Tusenlappene flagret på riksveg 3

Utrykningspolitiet hadde fartskontroll på riksveg 3 torsdag kveld.

Oppdragsleder Terese Hoff Bylterud ved Innlandet politidistrikt opplyser at kontrollen ble gjennomført i 80-sonen ved Ådalsbruk i Løten.

I løpet av kontrollen ble 19 sjåfører stanset for å ha kjørt for fort.

Samtlige ble ilagt forenklede forelegg.

– Høyeste hastighet ble målt til 110 km/t, sier Bylterud.

Sistnevnte sjåfør måtte alene ut med 13.050 kroner.

Fem for fort i 80-sonen

Utrykningspolitiet hadde torsdag kveld kontroll på E16 i Kongsvinger.

Det endte med fem forenklede forelegg for fart og to for bruk av mobiltelefon.

Høyeste hastighet ble målt til 112 km/t i 80-sonen, opplyser oppdragsleder Terese Hoff Bylterud.

Stenger planovergangen i Alvdal

Det blir arbeid på jernbanesporet i Alvdal de kommende dagene.

Bane Nor skifter masse, skinner og sviller og legger nytt dekke i planovergangen på Alvdal.

Det skjer i perioden fra 13. til 16. juni.

– Natt til den 14. og 15. vil det være arbeider i tidsrommet 22-06, opplyser Alvdal kommune på nettsiden sin.

– Dette vil medføre noe støy, og Bane Nor beklager de ulempene dette medfører, står det på nettsiden til kommunen.

Det vil også være arbeid på dagtid 14. og 15. juni, nærmere bestemt mellom klokka 07 og 15.

SJ Nord har togtrafikken på Rørosbanen. De opplyser at som følge av Bane Nors arbeid er alle togavganger innstilt og erstattes med buss.

– Bussene legges opp til å kjøre til og fra Hamar til samme tid som toget, skriver SJ.

De oppfordrer folk til å sjekke reiseplanleggeren Entur for mer informasjon.

Arbeidet på planovergangen får også konsekvenser for lokaltrafikken i Alvdal.

– Planovergangen blir helt stengt både for gående og kjørende fra fredag den 13. klokken 20.00 til mandag den 16. klokken 12.00. Det vil bli skiltet omkjøring. Gående oppfordres til å bruke undergangen ved Kvennbekken, mens kjørende må belage seg på å kjøre om enten Brannvålsveien eller om kulverten ved Synnøve Finden. Banenor beklager ulempen dette medfører, opplyser Bane Nor overfor Arbeidets Rett.

Norske nettsider som slutter med .no er tryggest i verden

Står det .no i slutten av en lenke, er det ganske sikkert å åpne den nettsiden.

Norske domener som slutter på .no, er det tryggeste i verden, ifølge organisasjonen DNS Research Federation.

Deretter regnes de danske nettsidene .de og ungarske nettsidene .hu for å være de sikreste i verden. De minst sikre nettsidene slutter på cc, .vip og .top .

De fleste av oss har nok mottatt meldinger, enten via sms eller epost, der de blir oppfordret til å klikke på en mystisk lang og rar lenke. Målet er at du skal trykke, deretter tro at du er på en seriøs side og kanskje dele sensitiv informasjon.

– Det er ikke alltid lett å vite hvilke lenker og nettsider om er trygge, og hva man bør holde seg unna, sier avdelingsdirektør Kamilla Sharma i Nkom i en pressemelding. Hun oppfordrer folk til å gå direkte til den offisielle nettsiden og ikke klikke direkte på en lenke.

Nok en dødsulykke på motorsykkel – 21-åring mistet livet

En 21 år gammel mann fra Romerike døde på sykehus etter en trafikkulykke ved Kløfta på Romerike tirsdag kveld.

Motorsyklisten ble fløyet til sykehus med det som ble omtalt som alvorlige skader.

Torsdag bekrefter politiet at han senere døde av skadene.

– Jeg kan bekrefte at føreren, en 21 år gammel mann, døde på sykehus onsdag kveld, sier politiadvokat Tommy Austad i Øst politidistrikt til Romerikes Blad.

Mannens pårørende er varslet.

Ulykkesgruppa til Statens vegvesen ble varslet, og ulykken etterforskes av politiet. Ingen så det som skjedde.

Det har vært mange MC-ulykker så langt i år. Bare i mai omkom fire motorsykkelførere.

Skuespiller, dikttolker og gjøgler Jon Eikemo er død

Den prisbelønte og folkekjære skuespilleren Jon Eikemo er død, 85 år gammel.

Det bekrefter hans eldste datter, Marie Eikemo (38), overfor VG.

Eikemo døde av hjertestans på Cathinka Guldberg-senteret i Oslo, opplyser Ole Waage i Nama Management & Events til NTB.

– Familien ber om ro i sorgen, skriver han i en epost.

Eikemo hadde en nesten 60 år lang og mangslungen skuespillerkarriere bak seg. Han mestret mer enn 80 hovedroller, fra Peer Gynt til Jeppe på Bjerget, på teaterscenen og på filmlerretet. Mange ganger trollbandt han publikum helt alene. Som klovnen ofte ustyrtelig morsom, men med melankolien i bunnen.

Han debuterte på Riksteatret i 1961. Senere jobbet han blant annet ved Oslo Nye Teater (1975–78), Den Nationale Scene (1972–75) og Nationaltheatret (1968–72), ifølge Store norske leksikon Han var også innom Fjernsynsteatret og Riksteatret.

Nynorsk-kunstneren

Men det var ved Det Norske Teatret han virkelig fant sitt hjem. Der begynte han i 1978. Han var prisbelønt for sine nynorsktolkninger, ikke minst av dikteren Jakob Sande.

Men i sine senere år ga han seg også i kast med riksmålets store dikter, Herman Wildenvey. Komponist Morten Bjørgan fra Stavern skrev noen melodier i 2009. Flere kjente komponister og musikere ble invitert med på å tonesette flere dikt, blant dem Ketil Bjørnstad, Sven Erik Vaksdal, Stein Bull-Hansen og Paolo Vinaccia.

Resultatet ble albumet «Herman Wildenvey – en dikter i sitt rike».

– Herman Wildenvey var en stor ordkunstner, og jeg er stolt av å kunne få bringe hans store kunstneriske arv videre. Jeg håper albumet åpner døren for nye lesere inn til Wildenveys diktning, sa Eikemo den gang til NTB.

– Verdens frekkeste melankoliker

Samme år kom samtalebiografien «Jon Eikemo. Pokker til kar!» i forbindelse med Eikemos 70-årsdag av Dag og tid-journalisten Ottar Fyllingsnes.

Han fortalte om suksess og motgang på scenekant og i privatliv. Men han var forsiktig med å kalle seg kunstner:

– Kunst er når du står på scenen og opplever at alle regler om hva du skal gjøre eller ikke gjøre, er opphevet. Kunst blir det når du kan gjøre akkurat det du vil, og du opplever at du løfter det hele opp til noe virkelig ekte.

Han er blitt kalt «verdens frekkeste melankoliker», og har vært frodig Brecht-tolker, Jeppe på Berget og den sprudlende gjøgleren i utallige folkekomedier. Samlaget skrev i forbindelse med utgivelsen:

– Det er ikke mange norske skuespillere som både har havnet på glattcelle, spilt sammen med Hugh Grant og fått Norsk kulturråds ærespris.

Selv feiret Eikemo 70 år med å sette opp Sivle-forestillingen «Ikkje lenger enn min kjærleik rekk»

– Allsidig karakterkunstner

– Med Jon Eikemos bortgang har vi mistet en markant skuespiller og en svært så allsidig karakterkunstner. Som få andre scenekunstnere mestret han hele spekteret av roller som skulle gis liv på scenen, skriver kommentator Harald Stanghelle i Aftenposten.

– Fra buskis og revy til det dypt tragiske hvor livsalvoret lå både på og mellom linjene. (...) Men han stoppet ikke der. For Jon Eikemo akslet programlederrollen i NRK, var medlem i Norsk språkråd og engasjerte seg i Utkant-Norges kamp mot alle former for sentralisering. I Jon Eikemos verd var småbruker et hedersnavn og EU et skjellsord, skriver Stanghelle.

Stort flertall stemte for generell bevæpning for norsk politi

Et flertall på Stortinget har vedtatt at norsk politi skal bære skytevåpen. – Et dramatisk skifte for rettsstaten, mener Venstre, som stemte imot.

Mot stemmene fra SV, Rødt, MDG og Venstre gikk flertallet i Stortinget inn torsdag for at norsk politi skal være bevæpnet med skytevåpen til daglig.

Det markerer slutten for det som har vært langvarig politisk debatt rundt bevæpning av norsk politi.

– I dag krysser vi en terskel, som representerer et dramatisk skifte for rettsstaten vår. Med generell bevæpning mister politiet sitt sivile preg. Dette er et prinsipp som har vært en bærebjelke i norsk politi, sier justispolitisk talsperson Ingvild Wetrhus Thorsvik i Venstre.

Hun kaller utviklingen et kappløp mot bunnen i justispolitikken.

Frp: Jobbet knallhardt

Fremskrittspartiet har i mange år kjempet for å bevæpne politiet. Etter avstemmingen var partiets medlem i justiskomiteen, Tor André Johnsen, lettet og glad og kaller gjennomslaget for historisk.

– Ingen hadde vel trodd at Frp skulle klare å sikre politiet generell bevæpning mens vi satt i opposisjon, men vi har jobbet knallhardt i mange år for å få dette til. Vi har holdt trykket oppe, løftet saken igjen og igjen, og til slutt måtte de andre bøye av, sier Johnsen.

Frp har lenge vært for, og i løpet av våren har én etter én av partiene gått inn for fast bevæpning. Flere partier har snudd etter tidligere å ha vært imot dette, deriblant Senterpartiet, KrF og Høyre.

Våpen i det daglige

Arbeiderpartiets landsmøte gikk i april inn for at politiet alltid bør være bevæpnet. Viktig for partiets beslutning var blant annet et ønske fra landets politimestre selv om generell bevæpning.

– Arbeiderpartiregjeringen tar på alvor at politiet har vært tydelige på behovet for mer trygghet i tjenesten gjennom generell bevæpning. Derfor foreslo vi regler som gjør at politiet kan bære våpen i det daglige arbeidet. Jeg er glad det er flertall for dette, sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Hun poengterer at det også ble foreslått at det må være opp til Politidirektoratet å fastsette rammer for omfanget av bevæpningen, og at politiet også skal kunne opptre uten våpen på oppdrag hvor politiets sivile preg er viktig.

Ingen dato

Foruten å stemme over en lovendring som åpner for bevæpning, stemte Stortinget også over et forslag fra Frp om å innføre en midlertidig regel som raskt vil åpne for fast bevæpning mens lovarbeidet med den permanente regelen blir fullført på vanlig måte.

Hvor fort den midlertidige løsningen kan være på plass, og politiet blir utstyrt med skytevåpen som standard, var ikke klart torsdag ettermiddag.

– Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på at lovendringene skal tre i kraft raskt. Nøyaktig ikraftsettingsdato er ikke bestemt. Politiet jobber nå med nødvendige forberedelser for å kunne ta hjemmelen til å beslutte generell bevæpning i bruk, skriver departementet i en pressemelding om vedtaket.

Billøp på bilfri plass

– Vi i SV har forståelse for at noen fortsatt savner å kunne kjøre bil over Rådhusplassen i Elverum, sier Ingrid Hvidsten Gabrielsen (SV), som planlegger å gjøre noe med akkurat det.

– Vi inviterer derfor til gatefest med billøp på Rådhusplassen lørdag 21. juni, opplyser hun.

– Her blir det både sportsbiler og driftingbiler. Det blir riktignok verken motordrønn eller eksoslukt av de helelektriske radiostyrte bilene som vil brukes, men vi satser likevel på noen gode sladder og mye god stemning! SV stiller med biler, grill og pølser, men det er selvsagt også lov å ta med egen radiostyrt bil for dem som ønsker det, uttaler hun.

Bobil kløyvd i to i ulykke i Sel

En bobil har kjørt av E6 i Sel kommune i Innlandet. Føreren var alene i bobilen og er oppegående.

Politiet meldte om ulykken i 13.30-tiden torsdag. Det er noe trafikale problemer på stedet.

– Det har vært store krefter i sving, skriver operasjonsleder Vidar Flokenes i Innlandet politidistrikt i politiloggen.

Bilder fra stedet viser at bobilen er blitt kløyvd i to og ligger ute på et jorde.

Føreren av bilen, en mann i 70-årene, er kjørt til Lillehammer sykehus for sjekk. Han har fått førerkortet beslaglagt.

Stadig flere tar fagskoleutdanning

Antallet studenter ved fagskolene i Norge er mer enn doblet siden 2017.

I fjor var det over 34.000 studenter ved fagskolene i Norge. Det viser Tilstandsrapporten for høyere yrkesfaglig utdanning , som ble lagt fram torsdag.

– Denne regjeringen satser på fagskolene – en juvel i utdanningssystemet vårt. For å lykkes med den grønne og digitale omstillingen vi skal gjennom, er vi helt avhengige av fagskolene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

– Vi har til nå bidratt med 2000 nye studieplasser til fagskolene, slik at de kan møte kompetansebehov i hele Norge.

De mest populære fagområdene er tekniske fag i tillegg til helse- og velferdsfag, viser rapporten.

Studentene ved fagskolene har ofte lang arbeidserfaring og studerer ved siden av jobb.