Tirsdag kveld er over 600 kunder uten strøm i områder rundt Kirkenær i Grue kommune.
Elvia melder at strømbruddet er kjent, og at personell jobber med å lokalisere og rette feilen.
Klokken 20.46 er det rundt 400 uten strøm i samme område.
Samtidig er er det 350 kunder uten strøm i Stange kommune, ifølge Elvia sitt strømkart.
Klokken 21 hadde kunder i Stange fått igjen strømmen.
Bane Nor har funnet radioaktive masser som ikke lar seg deponere i Europa i den planlagte traseen for jernbanen til Hamar, ifølge samferdselsministeren.
Våtmarksområdet ved Åkersvika i Hamar har skapt trøbbel for Bane Nors utbygging av dobbeltspor til Hamar. I januar varslet de fem års forsinkelse og åpning først i 2032 på grunn av «negativ utvikling» på flere fronter.
Noe av det er funn av radioaktive masser, opplyser samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i et skriftlig svar til Stortinget.
– I arbeidet med prosjekteringen av dobbeltsporet inn mot Hamar stasjon, har Bane Nor blant annet avdekket at grunnforholdene er dårligere enn forutsatt, samt forekomster av radioaktive masser med høyt organisk innhold som det ikke fins deponeringsløsninger for i Europa, skriver Nygård.
Han sier det er utfordrende å finne løsninger for strekningen den aller siste strekningen inn til Hamar sentrum.
Målet med jernbaneutvidelsen er å korte ned reisetiden mellom Hamar og Oslo til godt under en time og øke antallet avganger, noe som vil gjøre det enklere for pendlere.
Søndag var det sommerens andre låvedans på Bakken på Åsnes Finnskog.
Låvedansene er blitt veldig populære, og dansegulvet på låven var nok en gang fullsatt av folk som danset til musikk av Odd Arne Sørensen, Kåre Rudseter, Linda Maribo Åge Olaussen.
– Dette er vi veldig godt fornøyd med. Spillemennene er veldig flinke, og det kommer folk som vil danse eller bare lytte til musikken, sier leder i Østre Finnskog velforening.
Kjøkkengruppa serverte vafler, kaker og kaffe som inngikk i billetten.
Det var også loddtrekning på spekeskinke, kransekake og fruktkurv.
Neste arrangement på Bakken grendehus er hyggeaften søndag 4. oktober. Da kommer musikken fra Brumunddal.
Det er 60 år siden de gikk ut av realskolen på Flisa etter tre skoleår.
De har vært flinke til å ha gjensynstreff. De markerte 25 år i 1991, 30 årstreff i 1996, 40-årstreff i 2006 50-årstreff i 2016 og nå altså 60-årstreff.
Det forgikk på Victoria Hotell på Flisa i helga, og det kom 26 jubilanter. Blant dem var lærer Randi Braskerud som hadde de frammøtte som elever på realskolen.
Det hadde også hennes mann, Arne Braskerud, som er gått bort.
Randi, nå bosatt i Borgvik i Sverige, begynte som lærer ved realskolen 24 år gammel.
– Nå er jeg 90, og hukommelsen er god. Jeg kjente igjen mange av elevene som var på treffet på Victoria. Det var meget hyggelig å bli invitert, sier Randi Braskerud til Østlendingen.
På bildet ser vi i første rekke fra venstre Eva Konttorp, Toril Syversen Steffens, Elisabeth Øverby Hagen, Unni Stampen Rudseter, Randi Braskerud (lærer), Inger Lise Mobråten, Else Gunvor Lommerud Moseby, Inger Lise jensen Fagerli.
I andre rekke fra venstre Finn Magne Rønningen, Grethe Vestby Sparby, Idun Karin Sesseng Sørli, Kari Larsen Bjerktun, Marit Rønneseter Hansen, Unni Johansen Thobru og Inger Brit Karlsen Grøndahl.
I tredje rekke fra venstre Tor- Arne Rønning, Ole Reidar Nylender, Knut Lindahl, Kjell Ove Kalfoss, Helge Lem, Helge Nyland.
Bak fra venstre Erik Schjærin, Knut Mikael Norheim, Knut Aandstad, Knut Fredriksen, Finn Olaf Halvorsen, Arne Hauger.
Det er en hektisk periode for både landbruk og skogdrift. Strømnettselskapet Elvia ber alle som er ute med store maskiner til å opptre varsomt rundt høyspentlinjer og kabler for å unngå farlige situasjoner.
Det skriver Elvia i en pressemelding.
Det har tidligere vært episoder i Elvias strømnett der landbruksmaskiner har revet ned strømførende linjer. I noen av disse tilfellene er det bare flaks at ikke liv har gått tapt.
– Dersom en landbruksmaskin river ned ei strømlinje eller på andre måter skader strømnettet, er det utrolig viktig at sjåføren ikke kommer i kontakt med utstyret som kan være strømførende. Hold avstand, og ta kontakt med vår driftssentral på telefon 22 44 10 40. Du kan også melde fra om farlige forhold på elvia.no, sier Arne Arnesen, senioringeniør for sikkerhet i Elvia.
I tillegg til fare for liv og helse, kan skade på strømnettet medføre store økonomiske konsekvenser for den som forårsaker en eventuell skade.
Det er mange som ikke er klar over at de har erstatningsansvar i slike tilfeller. En liten skade kan fort bli veldig kostbar, og erstatningskrav fra Elvia varierer fra 30 000 til 200 000 kroner.
– Sett deg grundig inn i hvilke forpliktelser du har som ansvarlig for arbeidet, selv om det er på din egen eiendom. Arbeider du med jordbruksmaskiner, anleggsmaskiner, skogsmaskiner eller annet utstyr som krever stor høyde, må du undersøke om det finnes høyspentlinjer i nærheten av arbeidsstedet. Skal du arbeide nærmere enn 30 meter fra linja, må du kontakte Elvia på forhånd, avslutter Arnesen.
Mer informasjon om arbeid nær linjer og kabler finnes på elvia.no/landbruk.
Politiet i Innlandet har foretatt trafikkontroll ved flere skoler i Innlandet i dag i forbindelse med skolestart.
Kontrollene var ved Jordet skole i Trysil, Åmot barneskole på Rena og ved Elverum ungdomsskole.
Ellers i fylket var politiet ved Ringebu skole, Fagerlund skole i Brumunddal, Marikollen skole i Kongsvinger, Skotterud Skole, Kongsvinger Montessoriskole, Ridabu skole i Hamar, Otta barneskole, Ruste barnehage i Nord-Fron, Loar skule i Lom, Vingar skole Lillehammer, Lunner barneskole og Totenvika skole. – Alt har forløpt bra, melder Rune Vegard Huse, operasjonsleder ved operasjonssentralen i Innlandet politidistrikt.
Frps Jon Helgheim mener negativt fokus på hets skremmer folk fra å delta i samfunnsdebatten. – Tonedøvt, mener Høyre-Nestleder Ola Svenneby.
Temperaturen var høy da de to toppolitikerne barket sammen i NRKs politisk kvarter tirsdag.
Bakteppet er en ny runde med hets mot AUF-leder Gaute Skjervø etter at han uttalte at det er en skandale at nettstedet Document er medlem av Norsk Redaktørforening og mottar pressestøtte.
Også tidligere har Skjervø fortalt at han har fått enorme mengder hets og drapstrusler. Arbeiderpartiet har mottatt over 30.000 hat- og trusselmeldinger.
Statsminister Jonas Gahr Støre har bedt PST om å følge med på hetsen Skjervø har mottatt. AUF-politikeren har nå fått voldsalarm på grunn av situasjonen.
Uakseptabelt med slike meldinger
I debatten understreket Helgheim at meldingene Skjervø får er uakseptable, og at partiene står sammen om at slikt ikke er greit.
Samtidig sto han fast på at for mye oppmerksomhet om hetsen i seg selv kan ha en skremmende effekt, og at man bør snakke mindre om det.
– Vi har et ansvar for å ikke skremme folk fra å delta i samfunnsdebatten. Det er tross alt verdens beste land å drive politikk i, det skal vi ivareta, sa Helgheim.
Han mener debatten handler om at Skjervø vil stenge kommentarfelt og styre pressestøtten.
– Da frykter jeg at Skjervø skremmer folk fra å delta i samfunnsdebatten, sa Frp-politikeren.
Advarer mot å dyrke det negative
Tidligere Unge Høyre-leder og nå Høyre-nestleder Ola Svenneby reagerte sterkt på Frp-politikerens uttalelser.
– Det er tonedøvt å si av Frp, sa Svenneby.
– Jon Helgheim fremstår som en konservativ muslimsk predikant etter et terrorangrep. De sier alltid at de tar avstand fra den formen for voldsbruk, sa Svenneby.
Han oppfordret Helgheim, som leder justiskomiteen på Stortinget, til å ta en telefon til familien Skjervø.
– Jeg foreslår at justiskomiteens leder plukker opp en telefon, ringer kona til Gaute Skjervø og spør hvordan det er for henne som mor, og som familiemedlem, å oppleve den stormen som man er blitt utsatt for, sa Svenneby.
– Da vil man kanskje se en litt annen form for empati enn justiskomiteens leder er i stand til å vise i dette studioet, sa han.
Svenneby peker på at Utøya-overlevende er blant dem som mottar mest trusler, og mener Helgheim ikke tar de 30.000 meldingene på alvor. Svenneby tok også Skjervø i forsvar i et lengre Facebook-innlegg mandag.
(©NTB)
Nødetatene rykket ut etter en melding om trafikkulykke.
Meldinga kom rett før klokka åtte tirsdag morgen.
Det var to biler involvert, med en person i den ene bilen, og tre personer og en hund i den andre.
– Det er meldt om personskade, men de framstår ikke som alvorlige, meldte operasjonsleder Pål Gjestvang i Innlandet politidistrikt.
Ulykken framsto som en påkjørsel bakfra.
Det var materielle skader.
Ulykka skjedde på gamle E6, ved avkjøringen i Vienkrysset i Hamar.
Det satt en person i første bil, og tre personer i den bakerste.
Politipatruljen på stedet meldte at trafikken gikk ganske greit forbi.
Klokka 09:15 meldte operasjonsleder at bilene var berget, vegen åpnet for fri ferdsel, og at politiet oppretter sak på forholdet.
Gevinsten kan bli så høy som 40 milliarder kroner, ifølge rapporten.
Veiprising betyr at prisen beregnes ut ifra hvor langt, hvor og når på døgnet man kjører, og hvor mye kjøretøyet forurenser.
Det trekkes fram som det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme grepet når det gjelder trafikk, kommer det fram i en pressemelding fra Sintef om rapporten.
Konsulentselskapet Menon Economics har studert effektene av 46 forskningsprosjekter innen trafikk.
Gevinstene fra systemet kommer gjennom redusert kø, bedre trafikksikkerhet, lavere utslipp og muligheter for eksport av norsk teknologi, ifølge forskningen.
Prosjektet bygger videre på flere års samarbeid mellom Sintef, Q-Free og Statens vegvesen. Teknologien er utviklet for å kunne ta i bruk digitale løsninger som skal gjøre det mulig å prise kjøring mer presist og rettferdig enn dagens bompengesystemer.
Hvor lønnsomt veiprising eventuelt blir, avhenger i stor grad av politiske beslutninger, ifølge Menon Economics.
I 2025 reagerte Oslo Frp kraftig på byrådets planer om å innføre veiprising og mente at dette er nok et tiltak som rammer bilistene unødvendig hardt. Samferdselspolitisk talsperson Ingeborg Bjørnevik mente at Høyre sviktet sine egne velgere ved å støtte dette forslaget.
Ap/Sp-regjeringen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum i spissen skrotet et forslag om veiprising i 2024.
Arbeidsgruppen som utredet saken, foreslo en ny ordning hvor elbiler måtte betale ut ifra hvor langt de kjørte i året. I tillegg foreslo de en veibruksavgift for tunge kjøretøy basert på kjørelengde i ulike soner i by og på landevei.
– Da blir det dyrere å kjøre elbil på veiene. Det er det som kommer til å skje i praksis, sa Vedum den gang.
(©NTB)
– Kongen har de siste ukene fått kortisonbehandling for blodsykdommen hemolytisk anemi. Dette har ført til væskeansamling i kroppen som må behandles på sykehus, skriver Kongehuset i en pressemelding mandag kveld.
Kongen er sykmeldt i to uker. Kronprins Haakon er oppført som regent i det offisielle programmet til Kongehuset.
Neste punkt på kongens offisielle program er et besøk til Rindal og Høylandet i Trøndelag 1. og 2. september.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker kongen god bedring.
– Det er godt å vite at han får god oppfølging av den norske helsetjenesten, sier han i en uttalelse til NTB.
7. august var kongen på sin faste kontroll på Rikshospitalet, som er hans faste sykehus.
Så sent som i februar var kongen innlagt på sykehus på Tenerife, hvor han ble behandlet for en infeksjon og dehydrering. Også under et opphold i Malaysia i 2024 ble han sykehusinnlagt med en infeksjon, og han fikk i etterkant operert inn pacemaker.
Tidligere mandag ble det kjent at kongen senere i år når en etterlengtet milepæl: Å ha besøkt alle landets kommuner.
Med besøkene til Siljan og Nissedal i Telemark i slutten av oktober vil samtlige kommuner i Norge ha fått offisielt besøk av enten kong Harald, dronning Sonja eller kongeparet sammen.
Hemolytisk anemi er en tilstand som er preget av at de røde blodlegemene har kortere levetid enn normalt. Dette kan føre til lav blodprosent, altså anemi.
– Som ved andre anemier kan man få hjertebank og tung pust ved anstrengelser og man føler seg sliten, trøtt og kanskje svimmel, sier professor og spesialist i blodsykdommer, Geir Erland Tjønnfjord, ved OUS.
Han opplyser at det vanligvis ikke er en livstruende tilstand.
– Hvor farlig det er, er avhengig av hva som er årsaken og hvor god behandlingen måtte være. Det er belastende å ha redusert blodprosent, og det krever mer arbeid for hjerte og lunger, sier Tjønnfjord.
Det kan være mange ulike grunner til at en får hemolytisk anemi, men den vanligste er en immunmediert sykdom.
– Da lager immunapparatet antistoffer som binder seg til de røde blodlegemene. Antistoffene får signaler om at blodlegemene er gått ut på dato, og tar dem ut av sirkulasjon, sier Tjønnfjord.
Behandling av hemolytisk anemi er avhengig av hva som er årsaken til at pasienten fikk det. Er det på grunn av en immunmediert sykdom, bruker en immundempende medikamenter i behandlingen.
* 17. august 2026: Kong Harald ble innlagt på Rikshospitalet etter å ha blitt behandlet med kortison for hemolytisk anemi. Tilstanden har ført til væskeansamling som må behandles på sykehus.
* 24. februar 2026: Kongen ble innlagt på sykehus på ferieøya Tenerife og fikk behandling for infeksjon og dehydrering.
* 27. februar 2024: En infeksjon førte til at kong Harald måtte legges inn på sykehus i Malaysia. Han fikk der operert inn en midlertidig pacemaker og ble fløyet hjem til Norge i et medisinsk evakueringsfly. Etter hjemkomsten fikk han operert inn en permanent pacemaker.
* 8. mai 2023: Kongen ble innlagt på Rikshospitalet med en infeksjon. Han ble skrevet ut noen dager senere og kunne hilse folket fra slottsbalkongen 17. mai.
* 19. desember 2022: Han fikk behandling for en infeksjon med intravenøs antibiotika mens han var innlagt på Rikshospitalet. Han ble utskrevet et par dager senere og fikk med seg julefeiringen med familien.
* 4. august 2022: Kongen ble innlagt på Rikshospitalet til utredning for feber. Han fikk påvist infeksjon, ble behandlet med intravenøs antibiotika og forlot sykehuset fire dager senere.
* 19. oktober 2020: Etter å ha vært innlagt med svimmelhet i løpet av høsten fikk han operert inn en ny biologisk hjerteklaff.
* 1. april 2005: Kongen gjennomgikk en operasjon av hjerteklaffen mellom hjertet og hovedpulsåren. Han fikk da satt inn en kunstig hjerteklaff.
* 8. desember 2003: Kong Harald ble operert for kreft i urinblæren.
(©NTB)