En person er evakuert etter et ras i et boligområde i Blekebakken i Porsgrunn, søndag ettermiddag.
Det var klokken 17.05 at nødetatene fikk melding om raset. Operasjonsleder Victoria Hillveg hos Sør-Øst politidistrikt opplyser at ingen personer er skadd, men at en person bli evakuert i påvente av geologiske undersøkelser.
Kommunen er på stedet og har overtatt ansvaret for videre håndtering.
Artikkelen oppdateres.
De satser knallhardt på bilvask og har startet byggingen av kjempeanlegget på Nenset.
– Ja, vi er godt i gang og har veldig tro på dette, sier eier og daglig leder Chris Lillejord i Dive in carwash.
Selskapet startet i Trondheim og har siden åpnet i Kristiansand og Haugesund, mens Stavanger, Grenland og Bærum står for tur.
Entreprenøren Peab har fått jobben med å sette opp det 2500 kvadratmeter store bygget på Nenset. Dette er kostnadsberegnet til 30 millioner kroner pluss merverdiavgift. I tillegg kommer over 20 millioner kroner i utstyr, bekrefter Lillejord.
Plasseringen er på jordene før Menstadbrua i retning Skien. TA har fått tilgang til bilder og anlegget i Skien vil bli bygget etter den samme malen.
Anlegget vil blant annet romme en 45 meter lang vaskegate som kan vaske sju biler om gangen. Her kjører man bilen opp på et belte som fører bilen gjennom de forskjellige vaskesonene.
I tillegg etableres åtte innendørs selvvaskbåser og mellom 25 og 30 støvsugerplasser. Etter vasken kommer bilene inn i hallen der støvsugerne og mattevaskerne står.
I tilknytning til vaskeanlegget vil det bli installerte et renseanlegg som skal få ned vannforbruket og redusere utslippene.
Foruten den automatiske vaskegaten vil resten av anlegget basere seg på selvvask. Likevel vil det alltid være folk på jobb. De skal passe på, vedlikeholde og svare på spørsmål fra kundene.
I disse dager søkes det etter en daglig leder og senere skal det ansattes ytterligere 6–8 ansatte.
Lillejord håper at avdelingslederen er på plass senest 1. november og regner med at det store vaskeanlegget vil åpne rundt juletider.
Klokken 16.36, søndag ettermiddag, melder politiet har nødetatene har satt kursen mot Ihlekrysset i Notodden, etter melding om en trafikkulykke på stedet.
Operasjonsleder Victoria Hillveg hos Sør-Øst politidistrikt opplyser at to biler skal være involvert i ulykken. Det er utover dette så langt ingen opplysninger om hendelsesforløp eller skadeomfang.
Artikkelen oppdateres.
En crosser ble hentet av ambulanse og luftambulanse etter et fall under trening på Notodden Motorsportsenter.
(Telen) - Jeg så det ikke selv, men det var en singelulykke der en fører først falt, og nestemann ved et uhell kjører i ham, forklarer sikkerhetsleder Asbjørn Sævik ved Notodden Motorsportsenter.
- De kommer så fort etter hverandre her, og er rett bak hverandre i samme hopp, så da kan det skje uhell.
Det var under åpen trening, som senteret har onsdager og søndager, at uhellet skjedde. Over 30 barn og ungdommer har kommet til Notodden fra hele distriktet for å kjøre cross i bakken - og de følger hverandre tett og med stor fart.
Til , som først bragte nyheten, sier operasjonsleder Tom Richard Skuggedal i politiet Sør-Øst at motorcrosseren ble slått bevisstløs i ulykken, og at han altså ble hentet av luftambulanse.
- Han ble hentet av ambulanse først, før luftambulansen tok han med videre. De var raskt på plass, det er godt å se at det funker, sier Sævik, som ikke vet noe mer om helsetilstanden hos crosseren per nå.
- Vi kommer nok til å ta en samling med gjengen her etterpå og snakke om viktigheten av sikkerhet på banen, for her ser de hvor raskt uforutsette ting kan skje, og hvor viktig det er å tenke sikkerhet hele tiden.
Gard Hauge kjøpte usøtet ketsjup, men ble overrasket da han sjekket ingredienslisten opp mot originalen.
(Nationen): For mens sukkeret er blitt borte, har også en god del av tomaten blitt borte i ketsjupen. Gard Hauge kjøpte Idun usøtet, og reagerte først på smaken.
– Jeg reagerte på at smaken virket litt mer utvannet enn forventet. Siden produktet markedsføres som usøtet, ble jeg nysgjerrig på hvordan det var sammensatt sammenlignet med originalen.
Da han sjekket ingredienslisten kom overraskelsen. For mens originale Idun ketsjup inneholder 80 prosent tomat og sukker, inneholder Idun ketsjup usøtet 67 prosent tomatpure samt vann. Også Idun ketsjup uten tilsatt sukker inneholder mindre tomat, 69 prosent, men her er det ikke erstattet med vann.
– For å gjøre ketsjupen enda sunnere og oppfylle kravene til nøkkelhullsmerking måtte vi justere oppskriften noe. Tomater inneholder naturlig sukker, og derfor er tomatandelen litt lavere i den nøkkelhullsmerkede varianten enn i den klassiske Idun tomatketsjupen, sier Kristoffer Barbøl Vikebak.
Han er kommunikasjonssjef i Orkla, som eier merkevaren Idun.
Hauge tror forbrukere forventer at usøtede produkter skal ha minst like mye råvarer som de som har sukker.
– Derfor blir jeg litt overrasket når tomatinnholdet samtidig reduseres og vannandelen øker. For meg fremstår det som et eksempel på hvordan produkter noen ganger kan bli dårligere i forsøket på å fremstå sunnere.
Vikebak peker på at produktet er endret litt når det ble usøtet, blant annet med vann.
– Krydderekstrakt er byttet ut med aroma. Hvorfor det?
– Når vi reduserer salt og tomatinnholdet noe, påvirker det også smaken. Derfor bruker vi naturlig aroma for å beholde en fyldig og god smak, sier kommunikasjonssjefen.
Heller ikke fortykningsmiddel finner du i originalen, selv om den er til stede i denne varianten.
– Produktet inneholder ikke konserveringsmidler eller tilsetningsstoffer. Det inneholder stivelse, som brukes for å gi ketsjupen den konsistensen forbrukerne forventer av Idun tomatketsjup. I ingredienslisten er stivelse oppgitt som fortykningsmiddel, og vi skjønner at dette kan virke forvirrende. Derfor vil vi endre dette.
Gard Hauge sier han syns det er interessant å sjekke hva maten vi spiser faktisk inneholder.
– Særlig nå som mange opplever dyrtid og krympflasjon. Små endringer i råvareinnhold og sammensetning kan være vanskelige å oppdage, og jeg mener det er viktig at forbrukere faktisk får de råvarene og den kvaliteten de forventer å betale for.
Magnus Straume sier han ikke kjenner seg igjen i anklagene som ligger bak suspensjonen fra Arbeiderpartiet. Drangedal Ap-leder Bernt Andre Andresen avviser at saken handler om vindkraft.
Magnus Straume er suspendert fra Arbeiderpartiet i tre måneder. Nå svarer han på saken – og sier konflikten har pågått over flere år.
– Godt spørsmål, sier Straume, når Drangedalsposten spør hva som egentlig har skjedd.
Straume sier han er usikker på hvor mye han skal si om saken, men bekrefter at han opplever den som del av en langvarig konflikt internt i Drangedal Arbeiderparti.
– Dette er noe som har pågått over flere år. Det har med vindkraft å gjøre, men også andre ting, sier Straume.
Han mener en del av konflikten handler om hans lange fartstid og erfaring som politiker.
– Det dreier seg om at jeg har lang fartstid og mer erfaring enn dem, og det har ikke vært så populært, sier han.
Straume har i en årrekke vært en sentral politiker i Drangedal. Han er også styreleder i Drangedal Kraft og Drangedal Kraft Holding AS. I den rollen har han tidligere tatt til orde for at kommunen bør skaffe seg mer kunnskap om mulighetene for vindkraft.
– Vi må ha et bredere kunnskapsgrunnlag. Vi må søke kunnskap og få et bredere beslutningsgrunnlag, sier Straume.
Ifølge Straume har dette skapt reaksjoner internt i partiet.
– De andre i partiet beskylder meg for å kalle dem dumme, siden de tror jeg mener at de ikke vet nok. De beskylder meg for å trakassere dem. Jeg kjenner meg ikke igjen i det, sier Straume.
Leder i Drangedal Arbeiderparti, Bernt Andre Andresen, ønsker ikke å gå inn i detaljene i saken.
– Det kan jeg ikke kommentere, sier Andresen.
På spørsmål fra Drangedalsposten om saken handler om uenighet rundt vindkraft, avviser han det.
– Det handler ikke om vindkraft. Det har ingenting med politikk å gjøre i det hele tatt, sier Andresen.
Han beskriver saken som svært beskyttet.
– Jeg kan ikke si for mye. Det er veldig beskyttet, sier Andresen.
Andresen viser til at det finnes en fast prosedyre for slike saker i Arbeiderpartiet.
– Det er en prosedyre på hvordan dette skal gjøres, sier han.
Ifølge Andresen er det nå opp til partisekretæren nasjonalt å fatte en avgjørelse etter suspensjonsperioden på tre måneder.
Straume er dermed suspendert fra partiet ut juli. Han er fortsatt folkevalgt i Drangedal kommunestyre.
Tania Maria Taran (19) tar sats, og er klar for noe nytt i Skien.
– Hva jeg vet om byen? Ingenting, faktisk. Så vi får vente og se.
Tania Maria Taran ler.
19-åringen ble nemlig både smigret og nysgjerrig da telefonen kom. Et besøk, for å se på forholdene og teste litt, var alt som skulle til.
Nå er avgjørelsen tatt, og hun flytter til byen.
– Jeg har spilt kamp der tidligere, men aldri vært på besøk. Jeg har ikke hørt noe særlig om byen, heller. Men det blir nok bra, smiler hun.
Det har formelig rent inn med nye signeringer i Gjerpen den siste tiden. Tania Maria Taran er en av dem som skal være med å forme Gjerpen 2.0.
Det etter at nesten en hel startoppstilling forsvant etter forrige sesong.
– Det blir veldig spennende. Jeg er jo ny jeg også, så det er i grunnen det samme for meg siden mye annet også er nytt. Det blir uansett gøy å bli kjent med mange nye lagvenninner. Jeg kjenner Oda Burhol, Mia Tvedte Johannessen og Viktoria Odinokova Eilertsen fra tidligere, for de har jeg vært på flere samlinger med. Jeg og Mia har for eksempel spilt mange ganger mot hverandre tidligere, forteller hun.
Hun, som stort sett har spilt for Flint 2 i 2. divisjon, innrømmer at hun ble smigret da telefonen fra Gjerpen kom.
– De tok kontakt og spurte om jeg ville komme og prøve meg på trening. Det gikk veldig bra, og jeg følte at jeg klarte å holde nivået.
– Men det er et stort steg?
– Det er et veldig stort steg, og det kommer sikkert til å ta litt tid før jeg kommer helt inn i det, sier hun.
Kantspilleren er fra Melsomvik, mellom Sandefjord og Tønsberg. Nå satser hun på å flytte hjemmefra for første gang, og er på leit etter en hybel.
Alt for å forfølge håndballdrømmen.
– Jeg tenker å prioritere håndball, og kanskje jobbe litt ved siden av hvis jeg får tid. Kanskje skal jeg også ta opp noen fag, slik at jeg har bedre muligheter for videre studier om noen år, forteller hun som noterte seg for 71 mål på 18 kamper sist sesong.
Gjerpen-trener Pål Oldrup Jensen forteller hvordan han «fant» den unge kantspilleren.
– Jeg fikk et tips om henne, og inviterte henne på prøvetrening. Der gjorde hun det bra, og er i det hele tatt en spennende type. Vi har jo hentet Freja Christensen, som er en etablert venstrekant, så har vi valgt to unge spillere bak der. Vi har jo tatt opp Sofie Plich i a-stallen også, så da har vi to unge i den posisjonen med litt forskjellige kvaliteter, sier han.
Spillere som Mia Stensland, Hannah Høsøien, Linn Andresen, Ingeborg Rolseth Holt og Ingvild Bersås Westersjø har altså forlatt klubben.
Inn har Mia Kristin Syverud, Tania Maria Taran, Lova Ekengren, Sofie Lundsgaard Jørgensen, Freja Christensen og Janne Charlotte Thoresen Nordnes kommet.
Men treneren har ønske om å få inn et par til.
– Jeg ønsker meg en bakspiller til, i tillegg til at vi må se på en høyrekant. Vi har en spennende tropp nå, med noe etablert og mye ungt. Jeg har lett etter en etablert bakspiller, men det ser vanskelig ut per nå – både med tanke på tilgjengelighet, men også de midlene vi har tilgjengelig. Det kan hende vi heller ender med en ung og spennende i den posisjonen.
– Vi går nok i retning av å bli et slags mini-Drammen neste sesong, at vi blir et sted for unge spillere å ta det siste steget, sier Pål Oldrup Jensen.
Praten, farten og det velkjente gliset forsvant brått fra dagligvarebutikken. Nå letter Inge Jonskås på sløret og avkrefter samtidig ubehagelige rykter.
Han har vært en vaskeekte lokalkjendis i dagligvarebransjen. Men da lyden, farten og det velkjente gliset til butikksjef Inge Jonskås plutselig ble borte fra Kiwi på Nanset, etterlot han seg et stort tomrom.
Kunder og naboer begynte raskt å lure på hva som hadde skjedd med den profilerte butikklederen. Når en så markant skikkelse forsvinner over natten, settes også ryktene i sving.
«Han har fått sparken», ble det hvisket. Noen strakk det så langt som å påstå at «han har gjort underslag», og det som verre er.
Østlands-Posten er kjent med at de usanne ryktene har spredt seg i lokalmiljøet, og at selv barneskoleelever har videreformidlet de alvorlige påstandene.
Nå tar hovedpersonen selv bladet fra munnen.
Når lokalavisen slår på tråden til den tidligere Kiwi-profilen, befinner han seg midt i en travel arbeidsdag i et helt annet selskap. Han er ikke særlig kjent med ryktene som har gått i Larvik, men er rask med å avkrefte dem kontant når han blir konfrontert med påstandene.
– Her ligger det ikke noe kriminelt eller noe slikt bak, slår Jonskås fast.
Han bekrefter at han er ferdig som «Kiwi-Inge», men understreker at exiten var udramatisk.
– Jeg og Kiwi ble enige om å avslutte samarbeidet. Det er ingen dramatikk bak dette. Etter 25 år i Kiwi følte jeg at tiden var inne for noe nytt. Jeg ønsket nye utfordringer og har gått videre, forklarer han.
Regionsjef i Kiwi Vestfold Telemark, Ole Jørgen Kjellberg, er knapp i sin kommentar om hvorfor den profilerte butikksjefen har gitt seg på Nanset.
– Jeg kan bekrefte at Inge har sluttet på Kiwi Nanset. På generelt grunnlag kommenterer vi ikke interne forhold knyttet til enkeltpersoner, skriver Kjellberg i en e-post til Østlands-Posten.
For de som har savnet Jonskås i butikkveggene, er han på ingen måte ferdig i bransjen. Han har rett og siktet blitt sjef et annet sted i samme konsern.
NorgesGruppen lanserte i 2022 sitt eget storhandelkonsept under navnet Gigaboks, med fokus på store forpakninger og partikjøp. Det er her den kjente Larvik-profilen nå har funnet sin nye lekegrind – som øverste leder for avdelingen i Skien - på Kjørbekk.
Selv om han trives i de nye, massive lokalene i Telemark, legger han ikke skjul på at han savner de vante omgivelsene.
– Jeg savner kundene, sier han, og røper i tillegg at hans assisterende butikksjef, Hans Ragnar, ble med han til den nye jobben.
Dermed er ryktene lagt døde en gang for alle. Jonskås er fremdeles butikksjef i NorgesGruppen, og løper i disse dager rundt i Skien for å skravle og smile med kunder – akkurat slik han gjorde på Nanset i en årrekke.
USA og Iran nærmer seg enighet. Det er svært godt nytt for nordmenns lommebøker, mener norsk sjeføkonom.
– Dette er bra for Iran, bra for Trump og bra for verden. Nå var det på tide at de kom seg videre.
Det sier sjeføkonom i Sparebank 1, Harald Magnus Andreassen, til Nettavisen søndag morgen.
Kun noen timer tidligere ble det kjent at USA og Iran nærmer seg en avtale som innebærer en utvidelse av våpenhvilen på 60 dager mellom landene, og en gjenåpning av Hormuzstredet.
I tillegg skal Iran rydde stredet for sjøminer. Det melder en anonym amerikansk embetsmann til nyhetsnettstedet Axios.
Andreassen tror markedet vil respondere umiddelbart på nyheten, når det åpner natt til mandag norsk tid.
– Oljeprisen vil falle ganske mye. Jeg blir svært overrasket om det er over 90 dollar fatet, forteller han.
Avtalen er per søndag formiddag ikke signert ennå, og en kilde med innsikt i forhandlingene uttalte til nyhetsbyrået AP at det kan oppstå problemer i siste liten.
Andreassen uttaler seg om det som vil skje dersom avtalen går i boks.
– Trump trengte desperat å få ned oljeprisene, og da er denne avtalen sentral, forklarer han.
Hormuzstredet har vært stengt og utrygt for kommersiell trafikk siden de amerikansk-israelske angrepene og motangrepene fra Iran startet 28. februar i år.
Mer enn 14 millioner fat olje per dag passerte gjennom stredet i 2025. Det utgjorde om lag en tredel av den totale oljeeksporten sjøveien i verden.
Dette førte til et byks i oljeprisene og uro i markedene.
I Norge innførte myndighetene subsidier på bensin- og drivstoffprisene, noe som skapte sterke reaksjoner, også fra Andreassen.
– Avtalen betyr forhåpentligvis at vi kan avvikle det duste-vedtaket med bensinsubsidier som ble innført for noen uker siden.
Han står på at det har vært langt ifra noe prissjokk for nordmenn.
– Dette har vært helt udramatisk for nordmenn, konstaterer han.
Han understreker at andre land har innført rasjonering på olje, strammet kraftig inn på flytrafikken og andre tiltak som følge av manglende tilgang på olje.
Avtalen er godt nytt for nordmenns renter, mener Andreassen.
– Jeg tror dette kan påvirke forventningene til renteøkningene fremover. Denne nyheten tror jeg kan redusere antall ventede renteøkninger fra Norges Bank, forteller han.
Det er ventet to renteøkninger til i 2026 fra Norges Bank, men dette kan bli redusert om oljeprisene synker, mener Andreassen.
– Om vi ser på markedets vurderinger og hvor mye de vurderingene har vært drevet av oljeprisøkningene de siste to-tre månedene, sier han.
– Hvis skipene kommer ut av gulfen så vil vi se det påvirke renten positivt.
Strand Bygg og Anlegg AS leverte et solid overskudd i 2025. Nå merker daglig leder Kjetil Strand likevel en tydelig knekk i anleggsbransjen.
Mens flere i bygg- og anleggsbransjen kjenner på tøffere tider, viser det ferske årsregnskapet til Strand Bygg og Anlegg AS at 2025 ble et godt år for drangedalsbedriften.
Selskapet hadde driftsinntekter på 11,4 millioner kroner i 2025, opp fra 10,8 millioner kroner året før. Årsresultatet endte på 775.616 kroner, mot 535.414 kroner i 2024.
Daglig leder Kjetil Strand har en enkel forklaring på resultatet.
– Vi har jobba noe inn i helvete. Det er bare det, sier han.
Strand Bygg og Anlegg ble i fjor kåret til gasellebedrift. Selskapet holder til i Drangedal og gjør mange oppdrag for blant annet Bane NOR. Ifølge Strand er de nå ti ansatte i bedriften.
Strand legger ikke skjul på at 2025 var et godt år for selskapet.
– I fjor var et veldig bra år. Det var godt med jobb, og jeg jobba ekstremt mye selv, sier han.
Regnskapet viser også at selskapet hadde 8,5 årsverk i 2025.
Men selv om fjoråret endte med solide svarte tall, er han langt mer avventende til året som nå er i gang.
– Det har vært en tøff start på 2026, uten tvil. Tidligere har det vært kjempebra med arbeid. Nå er det mindre, og mye mer usikkerhet, sier Strand.
Strand beskriver det som en tydelig endring i markedet.
– Det har kommet en liten knekk i anleggsbransjen. Ting har blitt så dyrt, sier han.
Han sier at bedriften særlig jobber mye mot jernbanen. Oppdragene er utenfor Drangedal.
– Det er stort sett arbeid på jernbanen. Mest i Trondheim, Stavanger og Kristiansand-området, sier Strand.
Han kjenner seg også igjen i noe av det Øystein i Wingereid Maskin AS tidligere har beskrevet: mer papirarbeid, mer administrasjon og krevende rammevilkår for små aktører.
– Jeg merker en markant nedgang i oppdrag. Det er et stort problem. I tillegg har drivstoff og andre utgifter har skutt i været, sier han.
Selv om Strand Bygg og Anlegg kom godt ut av 2025, merker Strand at situasjonen nå er en annen. Han mener politikerne må gjøre mer for å bedre vilkårene i bygg- og anleggsbransjen.
– Jeg synes virkelig at de som styrer landet, burde legge fram en annen politikk enn det som er nå. Jeg har inntrykk av at de prøver å flå de som driver firma, sier Strand.
Strand mener dagens rammevilkår gjør det stadig vanskeligere for små bedrifter å bygge opp den bufferen de faktisk trenger for å tåle motgang.
– Små bedrifter som oss er nødt til å ha litt kapital. Får vi to–tre sykemeldinger samtidig, må vi forskuttere for NAV, og da kan det bli kritisk. Når staten samtidig tar mer gjennom skatter og avgifter, blir det tøft å holde hjula i gang, sier han.
Selv om 2026 har startet tyngre, har Strand tro på at markedet kan bedre seg.
– Jeg tror 2027 blir bra. Da kommer det noen nye budsjetter og slikt, sier Kjetil håpefullt.
Han mener det må bevilges mer penger til større jernbaneprosjekter, og at kravene i bransjen bør forenkles.
– Bane NOR og staten har bevilget for lite penger til de store jernbaneprosjektene. De kan ikke holde på sånn. De må gjøre noe, lette på byggekrav og det meste egentlig, sier Strand.
Han sier mange i bransjen kjenner på det samme presset.
– Det er mange som sliter, sier Strand.
Strand peker også på at det mentale spillet er en viktig del av det å drive bedrift i en mer usikker tid.
– Det er litt psykologi inne i bildet også. Man må være positiv, holde hodet kaldt og ikke la folk bli redde, sier han.
Selv om 2026 har startet mer krevende, har han fortsatt tro på veien videre.
– Vi må bare stå i det, jobbe smart og komme oss gjennom denne perioden. Jeg har tro på at det snur igjen, sier Kjetil Strand.
