Fredag overkjørte Høyres landsmøte partiledelsen og gikk inn for salg av sterkøl i dagligvarebutikker.  Det var bare et av vedtakene i den største liberaliseringen av partiets alkoholpolitikk på tiår.

I debatten gikk Nora Skilbrei fra Rogaland Unge Høyre hardt  ut mot ølutvalget i butikker flest:

– Hvor er valgfriheten? Vi har ikke reell valgfrihet i handelen før alle varer er tilgjengelig for alle, sa hun.

– Kan bli enda vanskeligere for små aktører

Men Høyres vedtak får en lunken mottakelse fra mikrobryggeriet Oslo Brewing Co. og grunnlegger Dimitri Yogaratnam:

– Vi ser ikke helt hvilke «problemer» dette løser, skriver han i en e-post til Vårt Land.

– Det er allerede begrenset plass i mange dagligvarebutikker.  Man kan se for seg et scenario hvor de store aktørene vil sørge for å få inn betydelig flere produkter, mens den totale plassen som allokeres til øl i butikken kun økes marginalt. Da er det lett å se for seg at det mange steder kan bli enda vanskeligere for små aktører å sikre seg hylleplass, fortsetter han.

– Utfordringen er de høye avgiftene

De særnorske reglene der butikker bare kan selge alkohol opp til 4,75 prosent styrke fører til at leverandørenes sortiment splittes i to, påpeker Yogaratnam.  

Men Vinmonopolet har den fordelen er at det gir en ekstra salgsarena for mange bryggerier, mener ølgründeren.

– Den virkelig store utfordringen for mange norske småskalabryggerier er at det er vanskelig å markedsføre effektivt og det høye avgiftsnivået; det er her politikerne bør rette oppmerksomheten, slik at man sørges for at øl som drikkes i Norge i størst grad også kjøpes her, skriver han.

Høyres landsmøte gikk også inn for å redusere «særavgifter på enkelte grensehandelsutsatte varer». I Norge er reklame for alkohol forbudt.

Høyres landsmøte stemte mot et generelt mobilforbud i skolen og vil heller la den enkelte skole selv bestemme.

Det var stor enighet om at det er for mye mobilbruk på i klasserommene, men det var uenighet om virkemiddelet, enten et generelt mobilforbud eller å la den enkelte skole bestemme selv.

Det var dissens i programkomiteen på punktet, og landsmøtet valgte å støtte mindretallet i komiteen som ville la den enkelte rektor bestemme reglene for mobilbruk på sin skole.

Forslaget ble vedtatt med et stort flertall på 287 mot 50.

I utgangspunktet ville programkomiteens flertall som hovedregel forby mobilbruk i timene, med mindre læreren tillater det som en del av undervisningsopplegget. Dette ble altså strøket og erstattet med dissensen.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad kritiserer vedtaket fra Høyres landsmøte om å fjerne kontantstøtten. 

Høyres landsmøte gikk søndag inn for å fjerne kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte for familier som venter på barnehageplass. 

– Det er overraskende at Høyre nå vil fjerne kontantstøtten, sier Ropstad. 

– Mens Høyre som regel har som utgangspunkt at den enkelte i størst grad skal få bestemme selv, velger man på dette området å frata familien valgfriheten mellom kontantstøtte for ettåringen eller en trygg og god barnehageplass, sier han.

Høyre gjør linjeskifte: Med 184 mot 145 stemmer vedtok partiets landsmøte å avvikle dagens kontantstøtte.

I stedet vil partiet programfeste en såkalt ventestøtte for dem som ikke har barnehageplass.

Dermed fikk flertallet i programkomiteen viljen sin - og topper som Tone W. Trøen og Linda Hofstad Helleland vant ikke frem med forslaget om å bevare ordningen. Også partileder Erna Solberg er sterk tilhenger av kontantstøtten.

Ble advart av KrF

Høyre tar nå plass et stort politisk selskap som vender ryggen til kontantstøtten: Ap, SV og Venstre er partier som vil vrake støtten og innføre ventestøtte.

I forkant av landsmøtet advarte KrF-toppen Hans Fredrik Grøvan Høyre mot et linjeskifte i saken.

Til tross for at Frp har gjort det dårlig på målingene en stund, så satser Røe Isaksen (H) på at den nye partilederen kan løfte partiet såpass at det er muligheter for nok en periode med borgerlig flertall.

– Sylvi er en smart dame, og hun har en plan. De er på offensiven i den forstand at de har fått byttet partileder, og nå er de klar for å kjøre på, sier Røe Isaksen til NTB.

Han peker på at sperregrensen blir ekstremt avgjørende. KrF har nå intern ro etter det opprivende retningsvalget høsten 2018, og de har gått opp på målingene i det siste etter det Røe Isaksen omtaler som et veldig radikalt abortvedtak fra SV.

– Venstre er alltid spennende fordi de tradisjonelt mobiliserer mye de siste ukene, og de marginene er ganske små. Så jeg tror at det kan bli en spennende valgkveld.

Nok nisjepartier

Men regjeringens håndtering av koronapandemien er ikke nok for å mobilisere borgerlige velgere til høsten.

– Vi vinner ikke fordi folk er takknemlige for krisehåndteringen under korona. Det er selvfølgelig et bakteppe at vi har håndtert tre store kriser i vår regjeringsperiode, men vi må ut med hva vi skal gjøre i neste periode, sier Røe Isaksen, med henvisning til pandemien, oljeprisfallet og asyltilstrømningen.

Det finnes mange partier for enkeltsaker- og standpunkter, men politikk henger sammen, så man må tenke helhet når det gjelder løsninger: Det er nok nisjepartier i norsk politikk, mener Røe Isaksen.

– Hvis du vil ha en sånn svart/hvitt-bulldoser-miljøpolitikk, som sannsynligvis ikke vil fungere heller, så har du et parti for det, sier Røe Isaksen i et dårlig forkledd stikk til Miljøpartiet De Grønne.

Arbeidsledig arbeidsminister?

Røe Isaksen stiller ikke til stortingsvalg og ser ikke for seg noen spesiell rolle i partiet videre.

– Det blir i så fall å stå på stand eller lage kaffe til de som står på stand, sier han med glimt i øyet.

Om den nåværende arbeidsministeren blir arbeidsledig til høsten, vil han ikke si noe om.

– Ikke har jeg tid og ikke synes jeg det er riktig å sitte og fikle med sånt mens jeg sitter i regjering, så alt det har jeg bare … Jeg har ikke noen samtaler om det heller, sier han.

Høyres landsmøte vraket et fremstøt om å oppheve Norsk Tippings enerett for spill.

Forslaget skapte en intens debatt. Taler på taler tegnet seg før partileder Erna Solberg til slutt fant grunn til å advare mot å fjerne dagens enerett.

Henrik Asheim, Sandra Bruflot, Heidi Nordby Lunde og Vetle Wang Soleim var profilene som ba landsmøtet programfeste å «oppheve enerettsmodellen og innføre en lisensordning for pengespill etter modell fra Danmark og Sverige». 

En andel av skatteinnkten skulle i så fall øremerkes kultur, idrett og frivillighet.

«Gjenspeiler ikke teknisk utvikling»

Høyres kulturpolitiske talsmann, Tage Pettersen, gikk tydelig ut for å vrake Norsk Tippings enerett.

Han viste til at både Norsk Tipping og utenlandske spillselskapene bidrar til spillavhengighet.  Formålet med spillpolitikk burde i følge Pettersen være å innføre tiltak som gjør at færre havner i uføret. 

– Nå har vi kun mulighet til å gjøre det blant dem som spiller hos Norsk Tipping. Men vi vet at 66 prosent av dem som spiller på internett, gjør det hos utenlandske spillselskap utenfor myndighetenes kontroll. Den eksisterende regulering gjenspeiler ikke den tekniske utviklingen, sa Pettersen.

Høie med kraftig varsko til delegatene

Han ble kraftig imøtegått av helseminister Bent Høie. 

– Den store utfordringen er at ingen av dem som er berørt, er enig med deg. De spilleavhengige er tydelig på at enerettsmodellen gir best beskyttelse. Norsk Tipping har flinke folk til å fange opp mennesker som er i risikosonen, påpekte Høie.

Han hevdet at spillavhengige kan møte større risiko om utenlandske aktører  får en større rolle: 

– Risikoen for å bli avhengig er en helt annen hos internasjonale selskaper det er umulig å ha kontakt med, advarte han.

Også de som nyter godt av midler fra Norsk Tipping i dag, står ved at dagens enerettsmodell fungerer best.

Solberg: – Uklokt

Etter at debatten hadde bølget lenge, tok delegat nummer 1 - Erna Solberg - ordet. Partilederen kom også med sterke advarsler mot endringer av dagens spillpolitikk – særlig etter at pandemien har rammet idrett, kultur og frivillighet spesielt hardt

– Jeg lurer på hvor klokt det vil være av Høyres landsmøte å invitere til stor usikkerhet om finansieringen blant alle de som driver frivillighet og idrett. Å skrote enerettsmodellen vil bidra til en voldsom debatt. Det er ingen god inngang til vår valgkamp eller til det samfunnet vi ønsker å bygge fremover, sa Solberg.

Unge Høyre advarte mot å bli for konservative

Høyre-lederen fikk svar på tiltale fra Unge Høyres leder, Ola Svenneby. 

– Det er rart at statsministeren er motstander av at vi skal regulere der hvor 50 prosent av spillingen faktisk foregår. I dag forsvinner pengene ut i et stort urregulert marked hvor avhengige ikke fanges opp. Vi kan ikke bli så konservative at vi skal bevare en modell som ikke fungerer, sa han.

Solberg kvitterte med at regjeringen har utredet saken:

– Vi fant tvert imot at selskapene som får lisens også skal gi penger tilbake til eierne, avkastning som kanskje ellers ville gått til kultur, idrett og frivillighet. Mitt viktigste budskap er: La oss bruke kreftene på å mobilisere til godt frivillig arbeid. La oss ikke skape usikkerhet.

Det var Oslo Høyre som fremmet forslaget om å «åpne for altruistisk surrogati i Norge».

– Forslaget betyr relativt lite for de fleste av oss i hverdagen, men uendelig mye for dem det gjelder, sa Finn Lende-Harung i Oslo Høyre i debatten før avstemningen.  

Da resultatet av avstemningen var klart viste tallene at snaue 30 prosent av delegatene støttet forslaget.

Ledelsen stemte nei

Slik fordelte delegatene seg totalt:

• 221 stemte nei.
• 104 stemte ja.
• Fire stemte blankt.
• 19 stemte ikke.

Hele Høyres ledertrio – Erna Solberg, Jan Tore Sanner og Tina Bru – stemte for mot forslaget.

Dette er surrogati

Surrogati vil si at en kvinne «blir gravid med, bærer fram og føder barn som etter fødselen skal overleveres til dem som skal være barnets juridiske og sosiale foreldre», heter det i Store medisinske leksikon.

Altruistisk surrogati vil si at kvinnen som bærer fram barnet gjør det ubetalt.

– Jeg mener at dette forslaget kan utfordre Vinmonopolet, men det må vi gå  dypere inn i før dette eventuelt gjennomføres,  sier Bent Høie til Vårt Land.

Lørdag møtte helseministeren pressen etter å ha talt til Høyres landsmøte.

Dagen før vedtok partiet de største liberaliseringene i alkoholpolitikken sin på tiår. Mest omstridt er vedtaket om å la butikker selge  drikke med inntil åtte prosent alkoholstyrke.

Høie: Vil kreve en grundig vurdering først

På forhånd advarte Høie – om enn på uvanlig vis – om at forslaget kunne utfordre unntaket fra EØS-regelverket, som lar Norge holde seg med et vinmonopol og forbud mot alkoholreklame.

– Du er jo landets helseminister. Du mener dette kan utfordre Vinmonopolet. Så vedtar landsmøtet det likevel. Er ikke det spesielt? 

– Nei. Landsmøtet har et annet syn på dette enn meg. Det er ikke noe dramatisk. Jeg har kommet med min vurdering. Men når dette skal gjennomføres må vi ta en ny og grundig vurdering for å se om min eller landsmøtets vurdering er riktig.  For Høyre er fortsatt for å beholde Vinmonopolet, svarer Høie.

Svarer på Actis-kritikk om passive Høyre-topper

Da Høyres vedtak om sterkere alkohol i dagligvarebutikker var klart fredag kveld, rykket interesseorganisasjonen Actis ut med en uttalelse.  

– Vi er skuffet over at statsminister, finansminister og helseminister ikke har gjort mer for å forhindre disse vedtakene i eget parti, sa generalsekretær Pernille Huseby i den.

– Hvorfor gikk dere ikke tyngre inn i denne debatten, Høie?

– Jeg tror de fleste fikk med seg hva jeg mente om det forslaget i forkant av landsmøtet. Så hadde Tone W. Trøen, som også er veldig sentral, et hovedinnlegg om dette. Så det er ikke sånn at det ikke var et engasjement  fra toppsjiktet i Høyre. Men det er landsmøtet som bestemmer. Det er ikke overraskende at dette kunne bli vedtatt i Høyre.

Helsetjenesten måtte treffes av en pandemi for at ventetidene skulle komme opp igjen mot rødgrønt nivå, lød det fra Bent Høie.

I en tale til Høyres landsmøte langet helseministeren ut mot venstresiden, både i syn på pandemihåndtering og ønsker om å stramme inn pasienters valgfrihet.

– Venstresiden tar feil når de mener at krisen har lært oss at vi trenger en sterke stat, mer reguleringer og mer nasjonal styring, sa Høie.

Varsko mot å kutte europeisk «livline»

For å bekjempe pandemien var EØS-avtalen Norges livline da landet ble kastet ut  «i ett opprørt hav av en internasjonal helsekrise».

Der ble internasjonalt samarbeid angrepet og handelsrestriksjoner innført og vaksiner ble i følge Høie en del av stormaktenes kamp seg imellom.

– Valgkampen kommer til å stå mellom oss vil sikre at denne livlinen beholdes og de som går til valg på å kutte av denne linen og dermed svekke vår beredskap i internasjonale kriser, sa han.

Venstresiden vil gi «valgfrihet kun for de rike»

Venstresidens ønske om å avvikle fritt behandlingsvalg anser Høie som en oppskrift på et todelt helsevesen.

– Uten fritt behandlingsvalg er det bare de med god råd som kan kjøpe seg ut av køen. Venstresidens politikk vil bety valgfrihet kun for de rike. Mens Høyre går til valg på en resept for å få ned helsekøene, vet vi at den rødgrønne kuren har motsatt effekt.

Høyres landsmøte går inn for å oppheve forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester.

Det er klart etter en votering lørdag.

Det nye programpunktet begrunnes med behovet for å bedre sexarbeidernes situasjon.

Men saken har splittet partiet i forkant av landsmøtet, og voteringen om saken måtte kjøres to ganger da det oppsto forvirring blant delegatene. Til slutt stemte 194 delegater for å oppheve sexkjøpforbudet, mens 145 delegater stemte for å stryke punktet.

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde er glad for vedtaket.

– På grunn av sexkjøpsloven tør ikke sexarbeidere å anmelde vold og overgrep til politiet, og det kan vi ikke akseptere. Både Verdens helseorganisasjon, FN-organisasjoner og norske hjelpeorganisasjoner som hjelper sexarbeidere, anbefaler å fjerne loven, fastholder hun.

Tybring-Gjedde mener det heller ikke er riktig at sexkjøploven har redusert det norske markedet for sexkjøp.

Linda Hofstad Helleland, som har ledet arbeidet med det nye partiprogrammet, var blant dem som gikk mot å oppheve sexkjøpforbudet.

– Jeg mener at dagens lov fungerer godt og er det beste virkemiddelet vi har for å forhindre menneskehandel og utnyttelse av sårbare kvinner. Jeg er redd en oppheving av loven vil føre til økt menneskehandel, sier hun.