Det ble vedtatt med 22 stemmer mot 17. Det betyr at kommunestyret sier ja til en utvidelse av boplikten til å gjelde hele kommunen.
Partiene som stemte for er Ap, Sp, Krf, MDG, INP, Felleslista Rødt / SV.
Det ble vedtatt med 22 stemmer mot 17. Det betyr at kommunestyret sier ja til en utvidelse av boplikten til å gjelde hele kommunen.
Partiene som stemte for er Ap, Sp, Krf, MDG, INP, Felleslista Rødt / SV.
Petter Syse Setsaas er overbevist om at boplikt vil føre til at barnefamilier ender opp en lavere pris på boligen sin. Dette hindrer mobilitet, og ikke nødvendigvis flere barnefamilier.
- Pål Ese sier dette er feil medisin. Ja, dette er feil medisin. Så dette vil jeg ikke anbefale, sier Setsaas.
Jon Sanness Andersen, mener ikke dette er et gyldig argument.
- Hvis vi tenker at boligprisene synker eller holder seg nede ved å innføre boplikt, kan det bli lettere å få seg en bolig eller komme inn på boligmarkedet. Jeg kunne kommentert mer, men jeg velger å sette en strek her.
– Jeg har et stort problem. Jeg forstår ikke poenget med boplikt. Ikke i det hele tatt. Så går jeg til avisen og leser grunner til å innføre boplikt. Det ene er å skape et levende bomiljø. Takk, Marianne Gran. Og det har vi faktisk i Movik, der jeg bor. Men å gjøre det med tvang og plikt, strider imot enhver nerve i min kropp. Arbeiderpartiet tror ikke på verdireduksjon, det har dere sagt her i dag. Tror kan du gjøre i kirken. Men her må vi faktisk vite hva vi holder på med. Dette er såpass inngripende.
Unni Hansson (FrP) måtte i dag bruke stokk, fordi hun hadde blitt så sint av noe hun hadde lest i Tønsbergs Blad at hun hadde sparket i veggen og skadet foten.
– Det to Ap-politikere sa var at eiendomsretten måtte vike. Så jeg har med stokk i dag, hvis noen vil prøve si meg imot.
Ifølge Unni Hansson, er den frie eiendomsretten grunnleggende for vårt demokrati.
– Jeg er for bolyst, men ikke for boplikt, sier hun.
– Jeg opplever at vi politisk i denne saken har et felles mål, nemlig veldig å få et yrende og aktiv liv i kommunen vår, sier kommunerepresentant Elisabeth Daae fra Høyre.
Daae reagerer sterkt på at AP, KrF, MDG, SP, Felleslista Rødt / SV og INP går imot kommunedirektørens innstilling og mot Vista Analysen sin konklusjon, som ikke anbefaler boplikt i gamle Nøtterøy kommune.
Hun nevner også tallene fra Landbruksdirektoratet som viser at flere kommuner har opphevet boplikten, ettersom det ikke fungerte etter hensikten.
– Innføring av boplikt er en alvorlig sak, fordi den vil berøre mange innbyggere økonomisk. Derfor mener vi at man må ikke eller skal ikke ta beslutninger på følelser og tro. Vi i høyre velger ta en avgjørelse på bakgrunn av statistikk, forskning og analyser.
Pål Ese ønsker seg en bredere meningsmåling, for å gi innbyggerne i Færder mer informasjon.
– Dette her er så inngripende at denne saken også fortjener en meningsmåling, sier Pål Ese.
Runar Bekkhus er også for en utsettelse.
– Det er uansvarlig å vedta boplikt for hele kommunen. Kommunedirektøren har redegjort for hvilke konsekvenser dette vil ha for igangsetting av Teie og Kaldnes vest. Vi vet at dette kan skape utfordringer for utbyggerne, sier Bekkhus.
Anine Stousland fra MDG går opp til talerstolen og sier følgende kontant.
– Vi mener det ikke er nødvendig å utsette saken.
Jon Sanness Andersen går heller ikke for utsettelse, som ikke er overraskende:
- Vi i Arbeidpartiet ser ingen grunn til å utsette saken. Jeg tror ingen i denne saken vil endre standpunkt.
Likevel møter forslaget fra Pål Ese støtte fra Frp.
Varaordfører Anders Mathisen er derimot for en utsettelse.
Forslaget falt mot 5 stemmer.
Innstillingen fra kommunedirektøren, er at kommunen er interessert i kjøpe Brattås barnehage, men til en betydelig lavere pris, som ikke medfører økte driftskostnader for kommunen.
– Nå har vi akkurat fått en redegjørelse fra advokat Tor Erik Heggøy, at vi ikke kan inngå kjøp fordi det er en tvang salgsprosess. Bør ikke den siste setningen ut av vedtaket: «men til en betydelig lavere pris, som ikke medfører økte driftskostnader for kommunen», hvis ikke er vi i ferd med å vedta noe som ikke er lov, sier Siri Foyn fra Arbeiderpartiet fra talerstolen.
Det ledet til at kommunestyret enstemmig vedtok som følger: Færder kommune er ikke interessert i kjøpe Brattås barnehage på nåværende tidspunkt.
I første omgang skulle saken om Brattås barnehage tas opp i kommunestyret omhandle et mulig kjøp, men på grunn av de seneste hendelsene har saken fått et nytt fokus.
I innlegget til kommunedirektøren får kommunestyret vite om de seneste hendelsene i forbindelse med stengningen av barnehagen.
Ifølge kommunedirektøren, er den beste løsningen at barnehagen gjenåpner dørene i morgen.
Kristin Kirsebom mener framgangsmåten til selskapet bak barnehagen er uakseptabel.
- Nedstengningen er ikke forenlig med de forpliktelsene selskapet har overfor Færder kommune, barna og de ansatte. Vi reagerer på barnehagen ble stengt uten et forvarsel. Og vi reagerer på at dette skjer samme dag, som selskapet har mottatt penger fra kommunen.
Selskapet skal ifølge kommunedirektøren ha mottatt en sum på totalt 3.1 millioner kroner.
Det er satt spørsmåltegn ved framgangsmåten til selskapet bak Brattås barnehage og om det er lovlig å stenge dørene til en barnehage på denne måten.
All relevant informasjon er videresendt til statsforvalteren, som vil gå nærmere inn på det juridiske ansvaret selskapet er underlagt.
Det kom som et sjokk da eieren av Brattås barnehage, Trygve Bjarkø, stengte dørene til barnehagen sent tirsdag kveld.
– Jeg prøver å beherske meg, sier en av fedrene, som har blitt berørt.
Sønnen på litt over ett år er blant de 119 barna, som står uten en barnehageplass.
Saken har fått stor oppmerksomhet, både nasjonalt og ikke minst lokalt.
Per Morten Egeland håper oppmerksomheten fra media vil være med på å legge press på beslutningstakerne i Færder kommune.
Per Morten Egeland følger kveldens kommunestyret fra bakerste rad i kommunestyresalen på Tinghaug.
Han er tydelig frustrert over situasjonen han og de andre foresatte har havnet i.
– Det vi kjenner på er at tryggheten har forsvunnet på grunn av det eieren har gjort.
– Vår prioritet akkurat nå er barnets beste, sier faren, som kjenner han blir varm bare ved å snakke om det.
Det er fremdeles usikkert hva som vil skje med barna og de 50 ansatte.
– Det jeg håper på er en ordning som sørger for at de trygge rammene og stabiliteten blir ivaretatt. Jeg ønsker at han kan fortsette å gå i barnehagen med barn han kjenner og de ansatte han kjenner.
Han forteller at de fleste foreldrene, som er berørt, følger møtet hjemmefra.
Dermed står 119 barn uten barnehage i Færder kommune.
– Vi har jobbet med dette siden vi fikk vite det i går kveld, sier Kristin Kirsebom, i forkant av kveldens kommunestyremøte.
Kommunedirektøren holder kortene tett til brystet, om hva som vil skje videre når det gjelder Brattås barnehage.
Men hun understreker at de jobber på spreng for å trygge de foresatte og de ansatte i Brattås barnehage.
En av de midlertidige løsningene de ser på er brakker.
– Det har jo ligget i kortene, hvorfor har dere ikke en løsning satt, i tilfelle dette skulle skje?
– Vi har vært forberedt på at dette kunne skje, men det tar mer enn et par timer å sette beredskapsplanen ut i praksis, sier kommunedirektøren.
Hun kan fortelle at flere barnehager har ringt for å hjelpe, men hun ønsker ikke å utdype hvilke barnehager det er snakk om.
Mer informasjon om hva som skjer videre vil bli delt under torsdagens informasjonsmøte, som starter 1930 i kommunestyresalen på Tinghaug.