Helsedirektoratet har offentleggjort fleire av sine faglege råd om bruk av koronasertifikat. Medan FHI seier dei har lita tiltru til at bruk av slike sertifikat kan hindre smittespreiing, er Helsedirektoratet meir positive:

«Helsedirektoratet er åpen for preventiv bruk av koronasertifikat. Vi forslår i så fall å målrette preventiv bruk mot arenaer med høyest smitterisiko, der tiltaksbyrden ved koronasertifikat er begrenset (ikke-essensielle arenaer).»

Det er likevel lite truleg at det blir innført krav om koronasertifikat i kyrkjer, om regjeringa følgjer direktoratet sine råd. Dei skriv at det mest relevante er skjenkestadar og offentlege arrangement der mange møtast utan avstand og faste sitteplassar. Dette er arenaer der det både er høg smitterisko, og vanskeleg å gjennomføre effektiv smittesporing.

Til samanlikning kan til dømes kor eller orkester med blåseinstrument også ha tilsvarande høg risiko, men i desse situasjonen vil det vere enklare å spore opp nærkontakter, meiner Helsedirektoratet.

I ei eiga vurdering av religiøse samankomstar, skriv Helsedirektoratet også at det må reknast som eit inngripande tiltak å nekte uvaksinert tilgang til religiøse samankomstar.

Det ble onsdag satt ny smitterekord i Norge med 15.367 nye bekreftede tilfeller siste døgn. Smitten stiger imidlertid ikke like raskt som for to uker siden.

15.367 koronatilfeller er 5.745 flere enn samme dag i forrige uke og det høyeste tallet så langt under pandemien, men økningen er ikke like kraftig som den har vært tidligere.

– Dette viser at smitten fortsatt stiger i Norge, men ikke like kraftig som for to uker siden, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i en kommentar til NTB.

Han sier dagstallene tyder på en 50 prosent stigning sammenlignet med for en uke siden.

– Det kan derfor se ut som doblingstiden for omikron er nærmere ti dager. Det er gunstig fordi sykefraværet blir mindre og sannsynligheten for at innleggelsestallene stiger om en uke er mindre, sier Nakstad.

I sine tidlige modelleringsrapporter om omikron tok FHI utgangspunkt i at omikron i verste fall kunne ha en doblingstid på 2,4 dager.

Frikirkens nye lederkonferanse VIDERE22 som skulle gå av stabelen i februar, er utsatt til februar neste år grunnet koronapandemien. Det skriver Budbæreren.

Etter at regjeringen 13. januar fastslo at innendørs arrangementer maks kan ha et antall på 200 personer, besluttet Frikirkens beredskapsgruppe å utsette lederkonferansen som skulle funnet sted ved Fornebu 10.-13. februar i år. De hadde nemlig allerede nesten 350 påmeldte til konferansen

– Med bakgrunn i koronarestriksjonene, er det med tungt hjerte vi ser oss nødt til å utsette lederkonferansen VIDERE, sier prosjektleder Hanne Marie Moi på Frikirkens hjemmeside.

De påmeldte deltakere får likevel en smakebit av VIDERE torsdag 10. februar, da i form av en digital møteplass.

– Vi vil arrangere en kort samling for alle deltakere via zoom torsdag kveld, med blant annet tale av synodeformann Jarle Skullerud og rom for å møtes i mindre grupper til samtale og bønn, opplyser Moi.

Frikirken håper fortsatt de kan arrangere Frikirkens sommerfestival i uke 29 i sommer. 

Fra 2019 til 2021 har det vært en økning på 30 prosent i antall anmeldte voldtekter i Bergen. Nivået nærmer seg tall fra 2017, opplyser politiet.

– Det har vært noen år med nedgang i antall voldtekter. Men i 2021 kom en oppgang på 17 prosent. Økningen skjedde hovedsakelig siste halvdelen av året, altså etter landet åpnet igjen, sier etterforsker Maria Visnes i Vest politidistrikt til TV 2.

Etterforskeren mener det er en sannsynlighet for at oppgangen delvis kan begrunnes med gjenåpning av landet, siden økningen skjedde da landet åpnet opp igjen og fordi mange av sakene er festrelaterte. Politiet opplyser også at i de fleste sakene fra 2021, er ofrene mellom 16–22 år gamle.

Også andre steder i landet ser man en økning etter gjenåpningen. Fra 2020 til 2021 hadde Nordland politidistrikt en økning på 21 prosent, Trøndelag politidistrikt hadde 18 prosent økning og Innlandet hadde 9 prosent, skriver kanalen.

Det er det siste døgnet registrert 533 nye tilfeller av koronasmitte i Trondheim kommune. Det er tredje dag på rad med smitterekord i byen.

Det skriver Trondheim kommune i en pressemelding.

Torsdag var det 514 nye koronasmittede i byen, onsdag var det 325.

125 av de nye smittetilfellene gjelder folk i 20-årene, mens 109 er personer født mellom 2002 og 2011.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) utsetter neste ukes Stockholm-besøk på grunn av at den svenske statsministeren er koronasmittet.

Støre skulle etter planen reise til den svenske hovedstaden tirsdag for å møte Sveriges sosialdemokratiske statsminister Magdalena Andersson.

Fredag ble det kjent at Andersson er smittet med covid-19, og møtet er derfor utsatt på ubestemt tid.

– Statsministeren ønsker å finne ny dato til besøket så raskt som mulig og ønsker Andersson god bedring, opplyser Statsministerens kontor i en uttalelse.

Magdalena Andersson er den tredje svenske toppolitikeren som tester positivt etter et møte i Riksdagen tidligere denne uka.

Skjenkestopp og nedstengning i desember førte til at Oslo skadelegevakt behandlet kun 105 voldsskader. Vanligvis er over 200 inne til behandling i samme måned.

Det viser tall P4 har hentet fra Oslo skadelegevakt.

Tallene er fra nasjonal skjenkestopp ble innført natt til 15. desember, og fram til 9. januar. Det var like få voldsskader på legevakten under samme periode i fjor, skriver kanalen.

Professor og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Ingeborg Margrete Rossow, peker på at det som oftest er unge menn som er mest tilbøyelig til å opptre aggressivt ute på byen.

– Der mange samles ganske tett, nivået av beruselse er høyt og det kan være vanskelig å se og høre hva andre kommuniserer, oppstår gjerne misforståelser. Dermed oppstår også ideen om at man har blitt provosert, sier hun til kanalen.

Den britiske økonomien har hentet seg inn til nivåer høyere enn før pandemien, etter rekordvekst i november.

– Brutto nasjonalprodukt er anslått til å ha økt med 0,9 prosent i november 2021 og er over nivåene før pandemien for første gang, heter det i en uttalelse fra det britiske statistikkbyrået ONS.

Økonomien er 0,7 prosent over nivåene fra februar 2020, ifølge ONS.

– Det er fantastisk å se at økonomien i november er tilbake til nivåene før pandemien. Det er takket være det britiske folkets pågangsmot og besluttsomhet, sier finansminister Rishi Sunak, som ses på som en potensiell etterfølger til statsminister Boris Johnson, som er i hardt vær etter avsløringer av en lang rekke fester i Downing Street under perioden med nedstengning og strenge koronatiltak.

Den sterke veksten i november skjedde imidlertid før omikronvarianten gjorde sitt inntog.

– BNP gikk nesten med sikkerhet ned i desember på grunn av nedstengningen som følge av omikronvarianten, sier sjeføkonom for Storbritannia i Pantheon Macroeconomics, Samuel Tombs.

Den britiske bransjeorganisasjonen for handelsnæringen, BRC, advarte i forrige uke om at tiltakene som ble innført som følge av omikronvarianten igjen har gjort situasjonen vanskelig for mange britiske butikker.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) håper Stortinget vil godkjenne regjeringens nye krisepakke på drøyt 20 milliarder kroner til ulike koronatiltak.

– Regjeringen legger fram et forslag som vi mener er viktig og riktig, sier Vedum til NTB.

Fredag kommer han til Stortinget med forslag til en samlet krisepakke, som omfatter både næringsliv, kulturliv og frivillighet, kollektivtrafikk, luftfart og helse- og omsorg. I alt er pakken på 20,2 milliarder kroner.

Mye til lønnsstøtte

Summen inkluderer 6,73 milliarder kroner til næringsrettede tiltak.

Lønnsstøtten, som ble vedtatt like før jul, vil sannsynligvis sluke brorparten av midlene, ifølge Vedum.

– Nå vet vi ikke hvor stor del av den potten som vil bli brukt, men vi ser på permitteringstallene at de er veldig mye lavere i desember enn det man kunne frykte. Så det er mye som taler for at mye av ordningen vil bli brukt, sier han.

– Men jeg håper jo behovet i sum blir mindre enn det vi legger opp til, legger han til.

I tillegg plusses nye 500 millioner på i den kommunale kompensasjonsordningen. Før jul la regjeringen inn en tilsvarende sum i ordningen.

Kritiske oppgaver

– Dette er den ordningen som vi får mest positive tilbakemeldinger på. Den omfatter først og fremst småbedrifter i kommunene, der eieren, servitøren og vaskehjelpen er en og samme person, sier Vedum.

Krisepakken omfatter også 11, 3 milliarder kroner til såkalte kritiske samfunnsoppgaver, herunder 5 milliarder kroner til innkjøp av hjemmetester, samt 1,5 milliarder i ekstramidler til sykehusene, like mye til innkjøp av vaksiner og 700 millioner til innkjøp av legemidler.

Kultur, idrett og frivillighet er tilgodesett med 1,7 milliarder ekstra i koronastøtte, mens 488 millioner er satt av til blant annet hjelpetelefonen for psykisk helse og studenter.

SV-krav

Vedum trenger imidlertid støtte fra SV for å få pakken gjennom i Stortinget. Torsdag varslet SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski at det ikke nødvendigvis blir grei skuring.

– Man kan ikke forvente at vi skal være et sandpåstrøingsorgan i Stortinget som banker igjennom det regjeringen kommer med, slo hun fast overfor NTB.

Hun utelukker ikke nye runder på lønnsstøtten og gjør det samtidig klart at SV mener kompensasjonsordningen har vært for omfangsrik og gunstig for bedriftene.

– Den har hatt for høyt tak, og den er gått til for mange bedrifter som egentlig ikke har hatt behov for kompensasjon, mener Kaski.

SV krever også at klimaprofilen i tiltakene skjerpes.

– Annen fase

På spørsmål om hvordan han vil komme SV i møte, svarer Vedum:

– Vi er i en litt annen fase nå. Før jul trodde vi ting skulle bli mer og mer vanskelig. SV får komme med sine synspunkter, og så må vi foreslå det vi mener er riktig, til Stortinget.

– Her er det ikke om å gjøre å bruke mest mulig, her er det om å gjøre å hjelpe dem som trenger det. Det er det som er hovedgrepet her, sier han.

– SV har jo støttet den lønnsstøtteordningen vi har kommet med. Så den er det flertall for. Og det er jo viktig for bedriftene å vite, sier Vedum.

USAs høyesterett slår ned kravet om at ansatte på store arbeidsplasser i USA enten må være vaksinert eller testes ukentlig og bruke munnbind på jobb.

Høyesterett konkluderer med at det er greit med vaksinekrav for helsearbeidere i USA, men stanser Biden-administrasjonens mer omfattende vaksinekrav som gjaldt alle større arbeidsplasser.

Flertallet i høyesterett mener administrasjonen gikk for langt da den innførte kravet for alle arbeidsplasser med mer enn 100 ansatte. Mer enn 80 millioner mennesker ville ha blitt rammet av vaksinekravet.

Høyesteretts mindretall, de tre dommerne som anses å være liberale, mener derimot det er retten som går for langt når den går imot rådene fra helsefagmyndighetene.

Mer enn 208 millioner amerikanere, 62,7 prosent av befolkningen, er fullvaksinert og en tredel av disse har fått en oppfriskningsdose.