Fremskrittspartiets landsmøte går inn for å avvise asylsøkere på grensa og innføre dobbeltstraff for gjengkriminelle.

En skjerpet politikk på både asyl- og strafferettsområdet ble vedtatt uten uenighet på Frps landsmøte søndag.

Der ble partiets nye program for perioden 2021–2025 banket gjennom.

Nytt asylsystem

Frp programfester blant annet et nytt asylsystem som vil gjøre det umulig for asylsøkere som kommer seg til grensa, å få opphold i Norge.

Disse skal i stedet overføres til asylsentre i utlandet i såkalt «trygge tredjeland» som Norge skal inngå avtaler med. Hvilke disse er, er foreløpig ikke avklart.

Frp går også inn for at Norge skal trekke seg fra FNs migrasjonsplattform og at kristne kvoteflyktninger skal prioriteres framfor andre.

Kan få firedobbelt straff

Frp vil også innføre dobbeltstraff for gjengkriminelle etter dansk modell. I tillegg skal lovbrudd begått i belastede områder, også medføre dobbeltstraff.

En gjengkriminell som begår lovbrudd i en såkalt skjerpet straffesone, risikerer dermed firedobbel straff, om Frp får bestemme.

Frp går også inn for å senke den kriminelle lavalderen til 14 år.

Nei til skroting av elbilfordeler

I utkastet til partiprogram var det i alt 20 dissenser, som landsmøtet brukte store deler av søndagen til å diskutere.

Voteringene endte med at 13 av dissensene ble vedtatt. Blant disse er et prinsipielt nei til vindkraft på land og et nei til å innføre bemanningsnorm på sykehjem.

Men forslagene om å skrote elbilfordelene og kontantstøtten, som på forhånd var ventet å skape høy temperatur i debatten, falt begge to.

Frp vil dermed også framover gå inn for å beholde særfordelene på elbiler og gi foreldre som velger å bli hjemme med barna, økonomisk støtte.

Vi gi mindre i bistand

Flertallet i programkomiteen fikk også landsmøtets støtte til å gå inn for å gi 17-åringer førerkort og 15-åringer lov til å kjøre moped.

Frp skjerper også sin tradisjonelle motstand mot bistand. I det nye programmet heter det at bistanden bør begrenses til maks 0,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). I dag ligger bistanden på rundt 1 prosent.

Noe av politikken som ble vedtatt på Frps landsmøte denne helgen.

* Beholde særfordelene for elbiler

* Formuesskatten bør fjernes helt

* Innføre et nytt asylsystem som vil gjøre det umulig for asylsøkere som kommer seg til grensa, å få opphold i Norge, men som i stedet skal overføres til asylsentre i utlandet i såkalt «trygge tredjeland» som Norge skal inngå avtaler med

* Trekke Norge ut av FNs migrasjonsavtale

* Det skal innføres momskompensasjon for investering i idrettsanlegg

* Serveringssteder skal selv få bestemme hvor lenge de vil ha skjenketid

* 17-åringer skal få ta førerkort på bil, og 15-åringer skal få kjøre moped under forutsetning av streng opplæring

* Ordet «legning» tas inn i partiprogrammet

* Begrense barnetrygden til maks fem barn per familie

* Med overveldende flertall beholdes kontantstøtten

* Etablering av rammeverk for offshore havbruk

* Foreldre som sender barn til utlandet mot deres vilje, skal straffeforfølges og fratas omsorgsretten og miste oppholdstillatelsen

* E-sport og gaming tas inn i programmet på lik linje med annen idrett

* Personer med godkjent fagbrev gis to studiepoeng

* Landsmøtet stemte ned et forslag om å øke politiets innsats mot hatvold

* Forslaget om innføre en bemanningsnorm på sykehjemmene ble også nedstemt

Et forslag om å fjerne formuesskatten helt ble vedtatt med overveldende flertall på Fremskrittspartiets landsmøte søndag.

Et flertall i landsstyret hadde i utgangspunktet gått inn for en formulering om at formuesskatten skal reduseres og på sikt avvikles.

– Formuesskatten skal vekk. Her må vi ikke vingle, slo Pål Morten Borgli fra Rogaland Frp fast da Frp diskuterte saken på partiets landsmøte søndag.

FpU-leder Andreas Brännstöm er av samme mening.

– Det er ingen andre land i EU som har formuesskatt i samme omfang som oss. Den er unødvendig, upresis og urettferdig, fastslo han.

Over 70 prosent av delegatene var enig og stemte dermed for mindretallets forslag om å avvikle formuesskatten helt.

Frp-leder Sylvi Listhaug vil skjerpe kravene til innvandrere og kutte kraftig i bistanden.

– Innvandrings- og integreringspolitikken har spilt fullstendig fallitt, sa Listhaug da hun søndag holdt sin første tale som leder for Fremskrittspartiet.

Et bevis er koronasmitten blant innvandrere, mener hun.

– Gjennom hele pandemien har smittetallene, spesielt i Oslo, vært holdt oppe av at enkelte innvandrergrupper ikke forholder seg til reglene vi alle er forpliktet til å følge, sa Listhaug i den 45 minutter lange talen.

I programmet som skal vedtas senere søndag, går Frp inn for å gjøre det vanskeligere for innvandrere å komme inn i Norge. Partiet vil fjerne muligheten til å søke asyl ved grensa og gjøre det vanskeligere å få statsborgerskap.

Listhaug kritiserer bruken av begrepet «strukturell rasisme».

– Det er et begrep vi aldri har vært kjent med i Norge. For det er ikke sant. Norge er et av de frieste, beste landene i hele verden – for alle. Uavhengig av kjønn, religion eller etnisk opprinnelse, sa Listhaug.

Frp går i tillegg inn for å redusere bistandsbudsjettet til maks 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekten.

– I vår nye program foreslår vi kraftige kutt i bistanden, men mer penger på å hjelpe flyktninger i nærområdene, sa Listhaug.

Fremskrittspartiets landsmøte har enstemmig valgt Ketil Solvik-Olsen og Terje Søviknes til henholdsvis første og andre nestleder.

– Jeg gleder meg til jobben, sa Solvik-Olsen da valget ble banket igjennom på det digitale landsmøtet lørdag.

– Vi utfyller hverandre, sa Søviknes.

Begge var innstilt av valgkomiteen uten motkandidater.

Sammen med Sylvi Listhaug blir de nå en del av Frps ledertrio.

Uten motkandidater ble Sylvi Listhaug lørdag valgt til Fremskrittspartiets nye leder.

Hun overtar roret etter Siv Jensen, som har ledet partiet i 15 år.

44-åringen fra Ørskog på Sunnmøre er dermed den andre kvinnen i rekken som blir leder i Fremskrittspartiet, som for øvrig har flest menn både blant velgere og politikere.

Frittalende

Listhaug har vært første nestleder i Frp siden 2019 og har en lang politisk karriere bak seg, med i alt fem ulike ministerposter i de sju årene Frp satt i regjering. Da partiet gikk ut av regjeringen i januar i fjor, gikk hun tilbake til Stortinget.

Listhaug har blant annet markert seg som en ivrig kriger mot innvandring og for ikke å være redd for å ta i bruk kraftuttrykk som «imamsleiking» og «hylekor» i den offentlige debatten.

I 2018 måtte hun gå av som justisminister og komme med en beklagelse fra Stortingets talerstol etter et Facebook-innlegg der hun skrev at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».

Rendyrke Frp-profilen

I et intervju med NTB før helgen lovet hun å ikke bli mindre frittalende framover. Derimot vil hun rendyrke Frps profil og skjerpe politikken betydelig på flere områder.

På søndag vil landsmøtet etter alle solemerker blant annet vedta en ny og langt strengere asylpolitikk.

Opptakten til landsmøtet har imidlertid vært lite lystig for Listhaug: Uro i partiet og beskyldninger om lav takhøyde, lokale utmeldinger og svake meningsmålinger er blant tingene hun må håndtere framover.

Ifølge målingene ligger Frp an til å gjøre sitt dårligste valg siden 1993 i høstens stortingsvalg.

Frp programfester sin klimaskepsis og krever mer forskning på om naturlige prosesser kan være årsak til klimaendringene.

– Jordens klima skifter over tid, og vi vet for lite om hva som påvirker disse endringene, heter det i partiets nye partiprogram som skal vedtas søndag.

Partiet ser dermed ut til å tvile på konklusjonene til FNs klimapanel, som i januar kom med en ny rapport som bekrefter tidligere konklusjoner om at det aller meste av oppvarmingen av jorda skyldes menneskelig aktivitet.

I programforslaget skriver Frp også at «den norske klima- og miljødebattene i altfor stor grad er preget av politiske symboler, manglende konsekvensvurderinger og for liten tro på markedet».

– Resultatet er at mange partier tyr til meningsløse påbud, forbud og reguleringer som plager folk i hverdagen, heter det videre.

– Vil kontrollere folk

I sin avskjedstale som partileder beskyldte Siv Jensen de rødgrønne partiene for å gjemme seg bak klimatiltak og utslippsreduksjoner for å innføre stadig mer inngripende tiltak i folks hverdag.

– Dette handler ikke om klimautslipp i det hele tatt. Det handler om å kontrollere folk, hevdet hun.

Nestleder Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne (MDG) ryster på hodet av påstanden.

– Frp er i ferd med å melde seg ut av den politiske virkeligheten i Norge, sier han til NTB.

– Håpløst

– Det er ganske håpløst at en tidligere finansminister later som om hun ikke tror at klimaavgifter er nødvendig for å løse klimakrisen, som mener det vil bli nødvendig å øke avgiftene vesentlig i årene som kommer.

– Vi må bruke pengene til å redusere utslippene, sikre velferden og investere i en levelig klode for dem som kommer etter oss, sier Hermstad.

Frp programfester også at partiet vil fortsette å utvikle olje- og gassindustrien. Partiet sier også klart nei til et forbud mot bensin- og dieselbiler.

Framover blir det enklere for Fremskrittspartiet å kaste ut medlemmer. Det kan bidra til å stagge uro i partiet, mener lokallag.

Medlemmer som bryter partiets regler, skal heretter kunne kastes rett ut. Det ble enstemmig vedtatt på Frps landsmøte lørdag.

«Medlemmer som gjennom sin utmelding eller offentlig handling søker å skade partiet, partiets tillitsvalgte eller folkevalgtes omdømme, anses som aktivt utmeldt», heter det i forslaget.

Med et pennestrøk fjernes dermed dagens sanksjonsmuligheter som midlertidig utestengelse, å frata en person muligheten til å ta verv, eller å begrense retten til å delta på møter og arrangementer.

– Korte ned prosessen

I stedet bærer det altså rett ut.

– Det handler rett og slett om å korte ned prosessen. I det siste har vi hatt veldig lange prosesser for å stagge konflikter. Dette kan bidra til å gjøre det tydeligere hva man risikerer om man kommer med utspill som går mot partiet, sier Torbjørn Espelien i Bærum Frp, som sto bak forslaget.

– Hva slags handlinger kan det være snakk om?

– Det blir jo et tolkningsspørsmål. Men man skal for eksempel ikke bruke mediene til å trakassere partifeller. Organisatoriske prosesser skal tas internt, sier Espelien.

Et vedtak om utkastelse kan ankes. Men er man først kastet ut, kan man ikke bli medlem igjen før fylkesstyret med to tredels flertall har godkjent søknad om gjenopptak av medlemskap.

Uro og strid

Det siste halvåret har det vært mye uro og indre strid i Frp.

I desember i fjor ble lederen for Oslo Frp, Geir Ugland Jacobsen, ekskludert etter uttalelser om at han ville vrake Siv Jensen fra stortingslista i Oslo og dra partiet i nasjonalkonservativ retning.

Da leder Arne Østreng i bydelslaget Nordre Aker Frp i skarpe ordelag kritiserte avgjørelsen, fikk han selv varsel om eksklusjon.

I vinter ble tidligere leder i Tvedestrand Frp, Silje Flaten Haugli, suspendert etter å ha kommet med kritiske uttalelser om Sylvi Listhaug, som lørdag overtar som partileder.

Haugli har nå meldt seg ut av Frp.

Torsdag meldte hele kommunestyregruppa i Halden Frp seg ut i protest mot retningen partiet har tatt. I fjor høst ble hele Bergen Frp satt under administrasjon.

• «Frp-politiker gikk ut mot Listhaug - nå er hun utestengt fra partimøter»

Siv Jensen er stolt over alt hun har fått til som partileder for Fremskrittspartiet. Men kampen er langt fra over, advarer hun sine partifeller.

– Behovet for et sterkt Fremskrittsparti er stort, og kampen må kjempes hver eneste dag, sa Jensen da hun for aller siste gang hilste et landsmøte som partileder lørdag.

I talen listet hun opp alle Frps seire gjennom hennes 15 år som partileder, derav seks og et halvt år i regjering.

– Jeg er stolt av at Fremskrittspartiet har kjempet og fått gjennomslag for flere omsorgsdager for foreldre, for større kompensasjon til bedriftene og utsettelse av skatter og avgifter, sa hun.

Jensen ble gjenvalgt som partileder i fjor høst, men kunngjorde overraskende i februar at hun trekker seg og heller ikke tar gjenvalg til Stortinget til høsten.

Politiske kommentatorer har beskrevet henne som «en av de mest markante og mest ruvende politikerne i nyere norsk historie».

Senere lørdag blir Sylvi Listhaug valgt til ny partileder. Listhaug stiller uten motkandidater.

Særfordeler for elbil, kontantstøtte og vindkraft kan skape strid på Frps landsmøte i helgen. Men et samlet parti vil skjerpe asylpolitikken.

«Prinsipielt skal alle biler likebehandles da alle er avhengig av den samme veien».

Slik lyder setningen som ligger an til å skape høy temperatur på Fremskrittspartiets landsmøte til helgen. Der skal partiet både velge ny ledelse og vedta et nytt program.

Blant sakene som er ventet å skape engasjement, er partiets nye elbilpolitikk. Et mindretall i Frps programkomité vil nemlig skrote elbilfordelene, først og fremst momsfritaket.

– Ikke bærekraftig

– Det er ikke bærekraftig over tid at man ikke betaler moms på elbiler. Inntektene fra dette kan heller brukes til å redusere avgiftene for alle bilister, sier Frps næringspolitiske talsperson Sivert Bjørnstad til NTB.

Flertallet i programkomiteen, blant dem avtroppende partileder Siv Jensen, ønsker derimot å beholde særfordelene. Hun tror saken vil skape mye engasjement, men er klar på hva hun mener om saken.

– Hvis vi skal få skatte- og avgiftstrykket ned, så burde jo elbilpolitikken være en god mal for hva vi skal gjøre med resten, sier Jensen, som selv har kjøpt seg elbil.

Et flertall i programkomiteen ønsker også å senke aldersgrensen for førerkort til 17 år, noe mindretallet er imot.

Kontantstøtte

Et mindretall i programkomiteen foreslår også å avvikle kontantstøtten helt. I 2017 var Frp med på å øke støtten til 7.500 kroner i måneden da partiet satt i regjering.

Nå har den utspilt sin rolle, mener FpU-leder Andreas Brännström.

– Man bør ikke betale folk for ikke å bruke velferdstjenester som barnehage. Dessuten er kontantstøtten til hinder for integrering, sier han.

Også påtroppende Frp-leder Sylvi Listhaug mener at kontantstøtten er en brems i integreringsarbeidet.

– Men å fjerne hele kontantstøtteordningen er jeg imot, og det er fordi jeg er utrolig opptatt av at familiene skal ha valgfrihet, sier hun.

Også vindkraft på land kan bli et stridstema. Her går et mindretall inn for at partiet skal si prinsipielt nei.

Ny innvandringspolitikk

Lite strid er det derimot om partiets nye – og skjerpede – innvandringspolitikk. På landsmøtet vil Frp programfeste at partiet vil trekke Norge fra FNs migrasjonsavtale.

Avtalen ble vedtatt i 2018 og har som mål å sikre en felles global tilnærming til migrasjon og styrke rettighetene til flyktninger og migranter.

Da Norge sluttet seg til avtalen, satt Frp i regjering, men tok dissens i saken.

Frp sier også blankt nei til EUs asylpolitikk, men programfester i stedet et nytt asylsystem som vil gjøre det umulig for asylsøkere som kommer seg til grensa, å få opphold i Norge.

Disse skal i stedet overføres til asylsentre i utlandet i såkalt «trygge tredjeland» som Norge skal inngå avtaler med. Hvilke disse er, er foreløpig ikke avklart.

– Det kan bli krevende å finne land som ser seg tjent med slike avtaler. Men det er ikke umulig, sier innvandringspolitisk talsperson Jon Helgheim til NTB.

Han viser blant annet til Rwanda, som både FN og Danmark har inngått avtale med.

Dobbeltstraff

Frp vil også innføre dobbeltstraff for gjengkriminelle etter dansk modell. Også lovbrudd begått i belastede områder, skal medføre dobbeltstraff. En gjengkriminell som begår lovbrudd i en skjerpet straffesone, bør dermed få firedobbel straff, mener partiet.

Frp går også inn for å senke den kriminelle lavalderen til 14 år.

Frp skjerper også sin tradisjonelle motstand mot bistand. I det nye programmet heter det at bistanden bør begrenses til maks 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekt.

I dag ligger bistanden på rundt 1 prosent.