For andre gang siden Israel og Hamas inngikk en våpenhvile etter en elleve dager lang krig, har Israel gjennomført nye luftangrep mot Gazastripen.

Luftangrepene ble gjennomført torsdag kveld etter at palestinske aktivister sendte brannstiftende ballonger over grensen til Israel for tredje dag på rad.

Det er ikke blitt meldt om drepte eller sårede så langt.

Alarmen gikk i flere israelske bosetninger nær Gazastripen kort tid etter luftangrepet, men det er ikke klart om det ble skutt mot disse områdene.

Det israelske forsvaret (IDF) opplyser at jagerfly har rammet bygninger og steder Hamas bruker til å skyte opp raketter. IDF sier videre at det er forberedt på ulike scenario, inkludert «en gjenopptakelse av fiendtligheter».

Spenningen har vært høy siden våpenhvilen ble inngått, og meklere fra Egypt har møtt representanter fra Israel og Hamas for å hindre at den skjøre og uformelle avtalen overholdes.

Israel gikk også til angrep onsdag morgen. Ifølge israelske myndigheter var de rettet mot Hamas-bygninger. Ingen ble drept eller såret i det angrepet.

Det har vært krig mellom Israel og Hamas fire ganger siden den islamske militante gruppen grep makten i 2007. Israel og Egypt har innført strenge blokader av Gazastripen, som har mer enn 2 millioner innbyggere, siden Hamas tok over.

En palestinsk gutt på 15 år er død etter at han onsdag ble skutt av en israelsk soldat under en protest mot en utpost på den okkuperte Vestbredden.

Gutten er den fjerde palestinske demonstranten som blir drept etter at utposten ble etablert av israelske bosettere i mai.

Ifølge den israelske hæren ble gutten skutt av en soldat som holdt vakt ved utposten. Soldaten hevder at gutten kastet «en mistenkelig gjenstand» mot ham, og at den eksploderte like ved.

Det palestinske helsedepartementet bekrefter at gutten døde av skuddskadene torsdag.

Israelske bosettere etablerte utposten i nærheten av byen Nablus for få uker siden, og det bor nå rundt tolv jødiske familier der.

Ifølge lokale palestinere er utposten bygd på privat område. De frykter at den blir utvidet, og at den deretter kobles sammen med andre store bosetninger som ligger like ved.

En israelsk politibetjent er tiltalt for å ha drept en ubevæpnet palestiner med autisme i 2020, opplyser justisdepartementet i landet.

32 år gamle Iyad Hallak ble drept i mai 2020 da han gikk til skolen i annekterte Øst-Jerusalem. Politiet trodde mannen, som familien hans anslår er rundt åtte år mentalt, var bevæpnet.

32-åringen skal ha fått panikk da han ble ropt til og løp fra stedet, noe som gjorde at politiet skjøt etter beina hans. Senere ble han skutt i overkroppen, noe det har blitt hevdet skjedde fordi de trodde han grep etter en pistol. Hallak skal imidlertid ha lett etter telefonen sin.

– Selv om Iyad var på bakken og var såret som et resultat av det første skuddet og ikke holdt noe i hendene sine, skjøt den mistenkte mot den øvre delen av Iyads kropp. Det var ingen rettferdiggjørelse for det, heter det i tiltalen.

Drapet utløste skarp kritikk og krav om at politiet justerer sine retningslinjer for når de åpner ild, og tar større hensyn til folk med handikap.

Ifølge justisdepartementet fulgte ikke politibetjenten politiets retningslinjer, og Hallak utgjorde ingen fare for politiet eller sivile.

Politibetjenten kan få opp til tolv års fengsel.

Israelske brannmannskaper har slukket fire ulike branner som ble startet med brannballonger sendt fra Gazastripen onsdag ettermiddag.

Ballongene ble sendt av gårde etter at israelske fly angrep Gazastripen tidligere onsdag. Også dette var et israelsk svar på brannballonger som ble sendt av gårde fra palestinsk side tirsdag. Flyangrepene var de første mot Gazastripen fra israelsk side etter at Naftali Bennetts regjering overtok søndag.

Spenningen har også økt på Vestbredden, særlig som følge av en nasjonalistisk marsj i Jerusalem tirsdag. En kvinne ble onsdag skutt og drept etter å ha forsøkt å angripe israelske soldater ved Hizma, sør for Ramallah.

Dette er den første opptrappingen av konflikten mellom Israel og Hamas siden partene kom fram til våpenhvile sent i mai.

Israelske soldater har skutt og drept en palestinsk kvinne på den okkuperte Vestbredden.

Ifølge den israelske hæren forsøkte kvinnen å kjøre på en gruppe soldater nær en veisperring i Hizma sør for Ramallah, før hun hoppet ut av bilen og angrep dem med en kniv.

Dette er ikke bekreftet fra annet hold, og det er heller ikke opplyst hvor nær kvinnen var soldatene da hun ble skutt og drept.

Det palestinske helsedepartementet bekrefter at kvinnen, som palestinske medier har identifisert som 29 år gamle Mai Afana, døde av skuddskadene hun fikk.

Palestinske og israelske menneskerettsgrupper anklager israelske soldater for bruk av overdreven makt når antatte angripere og angripere utstyrt med kniv blir skutt og drept og hevder at de som oftest lett kunne ha vært pågrepet.

Tusenvis av jødiske høyrenasjonalister marsjerte gjennom Jerusalems okkuperte gamleby tirsdag. 17 palestinere er pågrepet etter sammenstøt med politiet.

De jødiske høyrenasjonalistene, de fleste unge menn med det blåhvite israelske flagget, danset og sang religiøse sanger til høy musikk. På et tidspunkt sang flere titalls unge «død over arabere» og «må landsbyen din brenne».

Hundrevis av palestinere i Gaza svarte på markeringen med ballongangrep, som forårsaket tjuetalls branner sør i Israel, skriver Haaretz.

Ifølge Palestinsk Røde Halvmåne ble 33 palestinske demonstranter skadd, ingen av dem alvorlig, i sammenstøt med politiet ved Damaskusporten. To politibetjenter ble også skadd.

Til sammen ble 17 palestinere pågrepet.

Forsterkninger

I forkant var 2.000 israelske politifolk utkalt i forbindelse med den omstridte marsjen, som var stor, men så ut til å være betraktelig mindre enn den som ble avholdt i mai.

Israelsk politi ga høyrenasjonalistene tillatelse til å gå ned gjennom hovedgaten i det okkuperte Øst-Jerusalem, til Damaskusporten som leder inn i gamlebyen. De fikk ikke lov til å benytte porten, men fikk holde en såkalt flaggdans utenfor.

Den israelske hæren hadde sendt forsterkninger til den okkuperte Vestbredden, og det var også økt beredskap langs grensa mot Gazastripen.

Den såkalte flaggmarsjen holdes vanligvis 10. mai på årsdagen for Israels okkupasjon av Øst-Jerusalem i 1967.

Endte med krig

I år endte det med voldsomme sammenstøt mellom israelske sikkerhetsstyrker og palestinske demonstranter, og en elleve dager lang krig mellom Israel og Hamas, som kostet 260 palestinere livet og 13 liv på israelsk side.

Noe av det siste statsminister Benjamin Netanyahus regjering gjorde før den gikk av forrige uke, var å gi høyrenasjonalistene grønt lys til å gjøre et nytt forsøk på å gjennomføre marsjen.

Israels nye regjering opprettholdt mandag beslutningen, som av enkelte israelske kommentatorer omtales som et forsøk fra Netanyahus side på å nøre opp under konflikten, så splittelse i statsminister Naftali Bennetts skjøre koalisjon og gjenerobre makten.

Provokasjon

Palestinernes statsminister Mohammad Shtayyeh kaller marsjen en provokasjon.

– Vi advarer mot de farlige følgene av at okkupantmakten har tillatt ekstreme israelske bosettere å gjennomføre flaggmarsjen, tvitret han mandag.

Hamas, som har makten på Gazastripen, oppfordret palestinerne til å gjøre «tapper motstand» og oppfordrer til demonstrasjoner i gamlebyen.

– Vi må stå opp mot okkupantene og på alle vis gjøre motstand for å stoppe forbrytelsene og aggresjonen deres, heter det i en kunngjøring fra Hamas-ledelsen.

USA advarte også mot å gjennomføre marsjen.

– Det er etter vår mening helt avgjørende at man ikke tar steg som forverrer spenningen. Vi så alle hva som utløste den siste oppblussingen av vold, og vi vet alle hvor delikat situasjonen er, sa en talsmann for amerikansk UD tidligere i måneden.

Høyreekstremister

En av dem som har ivret mest for å holde marsjen, var lederen for det ytterliggående høyrenasjonalistiske Sionistpartiet, Bezalel Smotrich.

Smotrich, som har vært transportminister i Netanyahus regjering, har opp gjennom årene kommet med en rekke kontroversielle uttalelser og utspill og blant annet krevd at israelske sikkerhetsstyrker «skyter for å drepe» palestinske steinkastere.

Partiet Jødisk makt, som består av tilhengere av den avdøde rabbineren og høyreekstremisten Meir Kahane og hans parti Kach, som ble forbudt og terrorstemplet i Israel i 1988, har også trukket i trådene.

Partiets leder Itamar Ben-Gvir er en provoserende skikkelse på ytre høyre fløy, har et bilde av massedrapsmannen Baruch Goldstein på stueveggen og har tatt til orde for å nekte kristne, som han omtaler som «blodtørstige vampyrer», å feire jul i landet.

Israel har rettet nye luftangrep mot Gaza, etter at det ble sendt brannballonger fra palestinsk side. Angrepene er de første på en knapp måned.

Angrepene fant sted tidlig onsdag lokal tid, etter at militante på palestinsk side sendte brannballonger inn i Sør-Israel, opplyser sikkerhetskilder og vitner til nyhetsbyrået AFP.

Lokale brannmannskaper sier at brannballongene førte til rundt 20 branner.

Ballongene ble sendt mens mer enn tusen jødiske høyrenasjonalister marsjerte gjennom den okkuperte gamlebyen i Jerusalem.

Marsjen er fra deltakernes ståsted en feiring av at Israel tok kontroll over Øst-Jerusalem i 1967. Palestinere opplever marsjen som en provokasjon. Under marsjen var det flere titalls unge som sang «død over arabere» og «må landsbyen din brenne».

Både USA og FN ba om at partene behersket seg før marsjen, som Naftali Bennetts nye regjering godkjente. Situasjonen var spent, og det ble sendt ut et stort israelsk politioppbud, som blokkerte veier, kastet sjokkgranater og skjøt med gummikuler mot palestinere som forsøkte å blokkere ruten.

Medisinsk personell sier at 33 palestinere ble skadd. Ifølge politiet ble to betjenter skadd og 17 mennesker pågrepet.

«Forberedt på alle scenarioer»

De israelske angrepene rammet minst ett område øst for Khan Younes, sør på Gazastripen, der det bor rundt 2 millioner mennesker, får AFP opplyst.

Det israelske forsvaret IDF sier de har rammet «militæranlegg tilhørende terrororganisasjonen Hamas», og legger til at «fasiliteter og møtesteder for terrorister» i Khan Younes var målet.

Talsmann Avichay Adraee bekrefter på Twitter at det israelske forsvaret har gjennomført angrep, og skriver videre at IDF er forberedt på «alle scenarioer, inkludert nye kamper i møte med fortsettelsen av terrorhandlinger som springer ut fra Gaza».

Ny regjering

Luftangrepene og brannballongene er den første store oppblussingen av konflikten siden en våpenhvile 21. mai gjorde slutt på elleve dager med kamper der 260 palestinere og 13 israelere ble drept.

Det er også de første angrepene siden en ny koalisjonsregjering søndag vippet statsminister Benjamin Netanyahu fra makten etter tolv år. Bennett er selv jødisk nasjonalist, men Netanyahus allierte kaller ham en forræder for å samarbeide med arabere og venstresiden.

Yair Lapid, arkitekten bak den nye storkoalisjonen, tvitrer at han mener marsjen må tillates, men at det er «ufattelig» at noen kan holde et israelsk flagg og samtidig rope «død over arabere».

Mansour Abbas, som leder det israelsk-arabiske partiet Raam, kaller marsjen en «provokasjon», og sier den burde vært avlyst.

En palestiner er skutt og drept av israelske soldater under en protest mot utvidelse av bosetninger på den okkuperte Vestbredden, ifølge helsemyndighetene.

Flere hundre palestinere samlet seg fredag på en bakketopp ved den palestinske byen Beita. De demonstrerte mot en såkalt utpost – en av flere titalls mindre israelske bosetninger på Vestbredden, der palestinerne vil opprette sin stat.

Mange av de frammøtte satte fyr på bildekk og kastet stein mot israelske soldater, som skjøt med skarp ammunisjon, gummikuler og tåregass.

28 år gamle Zakaria Hamayel ble drept av et skudd i brystet, opplyser det palestinske helsedepartementet. Den israelske hæren sier de etterforsker hendelsen, og at «årsaken til skaden fortsatt er ukjent».

Hæren sier at voldelige opptøyer fant sted nær «Givat Eviatar-utposten», og at soldatene svarte med metoder for opprørskontroll.

Helsedepartementet sier ytterligere fem demonstranter ble såret, hvorav to med skarp ammunisjon.

Rundt 650.000 israelske bosettere bor i over 200 bosetninger og utposter på den israelskokkuperte Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem.

Norge avsto fra å stemme da Verdens helseforsamling denne uka besluttet å fortsette overvåkingen av helsesituasjonen i de israelskokkuperte områdene.

82 land stemte for en resolusjon om slik gransking, blant dem EU-land som Frankrike, Spania, Belgia, Sveits og Portugal, da Verdens helseforsamling, som er det øverste organet i Verdens helseorganisasjon (WHO), denne uka behandlet saken.

14 land stemte imot, blant dem Israel, USA og Storbritannia, mens Norge var blant 40 land som avsto fra å stemme.

– Norge mener at man bør unngå politisering av arbeidet i Verdens helseforsamling. Vi stemte avstående sammen med de andre nordiske landene og flere andre land og holdt en felles stemmeforklaring med de nordiske landene, sier statssekretær Audun Halvorsen (H) i Utenriksdepartementet til NTB.

Hindrer helsepersonell

Verdens helseforsamling ba også i fjor om en rapport om helsesituasjonen i de okkuperte palestinske områdene, og denne rapporten la WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus fram onsdag.

Den 21 sider lange rapporten kritiserer Israel og slår fast at okkupasjonen og blokaden av Vestbredden og Gazastripen i stor grad rammer «alle livets aspekter» for palestinerne, inkludert helseaspektet.

– Vi mener at rapporten som er lagt fram, er faktuell og balansert. Vi er bekymret for helsesituasjonen i Palestina, særlig i Gaza i lys av den siste tids hendelser, sier Halvorsen.

Kritisk

WHO kritiserer i rapporten Israel for å hindre fri ferdsel for palestinsk helsepersonell, ambulanser og pasienter i de okkuperte områdene, med de alvorlige følger dette til tider får.

I fjor ble det registrert 59 angrep mot helsetjenesten i de okkuperte områdene, går det fram av rapporten.

WHO-sjefen understreker også viktigheten av koronavaksine og viser til den fjerde Genevekonvensjonen som pålegger okkupantmakter som Israel å sørge for «befolkningens forsyning av matvarer og legemidler» og bistå med bekjempelse av smittsomme sykdommer og pandemier blant dem de okkuperer.

– Ved utgangen av januar 2021 hadde Israel overført 2.000 doser med vaksine til de palestinske selvstyremyndighetene, går det fram av rapporten. Israel hadde da vaksinert rundt 3 millioner av sine egne innbyggere.

Vannmangel

WHO-rapporten påpeker også at hver tredje palestinske husholdning på Vestbredden har begrenset tilgang til rent drikkevann, mens israelske bosetninger hvert år slipper ut 35 millioner kubikkmeter spillvann som forurenser grunnvannet palestinerne er avhengig av.

På Gazastripen er det bare 4 prosent av husholdningene som har tilgang til rent vann, mens store mengder kloakk slippes urenset ut i Middelhavet. Forsøk på å utbedre vann- og kloakknettet i Gaza, hindres av israelske restriksjoner på hvilke varer som kan innføres, slår WHO-rapporten fast.

– Kynisk politisering

Israelske myndigheter har ikke kommentert WHOs rapport eller beslutning om å overvåke situasjonen i de okkuperte områdene, men lederen for organisasjonen UN Watch, Hillel Neuer, kaller det «en kynisk politisering av verdens fremste helseorganisasjon».

Hillel mener WHO har overdrevent fokus på Israel, og sier til The Times of Israel at landene som stemte for resolusjonen, «bør skamme seg».

UN Watch ble grunnlagt i 1993 og hadde i mange år nær tilknytning til American Jewish Committee og World Jewish Congress.

Organisasjonen hevder i dag å være uavhengig, men omtales av Economist som «pro-Israel» og av FNs tidligere spesialrapportør i de palestinske områdene, Richard Falk som en del av Israel-lobbyen.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu kaller FNs menneskerettsråds beslutning om å granske overgrep i Israel og Palestina for skammelig.

Palestinerne applauderer torsdagens resolusjon, som tar til orde for å opprette en permanent internasjonal granskingskommisjon.

– Dagens skammelige beslutning er nok et eksempel på FNs menneskerettsråds åpenbart antiisraelske besettelse, sier Netanyahu.

Det palestinske utenriksdepartementet ønsker beslutningen velkommen, det samme gjør en talsmann for Hamas. Departementet sier resolusjonen viser at verdenssamfunnet er fast bestemt på å beskytte palestinske menneskerettigheter.

– Denne parodien er en hån mot folkeretten og oppmuntrer terrorister verden over, sier Netanyahu.