Norske bilister har fått fotoboksbøter for over 156 millioner kroner hittil i år. I løpet av 2025 kommer det flere nye fotobokser enn på lenge.
– Fotoboksene står der det er registrert mange ulykker og for høy fart, sier seksjonssjef Inger Torill Lindseth Mahle ved politiets ATK-senter til NTB.
Hittil i 2025 er det utstedt nær 37.000 fotoboksbøter i Norge. Den totale summen er på 156,2 millioner kroner.
Og det er fotoboksen i Vålerengtunnelen i Oslo som topper lista i år. Der har det blitt utstedt 2200 bøter til en verdi av 9,7 millioner kroner.
Neste på lista er riksvei 150 Granfosstunnelen i Oslo, med 1291 fartsbøter for til sammen 5,3 millioner kroner. Tredjeplass er E6 Otta sør i Sel kommune, med 1270 fartsbøter og 5,7 millioner kroner.
Flere nye fotobokser i år
Selv om bøtene og selve summene får mye medieoppmerksomhet, er Mahle opptatt av å understreke at det er trafikksikkerheten som er det sentrale.
– Fotoboksene har vært en viktig livredder og et effektivt trafikksikkerhetstiltak i over 35 år, sier Mahle.
Én enkelt fotoboks kalles punkt-ATK (automatisk trafikkontroll), mens fotobokser som måler snitthastighet mellom to punkter kalles streknings-ATK.
Det er satt opp cirka to streknings-ATK'er i året de siste årene, men i år er det en økning til 5–6 stykker. Dette er en konsekvens av nye føringer i NTP (Nasjonal Transportplan) i fjor, forteller seksjonssjef Hilde Halås i ATK ved Statens vegvesen.
– Der sto det at regjeringen og Stortinget vil ha økt kontroll av fart og økt bruk av ATK for å nå etappemålet i nullvisjon i 2030, sier Halås til NTB.
Over hele landet
Dette er de nye fotoboksene som måler gjennomsnittsfart, og som i løpet av høsten plasseres rundt i ulike deler av landet:
- E10 Lenvika i Bogen i Nordland. Forventes ferdigstilt i september.
- E6 Snåsa ved Snåsavatnet i Trøndelag. Forventes ferdig i september.
- E39 Bergheim–Egge i Vestland. Forventes ferdig i høst.
- Riksvei 2 Sigernessjøen mot Kongsvinger i Innlandet. Forventes ferdig i høst.
- E18 mellom Risør og Tvedestrand i Agder. Forventes ferdig i høst.
- Blindheimstunnelen i Ålesund, en punkt-ATK kommer her til høsten.
Tallet på drepte går ned
Alle – også privatpersoner – kan komme med forslag til hvor det skal settes opp fotobokser. Avgjørelsen tas i samarbeid mellom veivesen, lokalt politi og eier av veien.
– Rapporter fra Transportøkonomisk institutt viser at én vanlig fotoboks reduserer ulykker med alvorlig hardt skadede og drepte med rundt 40 prosent. Og streknings-ATK-er reduserer alvorlige ulykker opp til 54 prosent, sier Halås.
De ser alltid en forbedring i trafikksikkerheten der nye bokser settes opp. Hun trekker som eksempel fram fotoboksen som på tampen av fjoråret ble satt opp for å måle snittfarten i Bodøtunnelen.
– Før vi satte opp ATK i Bodøtunnelen, så var det målt 870 i passeringer over 160 kilometer i timen på 13 måneder. Og det er nå helt endret. Det er en kjempesuksesshistorie.
Ikke ute etter å «ta folk»
Vegvesenet understreker at fotoboksene ikke handler om å ta flest mulig trafikanter.
– Fotoboksene er et verktøy som skal hjelpe bilisten til å regulere kjøremønsteret på en fornuftig måte i henhold til trafikksikkerheten, sier Halås.
– Den aller beste fotoboksen vår er den som ikke genererer noen saker. Da ser vi at tiltaket har fungert og at kjøremønsteret er blitt endret til det bedre.
Hun oppfordrer alle som legger ut på hjul i sommerferien, om å ta ansvar i trafikken.
– Ha oppmerksomhet på kjøringen din. Ta gode pauser. Kjør etter hastighet og andre forhold. Det eneste man skal gjøre er å ha fokus på trafikken, sier hun.