarginen er mellom 0,54 og 2,84 prosentpoeng.

Sjømathuset tilbakekaller Lerøy Laks Loin på 600 gram og 250 gram etter mistanke om listeria-bakterier i varene.

Tilbakekallingen gjelder produkter med siste forbruksdag 21. september og med lotnumrene 315219 og 315215, opplyser Mattilsynet.

Varene er solgt i Norgesgruppens butikker på Østlandet, deriblant Meny, Kiwi, Spar, Joker, Bunnpris og CC mat.

Forbrukere som har kjøpt produktene det gjelder, oppfordres til å kaste dem eller levere dem tilbake til butikken.

Pensjonistforbundet Ljørdalen arrangerer Allsang på Lokalet tirsdag ettermiddag.

- Bessmortrioen, Jan Lans, Sven Pettersen og Vidar Storbæk deltar. Vi synger sanger fra skolesangboka og norske og svenske godbiter fra 50-60- og 70-tallet. Alle er hjertelig velkommen, sier Ingrid Nylund, kasserer i forbundet.

Hun legger til at dette er en gratis hyggekveld for alle med allsang, litt underholdning og enkel bevertning.

Arrangementet starter klokka 17.00

Det er ordfører Harry Vinje og interpellant Gunn Marit Lindmoen enige om.

Det var helt klart da ordfører svarte på interpellasjonen fra Lindmoen i kommunestyret mandag.

– Det er grunn til å spørre hvordan et lokalt tiltak som i så stor grad ser ut til å oppfylle de nasjonale målene, likevel kan bli stående uten finansiering, sa Lindmoen i sin interpellasjon.

– Jeg deler den bekymringen. Jobben (som prosjektet het) har gitt flere en bedre hverdag. Jeg har samme ønske som interpellanten om at dette må kunne videreføres i en eller annen form, sier Våler-ordføreren.

Han opplyste til kommunestyret mandag at kommunen har søkt om mer midler til å forlenge prosjektet.

– Det får vi ikke, og vi ser nå på andre muligheter. Det gjelder lønn, andre kostnader og eventuelle inntekter. Prosjektet har uten tvil gitt flere et bedre liv. Vi skal gjøre alt vi kan for å finne en løsning, sier ordfører Harry Vinje.

«Jobben» har vært et samarbeid mellom Psykisk helse og rustjenesten i Våler, RUPS i Åsnes, Nav, Våler kommune og Våler vekst.

Målet har vært å gi mennesker som står langt utenfor arbeidsliv en hverdag preget av mening, mestring, aktivitet, faste rutiner og fellesskap.

– Når et slik tilbud forsvinner, forsvinner ikke behovet. Ikke noe å gå til kan føre til mer isolasjon og økte rusutfordringer. Det bør bekymre oss alle, sier Lindmoen.

Hun peker på at dette handler om menneskeverd.

– Forebygging er ikke bare behandling. Det handler også om et sted å høre til, mennesker rundt seg og en grunn til å stå opp om morgenen, sier Lindmoen i sin interpellasjon.

Hun mener også at det er grunn til å stille spørsmål ved samfunnsøkonomien i det hele.

– Dersom et forholdsvis enkelt lavterskeltilbud bidrar til mindre rus, bedre psykisk helse, sosial tilhørighet og kanskje på sikt en veg nærmere arbeidslivet, kan alternativet ved nedleggelse bli langt dyrere både menneskelig og økonomisk, sier Gunn Marit Lindmoen.

Ordfører Vinje er enig og lover at det skal jobbes videre for å finne en løsning, enten det blir fortsettelse eller et nytt prosjekt.

Studentene i Elverum rapporterer om færre psykiske plager enn studenter andre steder i Innlandet.

Det viser resultatene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), som ble offentliggjort tirsdag. 

Undersøkelsen gir et omfattende bilde av studentenes helse, trivsel og studiehverdag. 

For Elverums del peker resultatene i særlig positiv retning når det gjelder psykisk helse.

Elverumsstudentene er blant de mest ivrige når det gjelder trening og fysisk aktivitet.

Selv om studentene i Elverum har færre psykiske plager enn studenter ved de andre studiestedene i Innlandet, sliter de som andre studenter med bekymringer knyttet til prestasjonspress, privatøkonomi og gjeld.

Velferdssjefen i Studentsamskipnaden i Innlandet (SINN), Eva Tveit, påpeker at studentene gir uttrykk for at det er viktig med gode sosiale møteplasser og et attraktivt studentmiljø. 

– Undersøkelsen viser at mange ønsker flere rusfrie arrangementer. Det tar vi på alvor. Gode studentmiljøer skal være inkluderende og tilgjengelige for alle, og vi vil bruke denne kunnskapen i arbeidet med å videreutvikle møteplasser og aktiviteter, som bidrar til tilhørighet og trivsel, sier Tveit. 

Støtten til dronning Mette-Marit har økt betraktelig siden Epstein-kontroversene i vinter, viser en ny meningsmåling.

Målingen fra Respons Analyse er gjort på oppdrag fra Aftenposten.

47 prosent svarer at de i svært eller nokså stor grad mener Mette-Marit er skikket til å være dronning i Norge.

25 prosent svarte i svært liten eller nokså liten grad.

Svarene er hentet inn mellom 10. og 14. september i dagene etter kong Haralds gravferd.

Støtten har økt betraktelig fra forrige tilsvarende måling, som ble gjort i februar da Mette-Marits kontakt med Jeffrey Epstein var mye omtalt i mediene. Da svarte kun én av fem at de mente Mette-Marit var skikket til å bli dronning.

(©NTB)

En ny studentundersøkelse viser markant nedgang i ensomhet og psykiske plager siden 2022. Men mange har det ennå tøft i studenthverdagen.

Hvert fjerde år lanseres Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), den største i sitt slag i Norge. Rundt 54.000 studenter har deltatt i år, opplyser administrativ leder Stian Rosenberg Søvik i SHoT til NTB.

Mest oppsiktsvekkende i år er utviklingen for psykisk helse blant studenter siden undersøkelsen i 2022.

Andelen som ofte eller svært ofte savner noen å være sammen med, har falt fra 29 til 19 prosent. Andelen studenter med betydelige psykiske plager har gått ned fra 25 til 21 prosent.

SHoT-tallene favner studentenes psykiske og fysiske helse, trivsel, økonomi, ensomhet, studiehverdag og livskvalitet.

Hele 74 prosent av studentene sier nå at de opplever middels eller høyere livskvalitet. Det er det høyeste nivået som er målt siden undersøkelsen startet i 2010.

Pre-pandemi-nivå

Den nyutnevnte forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap) er glad for at noe går rett vei.

– Etter flere krevende år for studentene med pandemi og nedstengninger går utviklingen i riktig retning. Jeg har tro på at økt tilstedeværelse på campus, sosiale fellesskap og fysiske møteplasser kan være med å bidra til økt trivsel og bedre læring, sier hun i en pressemelding.

Styreleder i SHoT og direktør for SiO helse og studentliv, Trond Morten Trondsen, sier det har vært satset mye på psykisk helse og trivsel blant studenter de siste årene, men de er ikke i mål ennå. SHoT 2026 viser at mange studenter fortsatt opplever utfordringer.

Blant annet rapporterer fortsatt mange studenter om psykiske og fysiske plager, diskriminering og seksuell trakassering, og ikke minst økonomi. En av fire studenter oppgir å ha vansker med løpende utgifter.

Ulikt mellom kvinner og menn

Trondsen sier mange studenter fortsatt har behov for støtte, gode møteplasser og tilgjengelige tjenester.

Behovene varierer, ikke minst er det forskjell på menn og kvinner. Kvinner rapporterer oftere enn menn om flere typer helseplager, søvnvansker, eksamensangst og diskriminering. For kvinner er dessuten seksuell trakassering og seksuelle overgrep et alvorlig problem. Blant de spurte oppgis det at trakassering og overgrep ikke er knyttet til forelesere eller medstudenter.

Menn svarer fremdeles oftere enn kvinner at de har høy bruk av alkohol, snus og pengespill.

Generelt har rusmiddelbruk, daglig røyking og snusbruk falt siden 2022.

Seksuell helse og KI-holdning

For å få mer kunnskap om studentenes hverdag er det i år gjennomført både en tilleggsundersøkelse om seksuell helse og for første gang også spurt om bruk av og holdninger til kunstig intelligens (KI).

Hovedfunnene fra undersøkelsen om seksuell helse legges først fram 28. oktober på SHoT- og studenthelsekonferansen.

Årets tilleggsspørsmål om KI viser at hele 90 prosent av studentene hadde brukt KI-verktøy siste semester. KI brukes særlig som støtte til å forstå fagstoff, til språkvask og som supplement til undervisningen. 81 prosent mener KI gjør at de lærer mer. Likevel er 66 prosent bekymret for negative konsekvenser av å bruke KI.

Nær halvparten av studentene mener også at andre studenter bruker KI mer enn det som er akseptabelt.

(©NTB)

Fredag starter høstens handlefest på Flisa. Den går over to dager med et stort og spennende program med aktiviteter og underholdning og salg.

– Denne gangen har vi et program som setter mer lys på landbruket. Nå er man i innspurten av innhøstingen, og da håper vi at mange bønder ser mulighet for å delta med en traktorutstilling og parade lørdag. Utstillingen er i området mellom Victoria Hotell og Kiwi, forteller arrangementssjef Odd Erland Dalen.

Etter det blir det traktorparade i Kaffegata, eller traktorragging om man vil kalle det for det.

Det blir også tråtraktoraktivitet for de yngste.

– Der kan de ta med seg tråtraktorer, Ola-biler, sykler og dukkevogner for å nevne noe, sier Dalen.

Det starter altså fredag, og en severdig stund blir det da utenfor Stormarkedet. Der skal gode potetskrellere i aksjon i kvalifisering til NM senere i høst.

I Kaffegata kan man også forsyne seg med poteter og gulrøtter gitt for anledningen av Åsnes-bønder.

Der er det altså mulig å sikre seg poteter og gulrøttene til mange middager framover.

Motorsagshow med Ola Harald Løvenskiold Kveset blir det ved Stormarkedet.

Fredag kveld serveres det grønnsaksuppe utenfor Stormarkedet. Den er gratis for alle.

Fredag kveld og lørdag kveld er det så fest på Negarden 1897.

Tivoliet vil være på plass med flere apparater enn noen gang.

Vindkraft er et tema for en debatt mellom flere i et panel. Kommunevalget om ett år er også tema.

Dette er bare noe av det som foregår under høstfesten på Flisa.

Tre av fire nordmenn leser minst én avis daglig. Det er 2,7 prosentpoeng lavere enn samme tid i fjor, men lokalavisene er i fremgang.

Det viser tall fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre kvartal i år. Lokalavisene øker sin digitale dekning med 9,9 prosent.

– Norske redaktørstyrte medier når et stort flertall av befolkningen hver eneste dag. Det er positivt å se lokalavisene lykkes svært godt digitalt. Dette understreker den sterke posisjonen lokale medier har i sine markeder, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL.

Leser mest på nett

Nettavisene er mest populære, og 69 prosent av befolkningen klikker seg inn på et nyhetsnettsted daglig. 77 prosent gjør det på mobil.

21 prosent av befolkningen leser papiraviser, mens 4 prosent foretrekker e-avisen.

VG har det klart mest populære nettstedet og når 1,9 millioner nordmenn hver dag. 1,3 millioner lesere klikker seg inn på NRK, foran TV 2 med 859.000 lesere og Dagbladet med 787.000 lesere.

Nedgang for Dagbladet

Tallene viser at Dagbladet har hatt en nedgang på 450.000 lesere på fem år, skriver Kampanje.

Blant mediehusene troner Schibsteds nyhetsmedier på toppen med 2,8 millioner lesere på tvers av sine flater daglig. DIAR følger med 2,3 millioner, Amedia med 2 millioner og Aller Media med 1,5 millioner lesere.

Østlendingen eies av Amedia-konsernet.

(©NTB)

Statistisk sentralbyrå spår én renteheving i høst, med en fortsatt høy rente utover i neste år. Deretter skal den kuttes fire ganger innen utgangen av 2028.

Det kommer fram av konjunkturtendensene som SSB la fram tirsdag morgen.

– Prognosene innebærer at styringsrenten økes med ytterligere 0,25 prosentpoeng i høst. Deretter følger fire rentekutt gjennom 2027 og 2028, i takt med at inflasjonen nærmer seg målet. Styringsrenten kommer da ned til 3,5 prosent, i øvre del av intervallet på mellom 2,25 og 3,75 prosent som Norges Bank anser for å være et normalt rentenivå, står det.

Renteutsiktene endret seg med den uventet høye inflasjonen i 2026. I mai økte styringsrenten til 4,25 prosent, og SSB venter ytterligere én renteøkning.

– Prisveksten er fortsatt klart over målet på 2 prosent. Kronestyrkingen siden årsskiftet bidrar til lavere inflasjon framover, men det vil ta tid før prisveksten kommer ned. Vi regner derfor med én renteøkning til før renten kan settes ned neste år, sier Thomas von Brasch i SSB.

Økt kjøpekraft

For tredje år på rad er lønnsveksten ventet å øke, anslår SSB, som peker på en prisvekst på nær 3 prosent og samtidig et anslag om en årslønnsvekst på 4,3 prosent i år.

Høye lånerenter demper samtidig kjøpekraften, særlig for husholdninger med mye gjeld, understreker von Brasch.

– Husholdningenes kjøpekraft fortsetter å øke selv om renta forblir høy i år og neste år. Vi venter at reallønnsveksten etter hvert vil bidra til en bred oppgang i forbruket, sier von Brasch.

Fortsatt lav boligbygging

Det vil ta tid før boligbyggingen tar seg opp her i landet, ifølge SSB.

Boliginvesteringene falt med rundt 25 prosent gjennom 2023 og 2024 og har siden holdt seg på et lavt nivå.

– Svakt nyboligsalg, høye byggekostnader og fortsatt høye renter holder investeringene nede, selv om husholdningenes kjøpekraft bedres, sier von Brasch.

SSB peker samtidig på at veksten i norsk økonomi avtok fra midten av fjoråret og videre gjennom første halvår i år.

– Norsk økonomi har utviklet seg noe svakere enn vi så for oss før sommeren. Økt konsum i husholdningene og en svakt ekspansiv finanspolitikk bidrar likevel til at veksten vil ta seg opp igjen, sier von Brasch.

(©NTB)