Statsminister Jonas Gahr Støre (Arbeiderpartiet) lover at fagforeningsfradraget skal økes til 10.000 kroner hvis Ap får fortsette i regjering etter høstens valg.
Dermed kan medlemmer av fagforeninger få en skattelette på opptil 2200 kroner, hvis forslaget gjennomføres, skriver NRK.
– Det kommer til å kjennes i folks økonomi, for de blir sittende igjen med mer, sier Støre.
I april døde syv personer i trafikkulykker. Tre av disse kjørte MC. Så langt i år er 23 personer omkommet i trafikken. Det er fem færre enn på samme tid i fjor.
Dette viser Statens vegvesens foreløpige ulykkestall.
MC- sesongen startet tidlig mange steder i landet i år. I april døde to menn i 20-årene og en mann i 40-årene på MC – to i utforkjøringsulykker og en i møte med en bil.
− Tre dødsulykker på MC så tidlig på året er mange og trist, sier avdelingsdirektør for trafikksikkerhet, Guro Ranes.
− Utforkjøringsulykker blir ofte svært alvorlige. Derfor har vi utviklet et nytt skilt som advarer om de farligste svingene. Det første er satt opp i Østfold, sier hun.
Men den viktigste forebyggende jobben gjør MC-førerne selv. Mange starter sesongen nå.
− Det er tidlig på MC-sesongen, og de fleste har ikke kjørt MC på en stund. Ta det litt ekstra rolig i starten, og meld deg gjerne på et oppfriskningskurs som en god måte å starte opp igjen på, sier hun.
Gi deg selv en sikker MC-tur ved å bruke blikket smart, plassere deg klokt og tilpasse farten.
18 menn og 4 kvinner har mistet livet i trafikken så langt i år. 70 prosent av dødsfallene skjedde i møteulykker og utforkjøringer.
13 av de totalt 22 trafikkdrepte omkom i personbil. Tre omkom på motorsykkel, to døde i varebil, to på ATV eller traktor og to i tungbil, mens en var fotgjenger.
Nordland og Finnmark står fortsatt uten dødsulykker i år. Innlandet topper statistikken med 4 trafikkdrepte, og i Møre og Romsdal og Akershus har 3 mistet livet i trafikken.
I hvert av fylkene Østfold, Buskerud, Vestfold, Agder, Vestland, Trøndelag og Troms har én omkommet så langt i år, mens Oslo, Telemark og Rogaland har to omkomne i hvert fylke.
NITO og Akademikerne har kommet til enighet med KS i lønnsoppgjøret.
– Vi er fornøyde med et resultat som gjør at våre medlemmer får reallønnsvekst, sier Gro Gaarder, leder av NITO Kommune.
Klokken 21 onsdag 30. april kom NITO og Akademikerne til enighet med KS i årets mellomoppgjør.
Den totale kostnadsrammen for lønnsoppgjøret ligger på 4,4 prosent, det samme som frontfagets anslag.
– Innenfor en stram økonomisk ramme har vi fått gjennomslag for å løfte en del av våre grupper i skoleverket litt mer enn andre grupper. Det er vi glade for, og vi håper det er en start på å gi våre medlemmer som underviser en bedret lønnsutvikling, slik NITO har satt som mål, sier Knut Aarbakke, forhandlingssjef i NITO.
De fleste av NITOs medlemmer i KS får sin lønn forhandlet i lokale forhandlinger i den enkelte kommune. Resultatet fra de sentrale forhandlingene det ble enighet om nå i kveld gjelder dermed ikke for dem.
– Det har vært vanskelige forhandlinger, men gitt økonomien i kommunesektoren, var dette et tilbud vi kunne akseptere, sier Tonje Leborg, leder for Akademikerne kommune.
NITO og Akademikerne jobber fremover mot hovedoppgjøret neste år, for at alle medlemmer skal få sin lønn forhandlet i lokale forhandlinger. Også lærerne.
– Kompetanse må lønne seg, også i skolen. Da må lærere også kunne forhandle lønn lokalt og kollektivt hvert år, sier Gro Gaarder.
Fastleger med høyest inntekt sykmelder og henviser oftere enn andre, viser en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI). Nå foreslår FHI fast lønn fremfor betaling per konsultasjon.
– Samfunnet har mye å tjene på at fastlegene litt oftere sier nei, sier FHI-forsker Arnstein Mykletun til Bergens Tidende.
Rapporten viser at næringsdrivende fastleger med høy takstinntekt sykmelder mer og skriver ut mer antibiotika og vanedannende medisiner enn kolleger på fast lønn.
Mykletun foreslår å endre takstsystemet og innføre fastlønn for flere leger. En slik overgang kan koste opptil 8 milliarder kroner årlig, ifølge Oslo Economics. FHI mener imidlertid at de samfunnsøkonomiske gevinstene kan bli langt større.
(©NTB)
YS, Unio og Akademikerne er kommet til enighet med staten i årets lønnsoppgjør. LO har imidlertid brutt forhandlingene og raser mot staten.
– Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke var i nærheten av å gi en rettferdig fordeling av tilgjengelige lønnsmidler. Det siste tilbudet var en ren provokasjon, og det var umulig å akseptere, sier leder Elisabeth Steen i LO Stat.
Nå er det opp til Riksmekleren å hindre streik. Det mener Steen er statens skyld.
– Vi mener vi viste vilje til å finne fram til en løsning i forhandlinger, men at motparten ikke gjorde det samme. De ville åpenbart til Riksmekleren også i år. Og da får vi ta turen dit, sier hun.
Partene skal møtes hos Riksmekleren 6. mai. Fristen for meklingen går ut ved midnatt 27. mai.
Akademikerne, YS og Unio er på den andre siden alle blitt enige med staten om en ramme på 4,4 prosent.
– Vi har fått et oppgjør som er bra for våre medlemmer, sier leder Jens B. Jahren i YS Stat.
– Det har vært reelle, konstruktive lønnsforhandlinger, og det er positivt. Vi gikk til forhandlingene med krav om reallønnsvekst og alt fordelt lokalt, og disse kravene fikk vi gjennomslag for, sier Steinar A. Sæther, som leder Unio Stat.
Unio påpeker at prisveksten for 2025 er beregnet til 2,7 prosent. Årets oppgjør på 4,4 prosent ligger dermed an til å gi reallønnsvekst.
– Vi er fornøyde med at den økonomiske rammen gir rom for reallønnsvekst. Nå er det de lokale partene som i fellesskap skal forhandle om fordelingen av lønnsmidlene, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne Stat.
Også staten er fornøyd med løsningen.
– Dette er et mellomoppgjør der vi bare forhandler om økonomi. Det er positivt at vi nå har kommet fram til en forhandlingsløsning innenfor rammen av frontfaget som vil bidra til en mer samlet lønnsdannelse i staten, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.
LO og YS bryter forhandlingene med KS om lønnsoppgjøret for kommuneansatte. Unio og Akademikerne kom til enighet med KS om en ramme på 4,4 prosent.
– Vi er skuffet over at vi ikke greide å nå fram til enighet. Vårt krav var at hele laget av ansatte skal få økt kjøpekraft, og at de med minst må få mest. Dette var det ikke mulig å få til i forhandlingene med KS, sier Mette Nord, som er leder av Fagforbundet og LO kommune.
KS organiserer kommunene og fylkeskommunene, og har forhandlet med LO Kommune, Unio, YS kommune og Akademikerne om årets lønnsoppgjør siden 24. april.
I år er det mellomoppgjør hvor det kun forhandles om lønn.
Forhandlingsfristen var ved midnatt natt til onsdag.
– KS ble onsdag kveld enige med Unio og Akademikerne om en løsning i tariffoppgjøret i kommunesektoren, mens LO og YS brøt forhandlingene, opplyser KS.
Resultatet med Unio og Akademikerne har ifølge KS en ramme på 4,4 prosent årslønnsvekst, altså likt med det LO og NHO ble enige om i frontfaget.
– I en svært urolig verden, og den mest krevende økonomiske situasjonen for kommunesektoren på mange år, er vi glad for at det ble en forhandlingsløsning innenfor frontfagsrammen med to av partene, sier arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø.
Unio representerer 14 fagforbund, inkludert Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet.
– Vi mener dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i en tid med stram kommuneøkonomi. Etter flere år med reallønnsnedgang, ligger det nå an til en reallønnsøkning for våre medlemmer i kommunesektoren for andre år på rad. Det er bra, og svært viktig, sier Geir Røsvoll, som har ledet forhandlingsutvalget i Unio Kommune.
Akademikerne representerer 16 fagforbund, inkludert Lektorlaget.
– Det har vært vanskelige forhandlinger, men gitt økonomien i kommunesektoren, var dette et tilbud vi kunne akseptere, sier leder Tonje Leborg i Akademikerne Kommune.
Oppgjøret med LO Kommune og YS Kommune går nå til mekling hos Riksmekleren.
Blir de ikke enige der, ligger det an til streik blant LO Kommunes 190.000 medlemmer og YS-medlemmene.
– Vi håper å komme fram til et resultat under meklingen som øker medlemmenes kjøpekraft. Dersom vi ikke kommer i mål, vil vi ta i bruk det kraftigste virkemiddelet vi har. Da blir det streik, sier Nord.
Hun sier at kommuneansatte opplever økte krav og press i sin arbeidshverdag.
– Derfor har vi vært tydelig i vårt krav om at de også skal sikres økt kjøpekraft i årets oppgjør, sier Nord.
LO kommune er den største forhandlingssammenslutningen i KS-området, og består av Fagforbundet, FO, EL og IT Forbundet, Creo, Skolenes landsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund.
Leder for YS Kommune og forbundsleder i Delta, Trond Ellefsen. sier at tilbudet fra KS ikke var godt nok.
– Avstanden mellom partene var for stor til å fortsette, sier han.
Han sier det var umulig å akseptere det KS la på bordet.
– Matvareprisene stiger, renta er fortsatt høy, og det er tøffe tider for mange. Vi må ha solide tillegg og reallønnsvekst, understreker han.
YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet, Parat og Yrkestrafikkforbundet.
Det blir kongelig besøk i skogen!
13. mai kommer kronprins Haakon for å se og lære om skogen i Innlandet.
– Kronprins Haakon har opp gjennom årene vist et sterkt engasjement for skog og utmark, skriver Statsforvalteren i Innlandet.
De gikk ut med nyheten onsdag.
Innlandet er Norges største skogfylke, og kronprins Haakon skal besøke skogene i Våler og Åsnes.
Kronprinsens besøk består av en rundreise hvor han får et innblikk i hele verdikjeden fra forvaltningen av skogen til tømmerstokken, samt oppleve skogen som levested for mange arter og som et populært rekreasjonsområde.
Dagen starter i Sæbuseter skog klokken 11.00 hvor Kronprinsen møter skogbrukselever fra Solør videregående skole.
Her får Kronprinsen mulighet til å prøve seg på ungskogpleie og teste ryddesagen.
Turen går videre til Sigridbrenna naturreservat hvor Kronprinsen får se fredede arter og livsmiljø.
Kronprinsens besøk avsluttes med en omvisning ved Forestia, som er Norges største produsent av sponplater.
Frode Alfheim og Are Tomasgard peker seg nå ut som aktuelle til å bli nye LO-ledere etter at Jørn Eggum trakk seg som kandidat.
– Når Jørn Eggum trekker seg, tenker jeg at Frode Alfheim er en god kandidat, sier El og IT-forbundets leder Geir Ove Kulseth til NRK.
LOs tredje største forbund, Handel og Kontor, peker også på Alfheim som LO-leder, får NTB opplyst fra sentrale kilder i HK.
Alfheim er leder i Forbundet Styrke og forløperen Industri Energi.
Fram til onsdag formiddag var Jørn Eggum eneste kandidat til å bli ny LO-leder på kongressen i neste uke.
Men så trakk han seg, og nå er plutselig mye i spill.
– Det har vært så åpenbart i langt tid at det skulle bli Jørn Eggum. Når det nå ikke blir ham, så er kortene på en måte delt ut på nytt, sier politisk kommentator Kjell Werner i Dagsavisen og FriFagbevegelse til NTB.
Werner er blant dem som kjenner LO og arbeidsbevegelsen best gjennom et langt liv i den politiske journalistikken.
Valgkomiteen i LO har nå én uke på seg til å finne en ny kandidat.
Foruten Alfheim, ble dagens nestleder i Fellesforbundet, Kine Asper Vistnes, trukket fram som en mulig kandidat til å ta over da Eggum trakk seg.
Men hun har gjort det klart at hun ikke stiller.
Dagens LO-leder Peggy Hessen Følsvik har også sagt at det er uaktuelt å ta en ny periode.
En annen kandidat som er blitt trukket fram er Are Tomasgård. Har sittet tre perioder i LO-ledelsen, og er av eget forbund spilt inn som nestlederkandidat.
Men han kommer fra samme forbund som Alfheim.
– Tomasgard kan steppe inn og gjøre nesten hva som helst. Men han ryker ut hvis Styrke lanserer Alfheim, poengterer Werner.
NTB har prøvd å kontakte Tomasgard og Alfheim. I en SMS skriver Tomasgaard at han ikke har noen kommentar til saken.
– Det er valgkomiteen som er rett adresse nå, skriver han.
Mette Nord, leder av LOs valgkomité, sier at komiteen tar til etterretning at Jørn Eggum har trukket sitt kandidatur som LO-leder.
– Nå fortsetter valgkomiteen sitt arbeid med å finne en samlende og god innstilling på ny LO-ledelse å legge fram til LO-kongressen. Utover dette har jeg ingen flere kommentarer til valgkomiteens arbeid, sier hun.
Trakk seg etter avsløring
Jørn Eggum trakk seg som kandidat etter at TV 2 mandag avslørte at han hadde hatt et intimt forhold til Merethe Solberg, som var tillitsvalgt i Fellesforbundet.
Solberg anklaget Eggum for å ha opptrådt uryddig overfor henne da hennes sluttavtale i forbundet skulle behandles noen år etter at forholdet hadde tatt slutt.
Saken førte til reaksjoner innad i LO.
Forfatter og ekspert på Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen Hans Olav Lahlum kaller det naturlig at Eggums liv blir lagt under lupen i forbindelse med at han var kandidat til vervet som toppleder i LO.
– Nå ligger ballen hos valgkomiteen, sier Lahlum.
– Spørsmålet er også om valgkomiteen var forberedt på at dette kunne skje. Det kan alltid skje at den innstilte toppkandidaten ikke kan stille. Har valgkomiteen hatt en plan B?, undrer Lahlum.
Forfatteren viser til at det innen arbeiderbevegelsen er en sterk tradisjon for å la hensynet til bevegelsen gå foran egen person.
Hans analyse av saken rundt Jørn Eggum er at det var først da spørsmål om inhabilitet og økonomi kom inn i relasjonen med Solberg at det ble for krevende å stå i.
– Det er en tradisjon i norsk politikk og samfunnsliv for å være ganske liberale i spørsmål knyttet til seksuelle forhold mellom voksne mennesker. Toleransen blir raskt mye mindre hvis det også er innslag av organisatorisk uryddighet og dårlig dømmekraft knyttet til økonomiske forhold.
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 62,4 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,052 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 3,8 øre lavere enn onsdag og 34,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 2,14 kroner per kWh og snittprisen var 1,88 kroner.
Maksprisen torsdag på 1,052 kroner per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 17,7 øre lavere enn onsdag og 49,5 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,53 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,052 kroner, dekkes 27,2 øre.
Minsteprisen blir på 28,5 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
Vannmagasinene i Norge hadde en fyllingsgrad på 47,5 prosent forrige uke, altså uke 17. Fyllingsgraden er da ned 0,7 prosentpoeng fra uke 16.
Det viser den ukentlige magasinstatistikken fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Den samlede graden er høyere enn normalen for samme periode de siste 20 årene, som er et nivå på 31,2 prosent. Det er magasinene i Øst-, Midt-, Nord- og Vest-Norge som trekker opp.
I Øst-, Midt-, Nord- og Vest-Norge ble det satt ny rekord da fyllingsgraden nådde sitt høyeste nivå på denne tiden av året de siste 20 årene. For magasinene i Øst-Norge lå nivået på 33,14 prosent, opp 2,6 prosentpoeng fra uken før. I Midt-Norge lå nivået på 49,19 prosent, ned 1,4 prosentpoeng fra uken før. I Nord-Norge lå nivået på 62,8 prosent, ned 1,3 prosentpoeng fra uken før. I Vest-Norge lå nivået på 29,74 prosent, ned 0,6 prosentpoeng fra uken før.
I Sørvest-Norge lå fyllingsgraden over det som er normalen for denne tiden av året. Der lå nivået på 49,5 prosent, ned 0,9 prosentpoeng fra uken før.