Evenes flystasjon har i 2025 hatt 25 utrykninger med F-35 kampfly for å identifisere ukjente fly som nærmer seg norsk luftrom, skriver Forsvarets Forum. 

Operasjonen, kjent som Quick Reaction Force (QRA), utføres av Luftforsvaret på vegne av Nato.

Ved alarm blir F-35-flyene sendt opp innen 15 minutter for å møte og identifisere fly som mangler transponder, ikke kommuniserer med lufttrafikkontroll, eller ikke har en arkivert flyveplan.

Kommunikasjonssjef Vegard Finberg ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) opplyser at årets tall, per 16. juli, er innenfor normalen, selv om det ser ut til å bli en liten økning fra 38 utrykninger i 2024. Russiske fly, som maritime rekognoseringsflyet Tu-142 (Bear F) og kampfly som Su-30MKI (Flanker H), er hyppigst blant de identifiserte.

Forrige uke var to F-35 fly fra Evenes over Kirkenes og laget «kruseduller» på himmelen. Luftforsvaret opplyste om at det ikke handlet om en QRA, men en øvelse.

En fersk undersøkelse fra Ipsos, utført for Gjensidige, avdekker bekymringsfulle tall fra Finnmark: Hele 21 prosent av respondentene innrømmer å ha ført motorbåt i alkoholpåvirket tilstand.

Sommeren er høysesong for båtliv, men også for tragiske ulykker til sjøs. Kommunikasjonssjef i Gjensidige, Arne Voll, peker på at alkohol spiller en betydelig rolle i mange av disse hendelsene.

– Promillegrensen til sjøs er 0,8, men altfor mange ignorerer dette og tar unødvendige sjanser etter å ha drukket, sier Voll. Han understreker at dette kan få fatale konsekvenser.

Undersøkelsen viser at andelen er enda høyere blant unge menn under 30 år på landsbasis, hvor halvparten innrømmer å ha kjørt båt i påvirket tilstand.

Voll advarer mot en farlig kombinasjon: Høy fart, lite båterfaring, dårlig sikt og alkohol. – Mange undervurderer risikoen og overvurderer egne ferdigheter, noe som ofte ender i alvorlige ulykker, sier han.

Gjensidige oppfordrer alle som ferdes på sjøen til å ta ansvar for egen og andres sikkerhet. – Sjøen krever skjerpet sans og godt sjømannskap. Alkohol svekker dømmekraften – og det kan koste liv, avslutter Voll.

Sør-Varanger kommune ønsker å stenge deler av kjøreveien i Dr. Wessels gate for å skape en midlertidig miljøgate. 

Det bekrefter grunnforvalter Mourad Abarkach i plan- og utviklingsavdelingen.

– Tidsrom er ikke stadfestet, men det blir så fort alle offentlige tillatelser er på plass og ut august. Dette er midlertidig og et prøveprosjekt.

Han opplyser om at bedriftene langs veien kan bruke den stengte delen av veien til uteservering dersom de har inngått avtale med kommunen. 

Tiltaket er avhengig av at de offentlige tillatelsene er på plass, og er ikke igangsatt enda.

Når FC Milsami fra Moldova tar i mot finske Kuopion Palloseura i kvalifiseringskamp for Champions League i kveld, er det med en tidligere blå-gul spiller på laget.

Kabamba Tumba Kalabatama (23) spilte i BIL fra Gutter 9 og helt opp til a-laget. I 4. divisjon i 2018 laget den unge spissen 20 mål og var med å rykke opp og spilte 3. divisjonsfotball. Deretter tok han overgang til Moss, var en tur innom Skeid, og ble Milsami-spiller i Moldova denne sesongen.

Milsami har fordel av hjemmebane, og det trengs nok ettersom finnene leder 1-0 fra første kamp.

Kampen spilles klokka 19 i kveld.

Forfatter, tidligere fiskerikonsulent, rektor, fylkesråd og spesialrådgiver i Finnmark fylkeskommune, samt sentral i opprettelsen av Barentssamarbeidet, Thor Robertsen, får Kongens fortjenstmedalje.

Medaljen deles ut av stortingsrepresentant og påtroppende statsforvalter Runar Sjåstad i Vardø rådhus 23. juli.

Bare 20 mil unna, eller rett over fjorden, ligger den lille bygda Skallelv. Der arrangeres festivalen Lyden av Skallelv – Kallijoen ääni annet hvert år.

«Endelig er det igjen tid for festival i Skallelv», skriver festivalledelsen i en pressemelding. 

«Kallijoen ääni – Lyden av Skallelv arrangeres 31. juli – 2. august. Her blir det kirkekonsert med jazzmusiker Arve Henriksen, avduking av kunstner Irene Rasmussens bronsestatue av bygda, lørdagskonsert på grendehuset med Klara Pasma og DJ Rune. Kvääninuoret – Kvenungdommen har leir, de skaper liv og røre, og møter andre festivaldeltakere. På verksteder for garving av fiskeskinn, om grindvevskunst, slektsforskning og kunnskap om mat og sanketradisjoner. Grendehuset blir viktig møtested med kunst og handverksmarked, Kvenkokkens fiskekaker og andre godsaker, Qvenbrygg selger øl og bygdelaget har lørdagskafe. Kunstner Hanne Margaretha Biedilæ med røtter i Skallelv inviterer publikum til sammen å skape kunstverket Likeverd i blekk», heter det i pressemeldingen.

Videre blir det foredrag, konserter og flere opplevelser. Mesteparten av programmet er gratis, billetter kjøpes til konserter og verksteder via festivalens hjemmesider.

 Pukkellaksen kommer nå i store mengder opp i Tanaelva, melder Miljødirektoratet på X. 

Nesten 10.000 pukkellaks er fanget i den 400 meter lange fella i Tanaelva fra lørdag til lunsjtid mandag, skriver direktoratet. 

Over 150 atlanterhavslaks er sluppet tilbake i elva. Fella fungerer foreløpig godt, meldes det.

Den amerikanske storavisa Wall Street Journal har vært på besøk i Kirkenes og laget saken: «Hunting Down Russian Spies With Norway’s Intelligence Service» (Jakt på russiske spioner med Norges etterretningstjeneste). 

I videoen møter vi både Frode Berg og Natalia Pedersen.

«En liten arktisk by har blitt et knutepunkt for mistenkelig aktivitet etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022» er innledningen på saken.

«Paranoia gjennomsyrer den rolige grensebyen Kirkenes i Norges nordlige del. Innbyggere blir rutinemessig forfulgt av ukjente menn. Wall Street Journals kamerateam ble fotografert og fulgt rundt i byen av et mistenkelig kjøretøy uten registreringskilt. De fleste lokale advarer deg om å være på vakt, for som en sa med dempet tone: «Russerne ser på.»

Avisa har vært med PST på patrulje i Kirkenes. «Vi møter innbyggere som er overbevist om at de er under russisk overvåking, og vi får oppleve på nært hold hvordan det føles å bli forfulgt», skriver de.

I år er det tre elver som skal teste KI for automatisk utsortering av pukkellaks fra fellene, mens atlanterhavslaks, sjøørret og sjørøye slippes effektivt videre opp til gyteplassene. 

KI-fellene skal testes i Jakobselva og i Skallelva i Vadsø kommune og i Repparfjordelva i Hammerfest kommune, melder Statsforvalteren i Troms og Finnmark. 

Foreløpig har også disse fellene måtte vente med montering på grunn av mye strøm og vann, men fra og med i dag er alle tre KI-fellene i drift. 

– Målet med KI-fellene er at stedegen fisk skal få slippe mest mulig effektivt forbi fellene, forteller seksjonsleder for fiskeforvaltning hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Anders Tandberg. 

– De tre prototypene blir nå testet under ganske tøffe forhold, og det blir spennende å se om de klarer de jobben og klarer å kjenne igjen de ulike fiskeartene. Alle tre er programmert slik at dersom «KI’en» er usikker på hvilken art det er, så sluses fisken inn i fangstburet for deretter å bli sortert manuelt. Til høsten skal KI-fellene evalueres, og vi håper på positive resultater slik at vi kan ta i bruk teknologien ved neste ventede pukkellaksinvasjon i 2027. 

Høy vannstand har gjort det utfordrende å få ut alle pukkellaksfellene i flere vassdrag i Troms og Finnmark, samtidig lar pukkellaksen vente på seg.

31 av fellene i Finnmark og 5 av fellene i Troms er satt ut og er i drift med daglig røkting. I tillegg er fellene i Tanaelva og Masjoka, som Miljødirektoratet har ansvar for, i drift.

Per nå er det fanget 6069 pukkellaks i Troms og Finnmark, som er mindre enn det var på samme dato i 2023 hvor det var fanget 18 445.

Regjeringen vil fase ut muligheten for russiske navigatører til å føre større skip uten los i norske farvann, skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.

– Maritim sikkerhet og situasjonsforståelse i våre nærområder er sentrale prioriteringer i den nasjonale sikkerhetsstrategien. Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å styrke den maritime sikkerheten i lys av den stadig mer krevende sikkerhetspolitiske situasjonen. Nå foreslår vi tydelige innstramminger i farledsbevisordningen for å begrense muligheten til etterretningsaktivitet fra sivile fartøy, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Navigatører med gyldig farledsbevis har dokumentert nødvendig kunnskap og erfaring fra området de seiler i, og kan gjennomføre lospliktige seilaser uten los.

Regjeringen foreslår en utfasing av farledsbevis for russiske navigatører. Det vil si at de ikke lenger vil få utstedt nye farledsbevis eller fornyet farledsbevisene når disse utløper.

Forslaget bygger på åpne trusselvurderinger fra PST og Etterretningstjenesten for 2025, i tillegg til sikkerhetsgraderte vurderinger av trussel- og risikobildet.

Kystverket stiller søknader fra russiske navigatører om farledsbevis eller fornyet farledsbevis i bero, inntil eventuelle nye regler trer i kraft.

Høringsfristen er 25. august 2025.