Tre personer som er antatt omkomne etter Gjerdrum-skredet, er fremdeles savnet. Pårørende ønsker fortgang i letearbeidet.

Politiet sa onsdag at det trolig ikke blir noen leting i skredmassen før neste uke.

Odd Steinar Sørengen skulle ønske at letearbeidet fortsatte med samme trykk som før. Han savner sin samboer Ann-Mari og deres datter Victoria etter skredet.

– I går fikk jeg høre, av politiet, at det kan ta én, to, tre eller fire uker før letearbeidet etter de savnede gjenopptas. Det er ikke til å leve med. Ventetiden og usikkerheten er helt uutholdelig. Det eneste jeg og andre pårørende ønsker er å få tilbake de savnede, slik at vi kan få en grav å gå til, sier Sørengen til Romerikes Blad.

– Hvis jeg ikke får tilbake jentene mine, kommer jeg aldri til å bli folk igjen, fortsetter han.

Rasutsatt område

Lensmann Karl-Vidar Solberg i Ullensaker lensmannsdistrikt har forståelse for de etterlattes ønske og krevende situasjon.

– Men for å kunne gjennomføre nye, målrettede søk må vi legge en plan for at søket kan gjennomføres på en trygg og forsvarlig måte for letemannskapene. Dette er fortsatt et rasutsatt område, og vi ønsker ikke ytterligere tap av menneskeliv, sier han.

Den tredje savnede er 49 år gamle Rasa Lasinskiene. Sju personer er funnet omkommet i skredet, som gikk onsdag 30. desember.

Ingen søk fredag

Det blir ikke utført nye søk fredag, opplyste politiet fredag formiddag.

Brann- og redningsmannskap skal bruke dagen på å bistå politiet med å legge ut isolasjonsmatter i deler av rasområdet. Arbeidet gjøres for å hindre frost og tilrettelegge for senere søk.

Redningsaksjonen ble avsluttet tirsdag ettermiddag, og siden da har det pågått planlegging av videre søk.

– Planleggingen er nødvendig for å sørge for et best mulig utgangspunkt for et målrettet og sikkert søk. Søksarbeidet vil bli iverksatt så snart som mulig, opplyser politiet på sitt nettsted.

NVE anbefaler at evakueringen av deler av områdene rundt kvikkleireskredet i Gjerdrum oppheves.

– Gjennom grunnundersøkelser og analyser av prøver kan vi konkludere med at skredet ikke vil kunne forplante seg til området rundt skolen og herredshuset, samt Vestvang-området. NVE har derfor anbefalt politiet at evakueringen av disse områdene oppheves, sier regionsjef Toril Hofshagen i NVE i en pressemelding.

Etter ønske fra Gjerdrum kommune har de prioritert området hvor skolen ligger.

– Geoteknikerne har jobbet døgnet rundt for å få en avklaring. Grunnboringer, laboratorieanalyser og stabilitetsberegninger er grunnlaget for de grundige vurderingene som nå er gjort. Geoteknikere fra både NGI og Multiconsult har vurdert alle data, forteller Hofshagen.

NVE jobber nå for fullt med å undersøke de øvrige evakuerte områdene. Rundt 1.000 personer evakuert fra sine boliger etter kvikkleireskredet onsdag forrige uke. Sju personer mistet livet i skredet. Tre er fortsatt savnet.

Regjeringen varsler at de vil oppnevne en ekstern ekspertgruppe som skal granske kvikkleireskredet i Gjerdrum.

Gruppens arbeid vil være todelt, opplyser Olje- og energidepartementet. Den skal først arbeide med å finne årsakene til skredet.

– Basert på funnene skal ekspertgruppen deretter gå gjennom hvilke læringspunkter hendelsen har gitt oss og evaluere arbeidet med å forebygge kvikkleireskred og om det er behov for endring av regelverk og hvordan dette følges opp, opplyser departementet.

Ansvarsdelingen mellom ulike forvaltningsnivåer og private aktører blir også et tema i undersøkelsene.

– Når en så alvorlig hendelse som skredet i Gjerdrum inntreffer, må vi gå nøye gjennom årsaksforholdene og vurdere om samfunnets håndtering av risikoen kan forbedres, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

Hun sier at de raskt vil komme tilbake til mandat for ekspertgruppen og sammensetningen av denne.

Søndag 10. januar blir det sørgegudstjeneste i Gjerdrum kirke til minne om de omkomne og til trøst for de berørte etter leirskredet i Gjerdrum.

Statsminister Erna Solberg (H) vil være til stede i kirken søndag, der blant andre musiker og poet Trygve Skaug skal medvirke. Gudstjenesten skal ledes av sogneprest Jakob Furuseth.

Kong Harald, dronning Sonja og kronprins Haakon var i Gjerdrum kirke søndag for å tenne lys og minnes ofrene etter skredet. Det gjorde de etter å ha møtt redningsmannskapene som jobbet i skredområdet.

Av smittevernmessige hensyn er sørgegudstjenesten lukket for publikum, men den vil bli overført direkte i NRK TV og NRK Radio.

31 boenheter ble tatt av skredet i Gjerdrum, fordelt på ni bygg. Over tusen personer ble evakuert etter skredet. Sju personer er funnet omkommet i skredområdet. Tre personer er antatt omkommet og fortsatt ikke funnet.

Skredet i Gjerdrum gir foreløpig naturskadeerstatninger på rundt 900 millioner kroner. Det viser anslag fra Finans Norge og Norsk Naturskadepool.

Ettersom det er såpass kort tid etter skredet, er tallene fortsatt usikre, opplyser Finans Norge.

– Erstatningsanslaget kommer til å endre seg når vi vet mer om skadeomfanget. Det vil ta tid før takstfolk kan komme inn i området, for å få oversikt over skadene slik at vi kan gjøre mer nøyaktige beregninger, sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal i Finans Norge i en pressemelding.

31 boenheter ble tatt av skredet, fordelt på ni bygg. Over tusen personer ble evakuert etter skredet. Sju personer er funnet omkommet i skredområdet. Tre personer er antatt omkommet og fortsatt ikke funnet.

Kan bli erklært ubeboelig

Politiet mottok melding om skredet klokken 3.59 natt til onsdag 30. desember. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er skredet 700 meter langt og 300 meter bredt.

I tillegg til husene som ble tatt av selve skredet er svært mange hus og andre boliger skadd, og det er foreløpig uklart hvilke deler av området rundt skredet som senere kan bli erklært ubeboelig av kommunen.

I tillegg er det setningsskader på andre større bygg i området, og det vil komme erstatninger for andre materielle skader, blant annet biler.

Dekker husleie til midlertidig bosted

Finans Norge opplyser at forsikringsselskapene godt i gang med å bistå de skredrammede.

– De evakuerte er i dialog med forsikringsselskapene og får blant annet penger av forsikringsselskapet til å kjøpe seg det mest nødvendige, dessuten dekkes husleie til midlertidig bosted i perioden de er beordret evakuert, sier Neverdal.

Flere har fått hjelp til leiebil fordi bilen deres foreløpig ikke kan hentes ut av området.

Årsaken til skredet er ikke kjent, men skal granskes.

Granskingen etter skredet i Gjerdrum kan ikke gjøres av Norges vassdrags- og energidirektorat, mener Naturvernforbundet.

– Det viktigste for oss er at det blir satt ned en granskningskommisjon, at noen uavhengige gransker hva som har skjedd, sier generalsekretær Maren Esmark til Dagbladet.

Naturvernforbundets har engasjert seg i saken. Allerede i 2008 ba tidligere lokallagsleder, hydrolog Steinar Myrabø, om at all bygging i området ble stanset.

– Det er kjempeviktig for oss, og så skal vi sende over det vi har av materiale, sier Esmark.

Gjerdrum kommune har torsdag frigitt de første dokumentene i tilknytning til skredet 30. desember. Ordføreren vil komme til bunns i saken.

– Det er ingen som er mer opptatt av å finne svar på dette enn oss, for det er våre innbyggere som er rammet av katastrofen, sier ordfører Anders Østensen (Ap) i en pressemelding.

Berit Adriansen, kommunalsjef for plan og utvikling, sier at de vil gjøre alle relevante dokumenter i deres arkiv tilgjengelig.

– Vi vil ha full gjennomsiktighet i det som er gjort, og det som blir gjort videre, sier hun.

Kommunen vil i første omgang offentliggjøre cirka tusen dokumenter, for så å offentliggjøre flere når de er klare.

Deler av sikringstiltakene i skredområdet i Gjerdrum ble i 2008 kontrollert og godkjent av Norges Geotekniske Institutt (NGI).

«Sluttkontrollen har ikke avdekket feil og mangler ved fagområder som hindrer ferdigattest», står det i en kontrollerklæring fra NGI, datert 24. juni 2008, som Dagbladet har fått tilgang til.

Erklæringen gjelder de to første byggetrinnene for hus 18 i Nystulia B9 i området som ble rammet av skredet 30. desember. NGI hadde selv prosjektert grunnarbeidene.

Senior kommunikasjonsrådgiver Liv Røhnebæk Bjergene i NGI sier til avisen at de nå går gjennom dokumenter med kommunen og utbygger for å få oversikt over situasjonen.

På spørsmål om det er uheldig at NGI hadde rollene som både prosjekterende og kontrollerende, svarer Bjergene at dette er relativt vanlig.

Per-Arne Horne, direktør i Direktoratet for byggkvalitet, sier at de ikke ser «at det er noe i veien for at ansvarlig prosjekterende kontrollerer at det som utføres er i samsvar med det de selv har prosjektert»

– Ansvarlig prosjekterende har god innsikt i prosjekteringen, skriver han.

Torsdag frigir Gjerdrum kommune rundt tusen dokumenter i tilknytning til skredet i kommunen. Ordføreren lover full åpenhet om saken.

– Det er et møysommelig og langt arbeid. Vi har vært åpne hele tiden fra kommunens side om at vi vil gjøre alt vi kan for at det arbeidet skal bli så bra som mulig og at vi får de svarene vi trenger, sa ordfører Anders Østensen (Ap) under en presseorientering onsdag.

– Vi trenger det for framtida og for å gjenvinne tryggheten for våre innbyggere, sa han.

Etter de første tusen dokumentene vil kommunen offentliggjøre flere når de er klare.

Det vil ta tid før mannskaper igjen beveger seg i Gjerdrum-skredet for å lete. – Vi har forståelse for at ventetida er veldig krevende, sier innsatslederen.

– Det blir antakelig ingen nye bevegelser i gropen verken i dag eller i morgen. Det blir tidligst over helga sånn det ser ut per nå, men dette må vi komme litt tilbake til, sa innsatsleder Mari Stoltenberg på en presseorientering onsdag.

Tirsdag ble det klart at redningsmannskapene avslutter letingen etter overlevende og at de har gått over til å søke etter antatt omkomne. Tre personer er savnet, mens sju personer er bekreftet omkommet.

– Vi har håp om å finne dem vi savner. Det er målet til alle i politiet, sier Stoltenberg.

Tett dialog

Politiet er i tett dialog med Norges vassdrags- og energidirektorat, som leder arbeidet med å undersøke hvordan sikkerheten i skredområdet er.

– Mye av dette handler om at når vi søker etter en antatt omkommet, så arbeider vi under en annen risiko enn vi har gjort i den livreddende innsatsen, sier innsatslederen.

Trygghet for mannskaper

Hun understreker at det skal være trygt for mannskapene som skal inn i området for å lete.

– Vi har forståelse for at ventetida er veldig krevende for mange – for bygda og spesielt de pårørende – og at det kan oppleves som et vakuum når det ikke er like mye politi og nødetater som det har vært her. Det skjønner vi, og vi er i tett dialog med de pårørende via våre kontakter, slik at de er informert om de tankene vi har, sier innsatsleder Mari Stoltenberg.

– Vårt mål er at vi skal finne flere, men per nå vil ikke det synes i gropen, som vil stå stille og trist en stund framover, legger hun til.

Samtidig fortsetter undersøkelsen av grunnen rundt skredgropen.