Krever avgiftskutt: – Bilen er en nødvendighet

Nordkalottfolket ser ut til å få bred støtte for å rette et kraftig krav til regjeringen om midlertidig reduksjon i drivstoffavgiftene.

Forslaget fremmes i fylkestinget i dag og peker på at de ekstraordinære prisene truer både bosetting, beredskap og næringsliv i nord.

Bakgrunnen for kravet er den internasjonale situasjonen som har drevet drivstoffprisene til værs. Selv om dette merkes over hele landet, understreker Nordkalottfolket at konsekvensene rammer Finnmark spesielt hardt på grunn av store avstander og mangelfull infrastruktur for alternativ transport.

I uttalelsen pekes det på at bilen i Finnmark ikke er et luksusvalg, men en ren nødvendighet. Mangelen på reelle kollektivtilbud og en lav elbilandel gjør at innbyggerne ikke har noen fluktrute fra de høye prisene.

– Det er ikke politisk forsvarlig at vanlige folk og distrikts-Norge skal bære byrden av globale konflikter utenfor vår kontroll, heter det i forslaget.

Det er særlig de marginaliserte næringene som nå kjenner kniven på strupen. Småskala fiskeri, reindrift, lokale transportører og tjenestenæringslivet opplever at driftsgrunnlaget trues av de galopperende kostnadene. Nordkalottfolket frykter at dette vil føre til tap av arbeidsplasser og svekket beredskap i landets nordligste region.

I forslaget heter det at Finnmark fylkesting krever at nasjonale myndigheter viser handlekraft og følger etter nabolandet Sverige, som allerede har innført avgiftsreduksjoner. De stiller følgende krav:

  • Nasjonal avgiftsreduksjon: Innføring av midlertidig kutt i drivstoffavgiftene.

  • Geografisk rettferdighet: Sikre at avgiftspolitikken ikke forsterker forskjellene mellom by og distrikt.

  • Inflasjonsgrep: Ta politisk ansvar for å dempe prisveksten på varer og tjenester drevet av transportkostnader.

  • Sikre næringsgrunnlaget: Iverksette tiltak som hindrer at fiskeri, reindrift og transport mister sitt økonomiske fundament.

Derfor kan du se folk i vannet i Kirkenes

Brann og redning skal ha en overflateredningsøvelse i Kirkenes i området ved industrikaia. 

Dette opplyser operasjonsleder i politiet i Finnmark, Øyvind Johnson Holsbrekken. 

Brannvesen og markører vil kunne observeres i vannet, og holder på 1-2 timer fra kl. 16:30. 

Frykter for grusveien på Stormyra

Mildværet skaper utfordringer på fylkesvei 8110 mellom Jakobsnes og Ropelv. Nå etterlyses det «stiming» av stikkrenner før vannet gjør alvorlig skade på veien.

Lokalbeboer Walther Berg har sendt en bekymringsmelding til veihjelpa i kommunen angående situasjonen på Stormyra mellom Jakobsnes og Ropelv. Med det kraftige mildværet som pågår nå, samler det seg store mengder vann som ikke har fri vei.

Berg påpeker at det er flere stikkrenner under veien som må åpnes med damp (stiming) snarest. Han frykter at situasjonen vil eskalere dersom mildværet fortsetter, noe som vil gå hardt ut over både selve grusveien og trafikksikkerheten på stedet.

Kari Elisabeth fra Sør-Varanger klar for toppverv

Tidligere SV-politiker Kari Elisabeth Kaski blir ny styreleder for Bjerknessenteret for klimaforsking. 

Det melder Bjerknessenteret i en pressemelding. 

Kaski, som er fra Sør-Varanger, ser fram til det nye vervet.  

– I en tid som dette, når både klima og forskning er under press i andre deler av verden, er det ekstra viktig å sikre tilliten til og finansieringen av forskning. 

Kaski har tidligere vært stortingsrepresentant, og direktør Kikki Kleiven i Bjerknessenteret er glad for å få henne som styreleder. 

– Vi ser fram til å få Kari Elisabeth Kaski med på laget. Vi er i gang med å utvikle forskingen hos oss videre, og vi gleder oss til å presentere forslag til ny strategi fram mot 2030 for Kaski og resten av Bjerknesstyret i april.

Fjerdeklasse hylles som «kreative miljøvinnere»

Fjerdeklassingene ved Sandnes og Bjørnevatn skole har markert seg nasjonalt i årets «Batterijakt». Klassen har nå mottatt hederlig omtale for sitt kreative bidrag til miljøet.

I konkurranse med over 14.900 elever fra hele landet, har 4. klasse ved Sandnes og Bjørnevatn skole gjort seg bemerket. Som en del av Batterijakten fikk elevene i oppdrag å lage et kunstverk av brukte batterier og elektronisk avfall. Resultatet var så imponerende at juryen valgte å gi klassen hederlig omtale.

Imponerende innsats

– Miljøagentene gratulerer 4. klasse så mye! Dere gjør en kjempeviktig innsats og er noen skikkelig kreative miljøvinnere, sier Ingvild Swane, prosjektkoordinator for Batterijakten i Miljøagentene.

Hun trekker fram klassens bidrag som både kreativt og imponerende. 

Jakten fortsetter

Batterijakten er en landsdekkende skolekonkurranse som varer fram til 29. mars. Målet er å lære barn om kretsløpstenkning og hvordan vi kan ta bedre vare på jordas ressurser. I løpet av de tre ukene jakten pågår, skal elevene samle inn brukte batterier til gjenvinning, informere lokalmiljøet om viktigheten av å levere inn batterier og løse ukentlige fellesoppdrag for å samle poeng til klassen.

Premier

Alle batterier som samles inn i Sør-Varanger leveres til  nærmeste gjenvinningsstasjon. Når konkurransen er over, kjemper klassene om tre hovedpremier på 15.000 kroner til miljøfremmende klasseaktiviteter.

Det er organisasjonen Miljøagentene som står bak aksjonen, i samarbeid med RENAS, VARTA og Clas Ohlson.

Klar for vårens viktigste dugnad i Sør-Varanger
I en tid preget av globale kriser, inviterer Sør-Varanger menighet til felles innsats. Fra 22. til 24. mars tar bøssebærere til gatene for Kirkens Nødhjelps årlige fasteaksjon.

Hvert år går rundt 40.000 konfirmanter og frivillige over hele landet dør til dør for å samle inn penger til Kirkens Nødhjelp. Her lokalt i Sør-Varanger er forberedelsene i full gang for det som omtales som «vårens viktigste dugnad».

Hjelp som nytter

Innsamlingen går til både akutt nødhjelp og langsiktig utviklingsarbeid. Midlene gjør det blant annet mulig å sikre vann og varme til hundretusener i Ukraina, nå over en million mennesker med støtte i Gaza, gi livsviktig hjelp til sårbare grupper i Sudan, bygge brønner som sikrer rent, rennende vann i land som Etiopia.

Lokalt engasjement

Sør-Varanger menighet understreker at bidragene fra lokalsamfunnet nytter, spesielt i et år der mange rike land har kuttet i bistanden.

– Bidraget til verdens sårbare har kanskje aldri vært så nødvendig som nå. Vi vet at vi som bor her kan utgjøre en forskjell, og vi håper folk tar godt imot bøssebærerne når de kommer på døra mellom 22. og 24. mars, lyder oppfordringen fra menigheten.

Nye basestasjoner: – Håper alle som bor og ferdes her vil sette pris på den nye dekningen

Telia har nylig satt opp to basestasjoner i Grense Jakobselv. Det melder selskapet selv i en pressemelding. 

SVA har tidligere omtalt Telenors planer om en ny telemast i Grense Jakobselv, men det er altså Telia som har utvidet dekningen denne gangen. 

I pressemeldingen skriver de at de også har utvidet dekningen to andre steder i Finnmark: Hjemmeluft og Áidejávri. 

– Vi jobber kontinuerlig med å utvide dekningen og å tilby våre kunder best mulig fart og dekning, sier Georg Svendsen, leder for infrastruktur i Telia Norge.

– Vi håper alle som bor og ferdes her vil sette pris på den nye dekningen.

Tidligere Dagblad-topp fra Bjørnevatn har fått ny jobb

Alexandra Beverfjord blir ny daglig leder og ansvarlig redaktør mens Frode Hansen blir sjefredaktør i Nettavisen.

Det opplyser Amedia i en pressemelding tirsdag.

Beverfjord har tidligere ledet Dagbladet i fem år. For et drøyt år siden ble hun ny konserndirektør i Amedia. Hun ble i Dagbladet erstattet av Frode Hansen, som gikk av med umiddelbar virkning på høsten samme år.

Nå gjenforenes de to altså i den nye Nettavisen-ledelsen. De går umiddelbart inn i sine nye stillinger.

– Vi skal posisjonere Nettavisen enda sterkere. Det handler om å forsterke vår eksisterende kraft, men også om å bygge ut produktet med mer video og lyd og mer offensiv bruk av kunstig intelligens, sier Beverfjord.

– Å være en del av Amedia gir oss et nettverk ingen andre kan matche. Vi skal bli ledende på nyheter, levende bilder og podkast. Og vi skal være mer offensive i bruk av KI og ny teknologi, sier Beverfjord.

Samovarongan med brennaktuelt drama: – Hvem eier dine moralske grenser?

I en tid preget av politisk uro og ideologier på kollisjonskurs, inviterer Samovarongan til en gripende forestilling om valg, kjærlighet og identitet. Gjennom Klaus Hagerups drama «I denne verden er alt mulig», trekkes linjene fra 1930-tallets Berlin direkte til dagens digitale hverdag i Sør-Varanger.

Hva former oss som mennesker? Er det våre egne valg, eller er det kreftene rundt oss? Dette er de sentrale spørsmålene når Samovarongan nå setter opp sitt nyeste stykke. Handlingen tar oss med til Berlin på 1930-tallet, hvor vi møter 17 år gamle Rudolf Grosche. Som medlem av Hitlerjugend er kursen hans tilsynelatende staket ut, helt til han møter Gerda – en ung kvinne med en helt annen politisk overbevisning.

Møtet tvinger Rudolf inn i en rekke skjebnesvangre veivalg som utfordrer alt han trodde han visste om tilhørighet og moral.

Selv om bakteppet er historisk, er tematikken evig aktuell. Ungdommene i Samovarongan har i arbeidet med forestillingen gått dypere enn bare manus. Gjennom aktive diskusjoner i plenum har de utforsket alt fra ytringsfrihet og demokratiets verdi, til hvordan det er å vokse opp i Sør-Varanger i dag.

– Vi ser at historien gjentar seg i tider med uro. Mennesker søker mot politiske ytterfløyer, og de kompromissløse stemmene får større plass, heter det i pressemeldingen fra teateret.

Munkeferden blir 8 kilometer kortere

– Vi er ikke på lag med værgudene for tida, sier Anton Nilsen i Sandnes IL.

På grunn av mye mildvær den siste tida, blir startstedet for Munkeferden på lørdag flyttet. 

Nilsen sier at elva ikke er mulig å gå over på ski uten å bli søkkvåt, og et par myrer over Bordevarre er i ferd med å gå helt i oppløsning.

– Derfor flytter vi startstedet fra Fossheim skole i  Neiden til Munkefjorden, sier Nilsen.

Det vil bli godt skiltet på E6 og parkeringsplassen ved Korsdalen. Deretter et lite stykke å gå fra parkeringsplassen.

– De som synes Munkeferden er lang, kan trøste seg med at den nå ble åtte kilometer kortere, sier Anton Nilsen.