Linda Hofstad Helleland (H) får betalt 200.000 kroner for å sitte i styret til Norlandia. Samtidig behandlet hun forslag som ville rammet deres økonomi.

Stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland har siden desember sittet i styret til barnehageaktøren Norlandia. Samtidig behandlet Stortinget forslag om å begrense muligheten for at private barnehageeiere kunne tjene penger på å selge barnehagebygg. Det melder VG.

Norlandia har ifølge VG solgt barnehagebygg for flere milliarder kroner og ville derfor blitt rammet hardt dersom forslagene ble vedtatt.

Hofstad satt i Utdannings- og forskningskomiteen, og hun sto oppført i komiteens innstilling som en av de som ville avvise forslaget. Da det ble behandlet i Stortinget, stemte hun mot.

– Jeg har ikke engasjert meg i denne saken. Men man kommer likevel ikke unna å måtte delta i voteringer. Som stortingsrepresentant har man stemmeplikt, skriver Helleland til VG.

Hun forteller at hun har vært opptatt av å være åpen om sin binding til Norlandia, og at dette har vært registrert i Stortingets register for verv og økonomiske interesser hele veien.

Helleland har ikke svart på spørsmål fra VG om hvorvidt hun var i kontakt med noen i Norlandia om saken.

Hege Bae Nyholt (R) er leder av utdanningskomiteen på Stortinget, og hun er kritisk til Hellelands virksomhet.

– Dette gjør at vi må spørre oss om hvem Helleland er på jobb for i utdanningskomiteen. Er det velgerne i Trøndelag eller eierne av Norlandia, sier Nyholt til NTB.

Storhamars håndballkvinner var i egen klasse i den første sluttspillfinalen mot Tertnes mandag. 33-25 gir matchball i kamp nummer to.

Finaleduellen spilles best av tre kamper. Storhamar var på forhånd store favoritter til å bli mestre, og den første kampen gikk helt etter oppskriften for hedmarksklubben.

Tertnes holdt følge i kun noen få minutter innledningsvis i kampen. Deretter handlet det aller mest om Storhamar, som økte ledelsen jevnt og trutt i egen storstue.

Kristin Venn var skarp på kontringer og satte flere ganger ballen i åpent mål etter at gjestene hadde tatt ut målvakten.

Kjerstin Boge Solås og Mia Solberg Svele ledet også an i målprokollen for et Storhamar-lag som hadde full kontroll gjennom mesteparten av oppgjøret.

Ved pause sto det 14-9.

Emma Holtet ble toppscorer for Tertnes med seks fulltreffere.

Bortelaget fikk i tillegg en tidlig nesestyver da toppscorer Henriette Eggen landet hardt på ryggen og ble liggende i smerter etter et skuddforsøk. Tertnes-profilen reiste seg etter hvert og forsøkte å spille videre, men måtte frustrert gi seg.

På benken felte hun modige tårer over at den første finalen gikk fløyten for hennes del.

– Jeg tror det går bra. Jeg skal i hvert fall kunne spille på torsdag, sa Eggen til TV 2 i pausen.

Hun henviste til finale nummer to. Den går på hjemmebane for Eggen og lagvenninnenes del i Bergen. Med seier der har Storhamar avgjort finaleduellen.

Den danske storklubben GOG har avslått et bud fra tyske Füchse Berlin på norske Tobias Grøndahl, ifølge dansk TV 2.

TV-kanalen hevder at Grøndahl er ønsket i Tyskland allerede i sommer, selv om han har kontrakt med GOG fram til sommeren 2026.

Etter søndagens sluttspillkamp i dansk håndball mellom GOG og Holstebro tok TV 2 bilder av Grøndahl og klubbledelsen sittende i samtaler på et møterom. Til stede var også nordmannens agent Åke Unger.

I etterkant ville ingen av møtedeltakerne kommentere hva som ble sagt.

TV 2 hevder imidlertid å kjenne til at Füchse Berlin ønsker seg Grøndahl, og at den tyske klubben er klar til å kjøpe den tidligere Elverum-spilleren fri.

GOG skal samtidig ha avvist budet fra tyskerne.

På spørsmål om Grøndahl spiller for klubben neste sesong, svarer direktør Kasper Jørgensen:

– Han har kontrakt ett år til, men det vet man jo aldri. Vi må se.

Mandag kveld rykket politiet i Ringsaker ut etter melding om bråk på en privatadresse i Moelv.

To menn og en kvinne, alle i 30-åra, ble bortvist fra stedet.

Bråket det ble meldt om skal ha hatt sitt opphav i en krangel om noen eiendeler.

– Det blir ikke opprettet sak fra politiets side, sier operasjonsleder Bård Einar Hoft ved Innlandet politidistrikt.

Tidligere håndballpresident Kåre Geir Lio er ikke nådig i sin dom over norsk herrehåndball.

Sist helg trådte Lio til side som president i Norges Håndballforbund etter ti år. NTB snakket med han om ståa i norsk herrehåndball noen dager før han ble avløst av Randi Gustad.

Da var han svært tydelig på hvor innsatsen må legges ned i tiden som kommer.

– Norsk håndball må jobbe langsiktig på utviklingssiden for å komme i kapp her, sier Lio til NTB.

– Hovedutfordringen nå er at vi har for få spillere på høyt nivå per nå.

Håndballforbundet har vært tydelige på at de har full tillit til landslagssjef Jonas Wille etter at VM på hjemmebane i januar endte i hovedrunden. Lio stiller seg bak denne konklusjonen.

Norge har nylig fullført Euro Cup med seks tap i duell mot Danmark, Frankrike og Sverige.

Det er fem år siden de norske håndballgutta har kunnet juble for edelt metall i et mesterskap. I de sju siste mesterskapene har ikke Norges beste menn vært i medaljekampen.

Tallene

En opptelling av antall norske spillere som er igjen i Champions League-sluttspillet som snart går i gang, viser at Lio er inne på noe:

• På herresiden er det kun Christian O'Sullivan (Magdeburg) med norsk pass som skal i aksjon i semifinalene i juni.
• Til sammenligning er det hele 14 norske spillere tilknyttet de fire lagene som møtes i kvinnenes Champions League.

Sist uke ble EM-trekningen for håndballgutta klar. Tittelforsvarer Frankrike er motstander i Norges gruppe. I hovedrunden kan dette bli de norske motstanderne:

• Danmark (regjerende VM- og OL-mester)
• Portugal (nummer fire i årets VM)
• Tyskland (sølvvinner i fjorårets OL)
• Spania (bronsevinner i fjorårets OL)

– Jobbe systematisk

Landslagssjef Jonas Wille er enig i Lios påstand om nivået på de norske spillerne.

– Vi må komme dit med norsk herrehåndball at vi har spillere som konkurrerer og har sentrale roller på det ypperste nivået. Jo flere sånne vi har, jo bedre blir landslaget. Det sier seg selv, sier Wille til NTB og understreker at Norge fra før «veldig gode spillere».

– Derfor må vi jobbe både med spillerutviklingen på en systematisk måte over tid. Og det er viktig at spillerne gjør gode valg når de velger klubber òg, sier Wille.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har vært tydelig på at han er positiv til formuesskatt, men i et nytt forslag fra Finansdepartementet foreslås det endringer.

I et forslag som Finansdepartementet mandag sendte ut på høring, foreslås det å tillate utsettelse av formuesskatt for bedriftseiere med likviditetsproblemer, skriver Finansavisen.

Forslaget, som kan bli en del av statsbudsjettet for 2026, vil la skattytere utsette betalingen i inntil tre år. Ordningen vil gjelde for skatteregninger over 30.000 kroner og skal kun gjelde bedriftseiere, og formuesskatt tilknyttet virksomheten.

«En ordning med rett til utsatt betaling av formuesskatten vil kunne bidra til å avbøte reelle, kortsiktige likviditetsutfordringer ved at skattytere ikke trenger å ta ut kapital fra bedriften til å betale formuesskatten,» heter det blant annet i forslaget.

For å sikre at ordningen kun benyttes av de med reelle likviditetsutfordringer, foreslår departementet en rente på det utsatte kravet. Renten er satt til Norges Banks styringsrente pluss 5 prosentpoeng, som i dag ville tilsvare 9,5 prosent.

Finansdepartementet mener at likviditetsproblemer knyttet til formuesskatt ikke er utbredt, men åpner for at det kan forekomme i enkelte tilfeller.

Forslaget innebærer en lovendring og kan potensielt bli en varig ordning, i motsetning til lignende midlertidige ordninger i 2016, 2017 og 2020.

Frist for høringsinnspill er 30. juni 2025.

En tredel av nordmenn er helt avhengige av strøm for å varme opp boligen. Særlig i byene er mange dårlig forberedt på langvarige strømbrudd.

En undersøkelse fra Fornybar Norge, utført av Norstat, viser at nordmenn i økende grad mangler beredskap for lengre strømstanser. Tallene viser at én av tre husholdninger kun har strøm som varmekilde, melder NRK.

– I verste fall betyr det fare for liv og helse, sier pressesjef Thor Egil Braadland i Fornybar Norge til kanalen.

Han peker på at mange nye boliger bygges uten alternative varmekilder, og frykter konsekvensene for sårbare grupper dersom strømmen blir borte over tid.

– De aller fleste nyere blokkleiligheter har verken pipe eller fjernvarme i dag. Så det er jo hovedsakelig et prisspørsmål, sier Braadland.

Storbyer verst

I storbyene mangler over halvparten av innbyggerne tilgang på alternativ oppvarming.

Tore Kamfjord, utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, erkjenner at situasjonen ikke er ideell, men mener det finnes tiltak:

– Hvis man bor i en leilighet uten annen oppvarming enn elektrisitet bør man enten vurdere en gassovn eller en parafinovn i beredskap, eller ha en plan for hvem man kan reise til, sier han.

Fornybar Norge har nå sendt et brev til regjeringen med fem konkrete forslag for å få redusert andelen husholdninger uten andre alternativer enn strøm.

Fem forslag

De fem forslagene inkluderer blant annet krav til solpaneler på alle nybygg og større rehabiliteringer; at Enova gis mulighet til å støtte både fjernvarme og solenergi og batterier i husholdninger, samt å vurdere skattefradrag for solinvesteringer.

Øistein Smith Galaaen, direktør for bærekraft og produksjon i Fornybar Norge, etterlyser et nasjonalt løft for mer sol og fjernvarme i husholdningene i en kommentar til NTB.

– Det finnes ikke noe tydelig krav i dag for å installere verken piper for vedfyring, solkraft eller såkalte «energifleksible løsninger», som inkluderer fjernvarme, når man bygger ut blokkleiligheter. I dag står utbyggingen av sol nesten stille på grunn av innføring av norgespris, sier han.

Trygve Slagsvold Vedum sier det var statsminister Jonas Gahr Støre som la hindringer i veien for at matmomsen ble senket da de to satt i regjering sammen.

– Det var en diskusjon som gikk direkte mellom partilederne, sier Sp-leder Vedum til NTB.

De to utveksler små stikk mot hverandre etter at Senterpartiet presenterte sitt hovedkrav for budsjettforhandlingene: Matmomsen skal ned fra 15 til 10 prosent.

Mens Vedum forklarte at det var Støre som var imot et moms-grep, mente Støre at det var noe Vedum selv kom fram til

– Tok det opp flere ganger

Som finansminister kom Vedum aldri med noe forslag om å senke matmomsen – snarere tvert imot, advarte han den gang i klare ordelag mot dette.

– Om vi hadde prioritert det og kuttet matmoms, så hadde de pengene gått rett i lommen på de store dagligvarekjedene, sa han i 2023.

Men i dag sier Vedum at han flere ganger tok opp forslag for ulike former for avgiftskutt på mat med Støre, uten å nå fram.

– Jeg som Senterpartiets leder har tatt det opp fordi jeg ønsket det, men så har da Arbeiderpartiets leder ikke ønsket det. Så har vi funnet andre avgiftsgrep sammen, sier han til NTB.

Støre: Ikke et godt tiltak

Støre bekrefter at det ble vurdert om matmomskutt var et virksomt virkemiddel for å få ned prisene.

– Men Finansdepartementet og finansministeren kom til at det var det ikke. Det var ikke et godt tiltak, sa Støre. Det er to hovedgrunner til dette, forklarte han:

• Erfaring viser at en slik reduksjon blir spist opp andre steder før det når fram til kunden som har handlekurven.
• Det fratar også dagligvareaktørene ansvar for å levere i et marked med en konkurranse som virker.

Straks i gang med forhandlinger

Neste uke starter forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett på Stortinget. Arbeiderpartiet vil forsøke å få flertall for sitt budsjettforslag med støtte av tidligere regjeringspartner Senterpartiet og sin faste budsjettpartner SV. De tre partiene har frist til 13. juni med å levere en innstilling til Stortinget.

Matmomskuttet vil koste staten 2,25 milliarder i år hvis det innføres fra 1. august, slik Sp vil. Neste år vil kostnaden bli på 9 milliarder kroner.

Senterpartiet vil ikke si noe om hvor de vil kutte for å få innført ordningen, men har gjort det klart at det er uaktuelt å bli med på økninger i skatter og avgifter.

Utrykningspolitiet har vært på vegen igjen.

Vestmarkavegen i Eidskog, for å være presis.

Oppdragsleder Mats Westby Aamodt ved Innlandet politidistrikt opplyser at tre sjåfører ble tatt for å ha kjørt for fort.

Som følge av dette ble de ilagt forenklede forelegg.

Ytterligere én sjåfør ble anmeldt og fratatt førerkortet – som følge av det samme.

– Høyeste hastighet ble målt til 96 km/t i 60-sonen, sier Aamodt.

Både LO og NHO gir sin støtte til regjeringens varslede grep for å gå dagligvarebransjen nærmere etter i sømmene.

– Dagligvaregigantene må kontrolleres. Det krever et sterkt og uavhengig Dagligvaretilsyn med myndighet til å føre tilsyn, håndheve regelverket og ilegge sanksjoner, sier nestleder Are Tomasgard i LO.

Partene i arbeidslivet stiller seg bak tiltakene som statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lanserte sammen med næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) mandag formiddag. Torsdag vil de også møte bransjen selv til møte.

– Forbrukerne må få bedre innsikt i hva de faktisk får gjennom ulike fordelsprogrammer, og nye aktører må lettere få tilgang til butikklokaler, sier Tomasgard.

Bransjedirektør Linda Vist for Handel i NHO Service og Handel sier hun er glad for at regjeringen tar grep for bedre konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen.

– Dette har vi vært opptatt av lenge, og vi har foreslått flere tiltak for at det skal bli lettere for nye aktører å etablere seg i norsk dagligvare. Vi vil nå sette oss grundig inn i de konkrete forslagene, sier Vist.