For Sp er saken klar - Vedum er statsminister-kandidaten

Parlamentarisk leder Marit Arnstad sto for lanseringen og feide tvil til side like før klokken 13 lørdag: 

– Jeg vil på vegne av Sps sentralstyre foreslå at partileder Trygve Slagsvold Vedum blir Sps kandidat i en regjering der Sp inngår, sa Arnstad.

I Sps digitale «landsmøtesal» ble budskapet mottatt med jubel. Partilederen selv takket - og kom med en formaning:

– Når dere har valgt meg som statsministerkandidat, så takker jeg for det. Men husk: Posisjoner er ikke noe mål i seg selv. Posisjoner er et virkemiddel for folk. Det som er viktig for oss, er en ny regjering i Norge, sa Vedum da han avsluttet landsmøtet.

Med egen kandidat - på veien til makt

Sps landsmøte vedtok en resolusjonen om regjeringssamarbeid: Målet er en Sp/Ap-basert regjering. Men nå skal marsjordren før valget altså spisses med at partiets egen leder er den foretrukne statsministeren i Norge.

Vårt Land kunne i går bringe nyheten om at Vedum nå lørdag ville bli pekt ut som partiets egen statsministerkandidat.

Stoppet angrep på «kirkens arvesølv»

Krefter i Sp kjempet for å overføre verdiene i Opplysningsvesenets Fond (OVF) direkte til kommunene. Under landsmøtet ble fremstøtet vraket.

Selv om et bredt flertall på Stortinget støtter omgjøring av kirkefondet OVF slik at verdier deles mellom kirke og stat, ønsket Troms Sp en annen kurs.

Føre OVF-verdier «tilbake til kommunene»

Foran vedtaket av nytt partiprogram fremmet fylkeslaget et endringsforslag med ordlyden:

«Det tilrettelegges for avvikling av Opplysningsvesenets Fond, og OVF sine verdier føres tilbake til kommunene».

Var nær flertall for fire år siden

Fondet har hyppig blitt omtalt som «kirkens arvesølv». Under avstemningene på Sps landsmøte lørdag formiddag ble fremstøtet fra Troms Sp nedstemt. Men anslagsvis en tredjedel av delegatene stemte for å la kommuner overta verdiene.

For fire år siden manglet et tilsvarende forslag bare få stemmer på å bli Sps politikk.

Sp vil signere FNs atomvåpenforbud etter stemmethriller

Med 154 mot 152 stemmer gikk Sps landsmøte overraskende inn for at Norge skal ratifisere og signere FNs atomvåpenforbud.

Ordlyden i programpunktet som Sp nå tar med seg inn i eventuelle regjeringsforhandlinger er denne:

«Norge skal signere og ratifisere FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og jobbe for at flere land gjør det samme».

Ap stemte ned lignende forslag.

Aps landsmøte vraket tidligere i vår et tilsvarende fremstøt. Og i Senterpartiets digitale landsmøtedebatt om det nye stortingsprogrammet var det knapt oppmerksomhet om saken. 

Men utenrikspolitisk talskvinne Liv Signe Navarsete tok bladet fra munnen:

– FN-traktaten som forbyr atomvåpen trådte i kraft i januar. En ny rødgrønn regjering må ratifisere, sa Navarsete i debatten.

Hun anbefalte å stemme for det av de to da foreliggende forslagene som mest direkte gikk for signere FN-traktaten.

Ville først bare utrede

Programkomiteen gikk opprinnelig inn for at partiet bare skulle «utrede konsekvensene» for Norge av en ratifisering av traktaten om atomvåpenforbud. 

Men senere i prosessen fremmet sentralstyret et justert forslag om å «støtte FNs atomvåpenforbud, i påvente av tilslutning», samt å «ønske intensjonen i avtalen velkommen og bidra aktivt til bred internasjonal oppslutning om arbeidet mot atomvåpen».

Det var dette som tapte hårfint under avstemningen lørdag formiddag.

Nå er  ja-partiene blitt mange

Også KrF overrasket tidligere i år med å programfeste signering av FNs atomvåpenforbud i neste stortingsperiode. Også Venstre ønsker dette i det nylig vedtatte stortingsprogrammet. Ved siden av disse stortingspartiene går også SV, Rødt og MDG inn for å ratifisere FN-traktaten.

Glad Navarsete - mener vedtaket forplikter

Selv skriver Navarsete dette til Vårt Land etter vedtaket:

– Jeg er glad for at Sp har vedtatt at Norge skal undertegne og ratifisere FN-traktaten. Atomvåpen kan utslette hele sivilisasjonen vår. Med dette vedtaket både kan og skal Senterpartiet i regjering arbeide for at Norge blir en pådriver i dette arbeidet internasjonalt, slik Norge var da forbudet mot klasevåpen ble vedtatt.

Solid støtte i Sp for fortsatt kontantstøtte

Sp vil gå inn i eventuelle regjeringsforhandlinger med krav om fortsatt kontantstøtte for barn mellom ett og to år.

Et overveldende flertall stilte seg bak videreføringen, med presiseringen om at kontantstøtten skal målrettes mot de minste barna.

Et mindretall i partiets programkomite ville fjerne hele punktet om kontantstøtte. Men ved voteringen var delegatene som støttet dem svært langt unna flertall.

Sp forkastet forslag om abortgrense ved uke 18

Bare anslagsvis 20 delegater på Sp-landsmøtet støttet et forslag om å gjøre abort selvbestemt inntil uke 18.

Programkomiteens forslag om å stå fast ved dagens 12-ukers grense fikk solid flertall.

Men landsmøtet gikk som ventet inn for justeringen som Kjersti Toppe lanserte i Vårt Land nylig om å gjennomgå abortnemndenes arbeidsmåte, rolle og navn.

Går for gratis skolemat - landsmøtet vraket egenandel

Senterpartiet vil innføre et sunt skolemåltid for elever i grunnskolen og videregående skole – uten at det skal kreves betaling. 

– Senterpartiet vil innføre et sunt skolemåltid for elever i grunnskolen og videregående skole som utformes i samarbeid mellom hjem, skole og kommune. Det skal ikke kunne kreves egenandel, heter det i formuleringen som ble vedtatt på partiets landsmøte lørdag.

I utgangspunktet ønsket programkomiteen og sentralstyret at det skulle kunne kreves egenandel, men dette ble nedstemt. 

Set krav til elektrifisering av sokkelen

Elektrifisering av sokkelen er eit verkemiddel for å få ned utsleppa frå produksjonen av olje og gass. 

Senterpartiet vedtok på landsmøtet laurdag at dei stiller krav til korleis slik elektrifisering skal skje.

Partiet  vil ikkje gå inn for løsningar som:

  • Svekker forsyningssikkerheita i det landbaserte kraftsystemet
  • Direkte eller indirekte svekker rammevilkåra for kraftkrevande industri 
  • Driv opp prisane i den norske strømmarknaden.

Partiet la til grunn at når installasjonar skal elektrifiserast, vil krafta komme frå enten havvind eller kraft fra land. Senterpartiet mener at det må vurderast "frå felt til felt" kva løysingar som er best. 

Borten Moe: «Åpenbart» best med regjering uten SV

Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe mener det er åpenbart at en regjering «med Senterpartiet og Arbeiderpartiet alene» er det beste alternativet. 

Det var i en tale til Senterpartiets landsmøte lørdag nestlederen kom med det klare signalet til SV. 

Ifølge ham kan Ap og Sp få flertall alene om de bare har tro på det. Sp får ifølge ham trekke lasset selv hvis Ap ikke har «selvtillit» nok. 

Senterpartiet ventes lørdag å vedta at partiet ønsker en Sp/Ap-basert regjering. 

Sp set klare avgrensingar på bruk av CO2-avgifter

Senterpartiets landsmøte vedtok laurdag å avgrense bruken av CO2-avgifter. Samstundes slår partiet ring om prinsippet om at forurenser betaler. 

Landsmøtet vil at CO2-avgifter berre skal vera eit verkemiddel der det ikkje fører til  "karbonlekkasje, handelslekkasje og tap av norske arbeidsplasser."

Karbonlekkasje viser til når industri blir flytta til land med mindre streng regulering, slik at CO2-utsleppa blir flytta utanlands. Omgrepet blir ofte brukt når klimapolitikk i eitt eller fleire land fører til auka utslepp av klimagassar i andre delar av verda.

Partiet krev også at CO2-avgifta skal konsekvensutgreiast for kvar enkelt næring og sektor, og brukast saman med tilskotsordningar for omlegging til meir miljøvennlege energiformer.

Det har vore bråk i Senterpartiet om klimapolitikken. Vårt Land omtala i februar at eit flertall i programkomiteen ikkje tok med prinsippet om at  "forurenser betaler". Dette er ein berebjelke i norsk klimapolikitikk. 

Klimaopprørarene fekk prinsippet tilbake inn i partiprogrammet. 

Landsmøtet vedtok laurdag at "klimaomstillingen i transportsektoren på nasjonalt nivå bygger på prinsippet om at forurenser skal betale. Fremover må det skje på en slik måte at det gir effektive klimakutt og ikke bidrar til økte sosiale og geografiske forskjeller."

Samstundes går altså partiet inn for avgrensing av bruk av CO2-avgifter. 

Ny gallup gir Sp fremgang

En mindretallsregjering med Sp og Ap vil være avhengig av støtte fra enten SV, MDG eller Rødt, viser den nyeste meningsmålingen fra Nationen og Klassekampen.

I Norfaktas partibarometer for juni, på oppdrag for  Nationen og  Klassekampen , går Senterpartiet kraftig fram fra 14,8 prosent til 17,6 prosent.

Samtidig går Arbeiderpartiet tilbake til 23,5 prosent (24,4 i mai), mens både KrF og Venstre havner enda lenger ned under sperregrensa.

Trygve Slagsvold Vedums drømmeregjering, bestående av Ap og Sp, vil være avhengig av enten SV, Rødt eller MDG for å sikre flertall i Stortinget ved et regjeringsskifte.

– Sannheten er at det er ingen ny vei til en ny regjering uten SV. Det er derfor bedre å åpne dørene enn å lukke dem. Da må alle ha respekt for hverandres velgere og alle som stemmer fram en ny regjering må bli hørt, sier partileder i SV Audun Lysbakken til Nationen.