Målene rant inn da Storhamar møtte finske KalPa og tapte 1-6 i mesterligaen i ishockey.

Smellen i Finland kom under en uke etter at Petter Thoresens menn hadde en imponerende snuoperasjon mot Sparta Praha. Da ble det norsk 4-2-seier.

Allerede etter drøyt to minutter havnet Storhamar bakpå i Kuopio. Det var Teemu Hartikainens første av to mål i kampen.

Jacob Berglund satte inn 1-3-reduseringen midtveis i andre periode, og det ble Storhamars eneste scoring.

I CHL spiller lagene seks kamper hver, og de 16 første på tabellen tar seg til cupspillet. Det er totalt 24 lag med i mesterligaen.

Storhamar innledet turneringen med 0-3-tap mot tyske Eisbären Berlin. Lørdag spiller hamarsingene en ny kamp i Finland, men da blir Ilves motstander.

Flere tusen høns må avlives etter at det ble påvist fugleinfluensa hos en eggprodusent i Hadsel kommune i Nordland.

– Mattilsynet kommer til å avlive alle fjærfe i anlegget, både for å hindre at smitten sprer seg og av hensyn til dyrevelferden, sier direktør for tilsynsdivisjon landdyr og slakteri i Mattilsynet Marit Kolle i en pressemelding.

Det er til sammen 7500 verpehøns i det aktuelle anlegget i Hadsel.

Mattilsynet har derfor innført strenge tiltak og restriksjoner for ale som har fugler i området.

– Alle med fuglehold i dette området må sette seg grundig inn i hvilke regler som gjelder. Nye tiltak kan komme på kort varsel, sier Kolle.

Samtidig advarer Mattilsynet mot å hjelpe syke fugler, på grunn av et pågående smitteutbrudd av fugleinfluensa hos ville fugler i Nordland og Troms.

Det søte pålegget Sunda forsvinner nå fra butikkhyllene grunnet lave salgstall og utdatert produksjonsutstyr.

Den siste boksen ble produsert torsdag, melder DinSide.

– Det er vemodig å avslutte et ikonisk produkt som Sunda, det er ikke noe vi gjør med lett hjerte, sier Kristoffer Vikebak, kommunikasjonsrådgiver i Orkla, til DinSide.

Sunda har vært produsert på Tveita i Oslo siden 1930 og var det første ferdige rene søtpålegget i Norge. Lave salgstall og utdatert produksjonsutstyr er hovedårsakene til nedleggelsen.

– Maskinene Sunda produseres på er gamle og må skiftes ut for å kunne fortsette produksjonen. En så stor investering kan ikke forsvares for et produkt med lave salgstall, forklarer Vikebak.

I fjor ble det solgt over 150 ganger så mye Nugatti som Sunda. Nøttesmør og såkalt cookie-butter har også blitt mer populært de siste årene.

Torsdag ettermiddag ble en mann i 60-åra stanset av politiet på Kongsvinger.

Han var ute og kjørte bil da politiet stanset ham for kontroll.

– Vi stanset mannen etter tips fra publikum, sier operasjonsleder Bård Einar Hoft ved Innlandet politidistrikt.

Mannen ble innhentet på gamle riksveg 2 ved Gjemselund.

Det viste seg raskt at ting ikke var helt som de skulle.

– Mannen er nå siktet for å ha kjørt i påvirket tilstand, sier Hoft.

Som følge av dette ble mannen tatt med til lege for blodprøvetaking.

– Førerkortet hans er tatt i beslag av politiet, sier operasjonslederen.

– Frp er størst på borgerlig side. Da er det en Sylvi Listhaug-ledet regjering som er alternativet til oss, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Torsdag klokken 17 er det 100 timer til valglokalene stenger og årets stortingsvalg er avgjort. I den forbindelse gjør Støre opp status sammen med finansminister Jens Stoltenberg (Ap) på fergen mellom Sandvikvåg og Halhjem i Hordaland:

– Vi ser jo det samme som alle andre ser: at Sylvi Listhaug ikke vil si hva hun vil bli, men sier at det største partiet på borgerlig side bør få statsministeren. Og på alle målinger nå – 100 timer før valget – er de det klart største partiet, så da får folk legge sammen hvordan det blir, sier Støre.

– Men når du legger det sammen, hvilket svar får du da?

– Fremskrittspartiet er det største partiet på borgerlig side, og da er det en Sylvi Listhaug-ledet regjering som er alternativet til oss, sier han.

Stoltenberg: – Skiller seg fra alle andre

Finansminister Jens Stoltenberg har drevet valgkamp for Arbeiderpartiet siden 80-tallet. Han mener dette stortingsvalget skiller seg fra alle andre han har vært med på.

– Det skyldes at det aldri har vært et så tydelig skille mellom en Arbeiderparti-regjering og Fremskrittspartiet som alternativ, sier han.

– Fremskrittspartiet er så klart størst på borgerlig side. Det er ingen tvil om at en borgerlig regjering vil være en Fremskrittspartiet-dominert og -ledet regjering, sier Stoltenberg.

Også i stortingsvalgene i 2005 og 2009 var Fremskrittspartiet størst på borgerlig side.

– Men da var de ikke i nærheten av regjeringsmakt og kontroll over regjeringen sånn som de er denne gangen, sier han.

– Naturlig å peke på Frp

For nøyaktig én uke siden gikk Høyre-leder Erna Solberg ut i Aftenposten med et regnestykke som hun mener viser at Listhaug ikke kan bli statsminister, og at hun er den borgerlige statsministerkandidaten.

– Du klarer ikke nå å regne hjem et borgerlig flertall uten at Høyre blir såpass mye større. Og Høyre, Venstre og KrF, som alle peker på meg, vil da være mye større enn Frp. Dermed er en Høyre-ledet regjering det eneste alternativet til dagens regjering, sa Solberg.

Når Støre nå legger sammen to og to, får han altså et helt annet svar.

Han avviser likevel at Arbeiderpartiet tenker taktikk når de stadig peker på Listhaug som hovedmotstander.

– Da vi gikk inn i 2025 – valgåret – så lå Arbeiderpartiet lavere på målingene enn nå. Og vi så at det dominerende partiet på høyresiden var Fremskrittspartiet. Da er det naturlig, sier statsministeren.

Listhaug: – Det blir spennende

Samtidig som Støre og Stoltenberg var på ferjetur på Vestlandet, var kvinnen de utpeker til statsministerkandidat på borgerlig side – Sylvi Listhaug – på valgkampoppdrag på Jessheim.

Hun sier det føles bra at det er rundt 100 timer til valget avgjøres.

– Det blir veldig spennende, så nå gjelder det bare å stå på for å få folk til å være enige med oss i å skifte ut regjeringen og sørge for et nytt flertall med et sterkt Frp, sier hun.

– Hvor lyst har du til å bli statsminister?

– Det jeg har lyst til, er å få et sterkt Frp. At vi skal få en ny regjering med Frp og Høyre. Og så har vi sagt at det er naturlig at det største partiet får statsministeren. Men det viktigste er politikken.

– Er du villig til å forhandle bort den posisjonen i bytte for noe annet?

– Vi har sagt veldig tydelig at vi mener at det er det største partiet som skal ha den posisjonen.

– Hvorfor er det så vanskelig å si at du gjerne blir statsminister, Erna Solberg har ingen problemer med det …

– Jeg synes det er veldig tydelig. Vi sier at vi ønsker Frp og Høyre i regjering, og at det er naturlig at det største partiet får statsministeren.

Om en ny partimåling for FriFagbevegelse og Dagsavisen stemmer på en prikk, ville de rødgrønne partiene fått hele 94 av 169 stortingsmandater.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) måtte imidlertid hatt med seg hele laget på fem partier, skriver FriFagbevegelse og Dagsavisen , som Opinion har gjort målingen for.

Målingen viser stor tilbakegang for både Frp og Høyre. Høyre faller hele 4,9 prosentpoeng fra forrige måling til bare 13,1 prosent, mens Frp faller 1,9 prosentpoeng til 19,6 prosent.

Ap (27,5 – 2,8 fram), SV (8,0 – 2,5 fram) og MDG (6,3 – 2,8 fram) går på sin side sterkt fram. Det eneste partiet som vokser nevneverdig på borgerlig side, er KrF (6,1 – 1,6 fram)

Samtidig faller Sp (5,4, – ned 1,5), noe som gjør at det er umulig å danne et flertall uten Rødt og MDG slik man har i dag. I teorien kan Støre droppe Sp fra laget, men det blir i så fall et syltynt rødgrønt flertall på 85 mot 84 mandater.

Opinion gjennomførte meningsmålingen fra 27. august til 3. september, med 1000 telefonintervjuer. 848 av de spurte oppga partipreferanse. Feilmarginene ligger mellom 1,4 og 3,1 prosent.

Partienes oppslutning er som følger: Ap 27,5 (2,8), Frp 19,6 (-1,9), H 13,1 (-4,9), SV 8 (2,5), Rødt 6,6 (1,1), MDG 6,3 (2,8), KrF 6,1 (1,6), Sp 5,4 (-1,5), V 4,2 (0,2), Andre 3,2 (-2,6).

Poll of polls' gjennomsnitt for september viser følgende oppslutning til sammenligning: Ap 26,6 prosent, Frp 21,3, Høyre 14,3, Rødt 6,3, MDG 6,2, SV 6,2, Sp 5,7, KrF 4,7, Venstre 4,4, Andre 4,3.

Stortingskandidat Yngve Sætre (H) vil gjeninnføre gaveforsterkningsordningen, som ble nedlagt for noen år tilbake.

– Ordningen innebar at staten utbetalte et tillegg på 25 prosent av gavebeløpet ved private pengegaver til kunst- og kulturinstitusjoner. Anno Museum mottok i sin tid over fire millioner kroner ekstra gjennom denne ordningen, sier Sætre.

– Det er veldig bra for kunst- og kulturinstitusjoner at denne ordningen kan komme tilbake. Kulturlivet kan ikke finansiere hele sin virksomhet ved hjelp av offentlige midler. Gaveforsterkningsordningen oppmuntret til privat giverglede. Det var derfor den var så god, og det er også derfor den bør gjeninnføres, mener han.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 81,4 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 98,2 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 24,9 øre høyere enn torsdag og 55,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 5,78 kroner per kWh og snittprisen var 3,87 kroner.

Maksprisen fredag på 98,2 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 6,1 øre høyere enn torsdag og 39,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,45 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 98,2 øre, dekkes 20,8 øre.

Minsteprisen blir på 72,2 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

Lovdata er torsdag utsatt for et dataangrep mot sine tjenester.

– Vi opplever for tiden et såkalt DDoS-angrep (Distributed Denial of Service) mot våre tjenester. Det betyr at noen forsøker å gjøre nettsiden utilgjengelig ved å sende store mengder trafikk mot våre systemer for å overbelaste. Vi overvåker situasjonen nøye, skriver de i en pressemelding.

Lovdata er en database med Norges lover, samt rettsavgjørelser og lignende innhold. Store deler av nettstedet er åpent tilgjengelig for allmennheten.

De har satt i gang flere tiltak i samarbeid med sin tekniske leverandør for å begrense trafikken fra hackerne.

– Angrepet kan merkes som at nettsiden er treg, eller i perioder ikke tilgjengelig. Vi forstår at dette er frustrerende – særlig for alle som bruker Lovdata daglig i arbeid, studier eller for å orientere seg i rettskilder, skriver de videre.

Sykefraværet sank med 0,1 prosentpoeng fra vintermånedene til vår og forsommer. Færre brukte egenmeldinger, men også legemeldt fravær gikk ned.

Sykefraværstallene fra Nav og Statistisk sentralbyrå viser et sesongjustert fravær på 6,6 prosent i andre kvartal i år, ned 0,1 prosentpoeng fra kvartalet før.

Det har vært en betydelig nedgang i fravær som skyldes psykiske symptomer og plager og slapphet/tretthet – diagnoser som de siste årene har hatt en kraftig vekst, går det fram av tallene.

Nav-sjefen: – Går riktig vei

Nedgangen gjaldt begge kjønn og alle aldersgrupper.

– Sykefraværet er fremdeles på et høyt nivå, men det ser ut til å gå riktig vei, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Han synes det særlig er gledelig med nedgang i fraværet som skyldes psykiske lidelser, noe som ofte fører til langvarig fravær.

Han mener noe av svaret ligger i at arbeidsgiverne har gjort mer for å tilrettelegge. I tillegg har fastlegene i større grad tatt i bruk graderte sykmeldinger slik at ansatte kan jobbe noe, mener han.

– Jeg vil gi kudos til arbeidsgiverne. De har for alvor kjent på det høye fraværet, og de forsøker virkelig å gjøre noe, sier han.

En annen forklaring er at vi kan ha hatt en «hale» etter pandemien, men at bildet omsider er i ferd med å endres. Det legemeldte fraværet har nå sunket tre kvartaler på rad.

– Vi så sykefravær øke raskt under og etter pandemien, og det tar tid å få det ned igjen, sier Holte.

Fravær falt mest for kvinner

Sykefraværstallene viser dette:

• Egenmeldinger går mest ned. Fraværet er redusert med 4,4 prosent.
• Det sesongjusterte legemeldte fraværet sank med 1,5 prosent fra første kvartal.
• Fravær falt mest for kvinner, men kvinner har fortsatt høyere fravær enn menn. Sykefraværet var 4 prosent for menn og 7,3 prosent for kvinner.
• Legemeldt fravær gikk ned i alle kategorier unntatt svangerskapssykdommer, sammenlignet med samme kvartal i fjor.
• Den største nedgangen gjaldt uspesifiserte psykiske lidelser. Også muskel- og skjelettlidelser hadde betydelig nedgang.

Brenna: Vi må unngå at folk blir sittende alene

Det er bra at sykefraværet går ned, mener arbeidsminister Tonje Brenna (Ap), men mener tallene må ytterligere ned. Også hun har tro på konkrete tiltak på arbeidsplassene.

Samtidig understreker hun at vi må skape et arbeidsliv som tåler at ikke alle alltid er 100 prosent. Det betyr at fastlegene skal følge opp tettere, arbeidsgiver skal tilrettelegge tidlig, og arbeidstaker skal bidra aktivt for å finne løsninger, påpeker hun.

Brenna merker seg også utviklingen når det gjelder psykisk helse. Sykmelding er en behandlingsform som må doseres riktig, beskriver hun.

– Vi må unngå at folk blir sittende alene når de trenger fellesskap. Vi vet at kontakt med arbeidsplassen er viktig, og for de fleste er arbeid bra for helsa, sier hun.

– Debatt øker bevisstheten

Psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager er store diagnosegrupper som har stor betydning for sykefraværet, påpeker Holte.

– Disse diagnosegruppene hvor vi nå ser en nedgang, fører ofte til langvarig fravær, som igjen øker risikoen for å falle helt ut av arbeidslivet. Det er derfor svært positivt med en nedgang i disse sykefraværene, sier han.

De siste månedene har det rast flere debatter om sykefravær. Hvorvidt det har hatt noen betydning, kan Nav-sjefen ikke svare definitivt på.

– Det har nok bidratt til en bevissthet på arbeidsplassene om hvor viktig det er å jobbe for å få fravær ned. Mye dreier seg om forebygging og ta tak i sykefravær tidlig. Sånn sett tror jeg debatten kan bidra til forsterket innsats med systematisk innsats, sier han.