Statens vegvesen fant feil på feil da de stoppet et nederlandsk vogntog i kontroll på Ånestad i Løten lørdag.

Ikke bare kjørte sjåføren uten setebelte, men han hadde flere brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene da han ble stoppet i kontroll.

Vogntoget hadde ifølge Statens vegvesen ikke gyldig bombrikkeavtale. 

Det ga 16.000 kroner i gebyr. Bruddene på hviletidsbestemmelsene ga 5000 kroner i gebyr til sjåføren, og 10.000 kroner i gebyr til firmaet.

I tillegg rant det smeltet vann fra kasser med is ut av vogntoget. Til sammen kunne vegvesenets kontrollører skrive ut gebyrer for 32.500 kroner til sjåføren og firmaet.

– Dette ble betalt før transporten fortsatte videre, skriver Geir Thomas Finstad i Statens vegvesen i en rapport fra kontrollen.

Til sammen 183 tunge kjøretøy ble kontrollert ved Ånestad kontrollstasjon. 

Det avdekket to overlastede vogntog og ga 15 bruksforbud.

– Avrenning fra fisketransport kan forårsake glatte og sleipe veier, og kan være til fare for miljøet. Ved å stanse disse kjøretøyene, unngår vi trafikkfarlige situasjoner, skriver Finstad.

Redaktørstyrte medier i Norge blør penger til Google og Facebook. – Det er for vanskelig å kjøpe annonser i norske medier, sier bransjen.

I fjor brukte norske annonsører 26,6 milliarder kroner på ulike former for reklame, utenom direkte sponsing. Mens fallet i annonseinntekter fortsatte for papiravisene, falt også annonseinntektene for nettavisene, viser data som ANFO Annonsørforeningen har fått rapportert.

– Før internett, som riktignok er noen år siden nå, endte alle annonsepengene i de nasjonale mediene, selv om mange har hatt utenlandske eiere. Facebook ble etablert i 2004 og har spesielt sammen med Google og Youtube endret denne balansen i disse årene. I dag er det slik at halvparten av dette markedet ender hos de globale tekgigantene, forklarer administrerende direktør Jan Morten Drange i ANFO til NTB.

For papiravisene, som historisk har hatt en stor andel av sine inntekter fra annonser, falt de samlede annonseinntektene med 18,4 prosent til under 1 milliard kroner for hele Norge i fjor.

Blir sårbare

Plattformene det er snakk om, er Meta, som eier Facebook, Instagram og WhatsApp, og Alphabet som eier Google og Youtube, samt Tiktok og Snapchat.

– Dette gjelder både i Norge og globalt. Både Meta og Alphabet har den siste tiden vært ute med ny rekordomsetning når tallene for første kvartal har blitt presentert. Veksten fortsetter tross negative hendelser og bøter. De tradisjonelle mediene har over tid tapt stort til de globale gigantene, sier Drange videre.

Lørdag ble den internasjonale dagen for pressefrihet markert. Tradisjonelt har oppmerksomheten blitt rettet mot land og regimer hvor medier blir undertrykt og ikke kan skrive fritt uten frykt for reaksjoner fra makthavere.

I det siste har derimot også medieverdenen blitt rystet av hendelser som at Amazon-milliardær Jeff Bezos satte klare begrensninger på hva som kunne uttrykkes på meningsplass i Washington Post, som han er eier av.

– Svikt i annonseinntekter er en viktig del av de økonomiske utfordringene som mediene verden over møter, og det gjør frie medier sårbare for oligarker, offentlige myndigheter og andre som ønsker å kontrollere dem, sier assisterende generalsekretær Solveig Husøy i Norsk Redaktørforening.

Lettere å kjøpe

Jan Morten Drange sier at norske annonsører gjerne vil bruke norske redaktørstyrte medier som plattform for sine annonser. Og mange velger bort disse arenaene på grunn av tvil rundt personvern og hensynet til merkevaren. Men at mange likevel ender med å bruke annonsepengene sine der og bidrar til deres ekstreme vekst, har noen enkle grunner, sier han til NTB.

– De norske redaktørstyrte mediene taper ikke fordi de ikke er effektive eller gode nok. De taper fordi mange opplever det som vanskelig å kjøpe i forhold til de globale konkurrentene, sier Drange.

– De er rett og slett veldig enkle å kjøpe. Summen av millioner av småannonsører som betjener seg selv, har gitt disse gigantene uavbrutt vekst. Vi mener at om de norske redaktørstyrte mediene hadde samarbeidet om annonsesalget og hatt tilsvarende kjøpsløsninger, kunne man konkurrert med plattformene, sier Drange.

Må gjøre det enklere

Blant Annonsørforeningens medlemmer er diskuteres helsetilstanden til norske medier. Drange sier de største annonsørene også er svært bevisste sine investeringer, og flere har trukket seg ut fra en eller flere av de globale gigantene.

– Når det er sagt, synes jeg at mediene nå i økende grad skylder denne utviklingen på annonsørene. Det synes jeg er feil. Jeg synes mange medier langt tidligere burde utfordret de globale gigantene. På mange måter har de gjort seg avhengige av dem. Resultatet er det ingen andre enn de globale gigantene som jubler for, sier Drange.

Han sier norske annonsører er mer enn klare for å vende tilbake til norske redaktørstyrte medier.

– Men gjør det enklere for oss når vi skal kjøpe, sier Drange.

Etterlyser politisk vilje

Norge ligger på førsteplass over rangeringen av pressefriheten i verden, men Solveig Husøy sier medieøkonomien er under press også i Norge. Dette kan påvirke kvaliteten på den journalistikken som blir laget.

– Det er åpenbart at svakere medieøkonomi også påvirker mulighetene redaksjonelt. I årene framover blir det avgjørende både at mediene lykkes med innovasjon og utvikle forretningsmodellene, og at det er politisk vilje til å opprettholde det mediemangfoldet vi har, sier Husøy.

Nordmenn betaler mer i bompenger enn noen gang før, med en rekord på 15,5 milliarder kroner.

Dette skriver NRK.

Med ny rekord på bompenger i 2024, vil Frp nå fjerne bomstasjonene – igjen. Rekorden var på 15,5 milliarder kroner.

– Det er ikke akseptabelt. Det er viktig at vi bygger veg, og ingen bygde mer veg enn det Fremskrittspartiet gjorde da vi satt i regjering, men samtidig kjempet vi mot bompenger ved hver eneste anledning, sier Per-Willy Amundsen (Frp) til NRK.

De går til valg for å «avvikle dagens bompengefinansiering samt gå imot forslag om innføring av elektronisk veiprising».

Frp politikeren mener bompenger er en unødvendig belastning av folks lommebok, og et direkte angrep på personøkonomien til folk flest.

I Norge har vi 368 bomstasjoner.

Statssekretær i samferdselsdepartementet, Tom Kalsås (Ap) forteller til NRK at regjeringen ønsker å holde bompengeinnkrevingen på så lavt nivå de kan.

– Nå har det sammenheng med at det òg pågår en enorm utbygging. Det er mange store prosjekter som nå blir realisert, og det betyr at det blir krevd inn mer bompenger, sier han til avisen.

Lørdag kickstartet fotballsesongen for alvor for de yngste barna da FRAM-turneringen i fotball ble arrangert pi Elverum.

Totalt 58 lag deltok i turneringen, som arrangeres for gutter og jenter i alder sju til 11 år.

Totalt ble det spilt 86 kamper i løpet av drøye tre timer på Elverum stadion og Schjeibanen.

Arrangørklubben Elverum stilte totalt med 47 lag.

Naboklubben Hernes deltok med seks lag fordelt på alle aldersklasser.

Flisa stilte med to lag i gutter 11-klassen, mens Jømna/Heradsbygd stilte med to guttelag i 7-årsklassen.

I tillegg deltok ett lag fra Trysil FK i 10-årsklassen.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 36,2 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,058 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 18,1 øre lavere enn lørdag og 2,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 2,69 kroner per kWh og snittprisen var 2,2 kroner.

Maksprisen søndag på 1,058 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 25,4 øre høyere enn lørdag og 59,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,54 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,058 kroner, dekkes 27,7 øre.

Minsteprisen blir på 0,2 øre per kWh mellom klokken 11 og 12 på formiddagen.

Flere frivillige i Danmark har meldt seg til å bli med i en ulvevernsgruppe som skal skremme ulver vekk fra byområder med hjelp av blinkende lys og lyd.

I disse dager blir det etablert en gruppe frivillige som skal skremme ulver vekk fra byområder i Oksbøl på vestkysten av Jylland i Danmark.

Det er som følge av en idé fra Jeppe Bruus som leder departementet for Grøn Trepart.

På en pressekonferanse foreslo han blant annet frivillige ulvevernsgrupper som ved hjelp av lys og lyd skal skremme bort ulver.

Fremover kan det gis tillatelse til å skyte ulver som ferdes i byområder og som ikke reagerer på bortskremming.

Ulvevernsgruppe Oksbøl etableres

Fire frivillige har nå sagt ja til å delta i Ulvevernsgruppe Oksbøl, opplyser leder Henrik Vej Kastrupsen for Oksbøl Borger- og Næringsforening.

Gruppen, som skal bestå av ti til tolv personer, ventes å være klar om to uker.

Etter litt opplæring vil det bli etablert et kontaktpunkt hvor folk kan melde fra om at de har sett en ulv i tettbebygde strøk.

– Vi ser for oss at det er litt som et brannvesen som rykker ut når det kommer melding om at det er sett ulv i byen, sier han.

Kan få tillatelse til å skyte

Dersom det er ulver som ikke reagerer på lys og bråk, vil det bli rapportert videre til myndighetene, som vil ta stilling til om det skal gis tillatelse til å skyte dyret.

Deretter vil det eventuelt være en person med jegerprøve som kommer til å stå for selve oppgaven med å skyte ulven.

– Målet for oss er ikke å skyte ulver, men å lære ulver at det er ubehagelig å komme inn til byen, sier Henrik Vej Kastrupsen.

I fjor kostet hoggormbittene over én million kroner i skadeutbetalinger for Tryg. De anbefaler å se etter konkrete symptomer hos kjæledyret.

Bare i 2024 registrerte Tryg nesten 100 saker hvor hunder og katter ble bitt av den giftige slangen. Det kommer fram i en pressemelding fra forsikringsselskapet.

– Bitt kan være livsfarlig for kjæledyret ditt, og tid er essensielt. Da må veterinær kontaktes så fort som mulig, sier Kari Beate Stenseth, skadesjef for dyreforsikring i Tryg.

I snitt kostet hver hoggormbitt-sak hos Tryg over 15.000 kroner.

Stenseth anbefaler å se etter symptomer hos kjæledyrene.

Hunder kan få symptomer som hevelse, smerter og ømhet ved bittstedet, samt pustevansker, sikling og oppkast. Katter kan endre atferd, gjemme seg eller unngå berøring i tillegg til smerte og irritasjon rundt bittet.

– Disse symptomene er det viktig å kjenne til for å kunne agere så raskt som mulig. Situasjonen kan fort bli kritisk hvis hunden eller pus skulle bli bitt, sier Stenseth.

Seks organisasjoner ber Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpne sak om Norgespris før saken blir behandlet i Stortinget.

Det er organisasjonene er Naturvernforbundet, Zero, Samfunnsbedriftene Energi og IKT, NHO Elektro, Norsk Varmepumpeforening og Elektroforeningen som har skrevet brevet til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, skriver energinyhetsnettstedet Montel.

– Bakgrunnen for anmodningen er alvorlige mangler ved utredningen av lovforslaget, slik en rekke tunge høringsinstanser har påpekt i sine høringsuttalelser, heter det i brevet.

De under streker at det er selve kvaliteten på saksforberedelsen de ber kontrollkomiteen se nærmere på, ikke støttetiltakenes politiske målsetting.

Norgespris innebærer at strømkunder kan få en fastpris på 40 øre per kilowattime pluss moms. Regelrådet har blant annet pekt på at det ikke er utredet noen andre alternativer, mens Advokatforeningen påpeker at det ikke er foretatt nødvendige analyser av konsekvensene for det norske kraftsystemet eller av ordningens totale kostnader.

– De samlede innvendingene ovenfor tyder på at utredningsinstruksen og grunnleggende krav til forsvarlig saksbehandling ikke er fulgt i arbeidet med norgesprisforslaget, heter det i brevet.

Etter en topp i 2021 faller nå antallet nye pasienter med spiseforstyrrelser, viser en ny norsk studie. Men fremdeles er det flere enn før pandemien.

Forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS) har analysert data fra Norsk pasientregister fra 2010 til 2023 og presenterte nylig sine funn i tidsskriftet Journal of Eating Disorders, skriver VG.

Studien avdekker at antall nye pasienter som fikk behandling for spiseforstyrrelser i spesialhelsetjenesten, økte med nesten 50 prosent under pandemien, med en topp i 2021. Det er særlig blant jenter i alderen 15 til 19 år økningen var spesielt stor under pandemien.

I tiden etterpå har antallet falt igjen, men ikke helt tilbake til samme nivå som før koronautbruddet.

– Vi kan spekulere i om at den negative påvirkningen av isolering under pandemien rammet jenter mer enn gutter. En mulig forklaring er at når det kommer til internettbruk, er jenter mer i sosiale medier og utsettes mer for kroppspress, mens gutter gamer mer, sier professor og forskningsleder Øyvind Rø ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser ved OUS.

Det er spesielt blant dem med anoreksi og det som kalles uspesifisert spiseforstyrrelser at det har vært en økning. Antallet som strever med bulimi, har derimot falt gjennom hele perioden fra 2010 til 2023, kun med en liten økning i 2021.

Studien gir ikke svar på den totale forekomsten av spiseforstyrrelser i befolkningen, men kun dem som har blitt henvist til spesialisthelsetjenesten for behandling, skriver VG.

Mattilsynet mottok over 13.000 bekymringsmeldinger om dyr i 2024 – flere enn noen gang tidligere.

I fjor mottok Mattilsynet 13.393 bekymringsmeldinger om dyrevelferd. Det er det høyeste antallet registrert noensinne, opp fra 13.253 i 2023 og 11.134 i 2022, skriver Nationen.

De fleste meldingene handlet om hunder og katter. Av meldingene ble 8057 vurdert som relevante. Kun 1261 av disse ble fulgt opp med inspeksjon eller annen form for saksbehandling.

I årsrapporten for 2024 skriver Mattilsynet at det har vært krevende å følge opp dyrevelferden, fordi tilsynet har måttet prioritere oppgaver innen kjøttkontroll, slakteritilsyn og akutte hendelser knyttet til dyrehelse. Ifølge Mattilsynet var situasjonen heller ikke unik for fjoråret.

39 prosent av meldingene ble vurdert som «ikke relevante», enten fordi de inneholdt for lite informasjon eller lå utenfor Mattilsynets ansvarsområde. Av de resterende meldingene ble 43 prosent avsluttet uten videre oppfølging, mens 21 prosent ble avsluttet etter undersøkelser. 16 prosent førte til inspeksjon, 8 prosent til videre saksbehandling, og 3 prosent er fortsatt under behandling.