Talibans nye regjering møtes med skepsis av verdenssamfunnet. Urovekkende, mener Norge, mens USA mener Taliban må gjøre seg fortjent til å få godkjent-stempel.

Taliban har kunngjort en midlertidig regjering, der flere av de nye ministrene står på FNs sanksjonsliste.

En av Talibans antatte grunnleggere, Mohammad Hassan Akhund, er utpekt til statsminister.

Sirajuddin Haqqani blir innenriksminister. Han står på USAs terrorliste, og FBI tilbyr en dusør på 5 millioner dollar for å få ham arrestert og utlevert.

Søreide: Urovekkende

Utformingen av Talibans nye regjering sender urovekkende signaler, mener utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

– Den har ikke kvinner representert og speiler heller ikke det afghanske folket og samfunnet, sier utenriksministeren til VG.

– Jeg er bekymret over at den midlertidige regjeringen Taliban nå har utnevnt, verken er inkluderende eller representativ. Det sender urovekkende signaler, sier hun.

Utenriksministeren viser også til at Afghanistan står midt i en humanitær krise, og vil derfor ikke bryte alle bånd med de nye makthaverne.

– Vi vil så langt det er mulig forholde oss til makthaverne for å finne ut hvordan vi kan bistå befolkningen med nødvendig humanitær hjelp. Et minstekrav er at makthaverne legger til rette for hjelpearbeideres sikkerhet og arbeidsforhold, uttaler hun.

Blinken: Må være fortjent

– Vi merker oss at listen kun består av medlemmer av Taliban eller folk i deres nære krets og ingen kvinner, sa en talsmann for USAs utenriksdepartement natt til onsdag norsk tid.

– Vi er også bekymret for tilknytningen og merittlisten til noen av dem, sa talsmannen videre og la til:

– Vi forstår at Taliban har presentert dette som en midlertidig regjering. Vi vil likevel vurdere Taliban basert på deres handlinger og ikke deres ord.

Senere onsdag var USAs utenriksminister på besøk i Tyskland der han deltok på et utenriksministermøte for 20 land, med Afghanistan-krisen som tema. Møtet hadde til hensikt å finne ut hvordan man kan tilnærme seg Afghanistans nye regjering.

– Taliban ønsker internasjonal legitimitet. Enhver legitimitet, enhver støtte, må være fortjent, sa Blinken til journalister etter møtet.

EU-betingelser

Den midlertidige regjeringen i Afghanistan er verken inkluderende eller representativ, sier en talsperson for EU.

Den nye regjeringen respekterer ikke løftene Taliban ga om å inkludere ulike etniske og religiøse grupper, påpeker talspersonen.

– Etter innledende analyser av navnene som er kunngjort, ser ikke dette ut som en inkluderende og representativ sammensetning som ivaretar det rike etniske og religiøse mangfoldet i Afghanistan og som vi hadde håpet å se, og som Taliban hadde lovet de siste ukene, sier talspersonen.

De 27 landene i EU har satt fem betingelser som Taliban må oppfylle for å øke kontakten med Taliban. En av betingelsene er at Taliban må danne en inkluderende og representativ overgangsregjering på grunnlag av forhandlinger.

Naboland vurderer å anerkjenne

Vesten har forsøkt å finne en måte å utvikle forholdet til Afghanistan videre på etter at Taliban grep makten i kjølvannet av USAs uttrekking av utenlandske styrker.

Samtidig vurderer en del av Afghanistans naboland å anerkjenne Taliban-regjeringen.

– Fornyet diplomatisk og internasjonal tilstedeværelse i landet kan være en forsikring for det afghanske folket, sier Pakistans utenriksminister Shah Mahmood Qureshi.

Uttalelsen kom etter et nettmøte onsdag med utenriksministrene fra de øvrige landene som grenser til Afghanistan – Kina, Iran, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan.

– Hvis en humanitær krise avverges, og økonomisk stabilitet blir sikret, kan fred bli konsolidert og masseflukt forhindret, sa Qureshi, som ledet møtet.

Noen timer i forveien uttalte Pakistans informasjonsminister Fawad Chaudhry at Islamabad ikke vil fatte noen forhastet beslutning om anerkjennelse.

– Maktkamp i Taliban

Sist Taliban hadde makten, fra 1996 til 2001, var brutal fysisk straff som steining og avhogging av hender, samt offentlige henrettelser, hverdagskost.

Etter maktovertakelsen i august har Talibans leder Haibatullah Akhundzada lovet at sharia, islamsk lov og rettspraksis, delvis bygget på Koranen og delvis på skriftlærdes tolkninger, skal være grunnlag for styresettet. Mange islamske land har i dag innslag av sharia i sine lover.

Talibans syn på sharia er ikke ulikt Saudi-Arabias tolkning av sharia, mener Mohammad Fazihashemi, professor i islamsk teologi og filosofi ved universitetet i Uppsala.

Eksperten peker samtidig på at det pågår en indre strid mellom kretsen rundt det terrorstemplede haqqani-nettverket, med koblinger til al-Qaida, og den mer moderate fløyen som av og til kalles «talibanerne 2.0» og som har holdt fredssamtaler i Doha i Qatar.

– Bare det faktum at det drøyde to-tre uker før de gikk ut med sitt overgangsstyre, viser at det pågår en maktkamp, sier han til det svenske nyhetsbyrået TT.

– Doha-grenen har dratt lærdom fra 90-tallet og resonnert som sådan at det ikke går an å ha konflikt med alt og alle. Men på bakken finnes haqqani-nettverket, som fører den militære kampen. Hvordan de kommer til å forholde seg til Doha-grenen, avhenger av hvor fremgangsrik sjarmoffensiven mot omverdenen er, sier Fazihashemi.

Afghanistans tidligere president Ashraf Ghani forsøker å forklare hvorfor han forlot Kabul så fort da Taliban nærmet seg byen.

I en uttalelse onsdag unnskylder Ghani sine handlinger, men sier at han ikke hadde noe valg. Han forklarer at hans sikkerhetsfolk hadde sagt at det ville bli gatekamper i byen hvis han ikke reiste.

Sist det var kamper inne i selve Kabul, var under borgerkrigen på 90-tallet.

Ghani sier beslutningen var den vanskeligste han hadde tatt i sitt liv, men at han til slutt reiste for å unngå blodsutgytelser. Han beklager at han, i likhet med sine forgjengere, ikke greide å skape fred og velstand i det krigsherjede landet.

– Jeg beklager dypt og inderlig at mitt eget kapittel endte i en lignende tragedie som mine forgjengeres, sier Ghani.

Han har sammen med sin familie reist til De forente arabiske emirater.

Den midlertidige regjeringen til Taliban i Afghanistan er verken inkluderende eller representativ, sier EU onsdag.

EU sier den nye regjeringen ikke respekterer løftene Taliban ga om å inkludere forskjellige etniske og religiøse grupper.

De 27 landene i EU har satt fem betingelser Taliban må oppfylle for at de skal inngå noen samtaler med dem. En av betingelsene er at de skal danne en midlertidig regjering som inkluderer og representerer flere ulike grupper i Afghanistan.

Blant medlemmene i det som regnes som en fungerende, midlertidig regjering i Afghanistan, er terrorettersøkte Sirajuddin Haqqani. Han blir ny innenriksminister. Haqqani står på USAs terrorliste, og FBI tilbyr en dusør på 5 millioner dollar for å få ham arrestert og utlevert til dem.

Mulla Mohammad Hassan Akhund er utpekt som leder for Talibans regjering. Terrorettersøkte Sirajuddin Haqqani blir ny innenriksminister.

Det opplyste talsmann for bevegelsen Zabihullah Mujahid under en pressekonferanse tirsdag. Bevegelsen erklærte samtidig Afghanistan for å være et islamsk emirat, melder BBC.

Den nye regjeringens leder, Mohammad Hassan Akhund, er ikke spesielt kjent utenfor Afghanistan. Han skal i ha vært med på å stifte Taliban, og avisen Times of India omtaler ham som leder for rådet som tar beslutninger i bevegelsen. Taliban-leder Haibatullah Akhundzada foreslo utnevnelsen, opplyser kilder i Taliban til avisen.

Det var på forhånd ventet at Haibatullah Akhundzada selv skulle få en sentral rolle i regjeringen, men det later ikke til at han vil få det.

Haqqani

Den nye innenriksministeren i Taliban-regjeringen blir Sirajuddin Haqqani, som står på USAs terrorliste. FBI tilbyr en dusør på 5 millioner dollar for å få ham arrestert og utlevert til dem.

Han regnes som lederen for det beryktede Haqqani-nettverket, en gruppe som ble grunnlagt av Jalaluddin Haqqani allerede på 70-tallet. Han døde i 2018, og Sirajuddin Haqqani skal de siste årene ha hatt lederrollen.

Han er etterlyst for angrepet mot Serena Hotel i Kabul i 2008, der den norske journalisten Carsten Thomassen var blant de seks som ble drept.

Abdul Ghani Baradar, som også var med på å stifte Taliban, blir regjeringens nestleder, opplyste Zabihullah Mujahid.

I tillegg blir mulla Mohammad Yaqoob forsvarsminister, melder CNN. Han er sønnen til en av grunnleggerne av Taliban, avdøde mulla Omar. Amir Khan Muttaqi blir utenriksminister, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Etablerte figurer

Den nye regjeringen er i første omgang å regne for en fungerende, midlertidig regjering, opplyses det.

Utnevnelsene preges av Talibans etablerte ledersjikt, personer som har vært sentrale i den 20 år lange striden mot den USA-ledede koalisjonen og deres afghanske allierte.

Så langt er det ikke utpekt regjeringsmedlemmer som ikke representerer Taliban, noe som har vært et av det internasjonale samfunnets krav.

Demonstrasjoner

Etter 20 år med krig står nå Taliban overfor en formidabel oppgave med å styre landet, som både har store økonomiske problemer og sikkerhetsutfordringer, blant annet i form av en aktiv lokal IS-avlegger.

Spredte protester de siste dagene tyder på at mange afghanere er skeptiske til Talibans løfter om et mer moderat styre enn forrige gang gruppen hadde makten.

Taliban-soldater skjøt i luften for å oppløse en demonstrasjon i Kabul tirsdag, ifølge nyhetsbyrået AFP. De fleste av demonstrantene var kvinner.

– Afghanske kvinner vil at landet skal være fritt. De vil at landet skal gjenoppbygges. Vi er trøtte, sa en kvinnelig demonstrant til byrået i Kabul tirsdag. Også i Herat og Mazar-e-Sharif er det meldt om protester.

Mohammad Hasan er utpekt som leder for Talibans regjering, opplyser en talsmann for bevegelsen tirsdag.

Den nye regjeringen er i første omgang å regne for en fungerende, midlertidig regjering, opplyses det.

Abdul Ghani Baradar, som var med på å stifte Taliban, blir regjeringens nestleder.

FNs matlagre i Afghanistan kan gå tomme denne måneden, advarer Ramiz Alakbarov, som leder FNs humanitære innsats i landet.

En matkrise kan komme på toppen av mange utfordringer når Taliban skal forsøke å stabilisere Afghanistan etter mange tiår med konflikt og uro.

Av landets rundt 38 millioner innbyggere er en tredel hver dag usikre på om de får mat, ifølge Alakbarov.

Verdens matvareprogram WFP har fraktet inn mat og delt det ut til titusenvis de siste ukene, men vinteren er på vei og det er tørke i deler av landet. Minst 200 millioner dollar, 1,74 milliarder norske kroner, trengs umiddelbart for å kunne fortsette å tilby mat til de mest sårbare afghanerne, ifølge Alakbarov.

– Innen utgangen av september vil lagrene FN har i landet, være tomme, sier han.

Tidligere sa FN-tjenestepersoner at det bare er blitt samlet inn 39 prosent av de 1,3 milliarder dollarene som trengs til bistandsmidler.

De fleste av de 28 evakuerte barna har afghanske foreldre som er igjen i Afghanistan, og det er uvisst om de vil bli gjenforent med foreldrene, sier politiet.

Politiets utlendingsenhet (PU) har med hjelp fra Kripos klart å identifisere 25 av de 28 barna, men i tre av sakene står politiet med få spor, skriver NRK.

De fleste av barna ble satt på flyet fra Kabul uten at identiteten deres var avklart, og uten at politiet hadde informasjon om hvem foreldrene var.

Fire av barna har blitt gjenforent med foreldrene sine i Norge, og i to av disse sakene var foreldrene allerede i Norge. I de fleste sakene er foreldrene andre steder i verden: 15 har foreldre i Afghanistan, to brødre har foreldre i USA og et barn har en forelder i Qatar og en i Afghanistan.

– Hovedmetoden vår er informasjonsinnhenting. Vi har også benyttet oss av ansiktssammenligning. Vi har selv tatt bilder av disse barna og sammenlignet med bilder vi har fått fra de vi tror er foreldrene. De barna som er gjenforent med foreldre, har vi tatt DNA-test av, sier politiinspektør Håvard Bekk.

Han kan ikke svare på om disse barna får møte foreldrene sine igjen, og sier at hva som skjer videre, må avklares med utlendingsmyndighetene og barnevernet.

FNs sikkerhetsråd har vedtatt en resolusjon som krever at det åpnes for trygg utreise fra Afghanistan.

Sikkerhetsrådet satt samlet i New York mandag. Ifølge den norske FN-delegasjonen ble det vedtatt en resolusjon som blant annet krever muligheten til trygg utreise for alle afghanere og utlendinger som ønsker det.

I tillegg inneholder resolusjonen krav om uhindret tilgang til humanitær hjelp, at menneskerettigheter og særlig kvinners rettigheter skal respekteres, og at terrorgrupper skal bekjempes.

Det stilles tydelige krav til Taliban i resolusjonen, som altså ble vedtatt uten at Russland eller Kina la ned veto mot den.

Vetomaktene i FNs sikkerhetsråd skal etter møtet i samtaler med FNs generalsekretær António Guterres om situasjonen.

Like før klokka 19.20 mandag kveld landet flyet med de siste norske soldatene som tjenestegjorde i Afghanistan.

Ifølge sjefen for Forsvarets sanitet dreier det seg om blant annet 20–30 soldater som har tjenestegjort ved feltsykehuset på flyplassen i Kabul. Det dreier seg blant annet om helsepersonell og soldater som har hatt forskjellige støttefunksjoner ved feltsykehuset, opplyser sjefen for Forsvarets sanitet, Jon Reichelt, til NTB.

Flyet landet på den militære flyplassen på Gardermoen rett før klokka 19.20, noe forsinket ifølge den opprinnelige planen. De ble mottatt av blant andre forsvarssjef Eirik Kristoffersen, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter Yngve Odlo.

Rundt 100 norske soldater vil komme fra Afghanistan og den norske basen i Tbilisi til Norge i to fly i løpet av kvelden mandag. Dermed er 20 år med norsk tilstedeværelse i Afghanistan avsluttet.

FNs sikkerhetsråd samles mandag kveld for å diskutere Afghanistan og stemme over et nytt resolusjonsforslag.

Møtet skjer i New York mandag kveld norsk tid. Der skal det stemmes over resolusjonsforslaget, bekrefter den norske FN-delegasjonen.

Utkastet til resolusjonen er forfattet av Frankrike og Kina, og diplomatkilder opplyser at vetomaktene Kina og Russland er åpne for å godta resolusjonen.

I utkastet understrekes behovet for at FN får uhindret tilgang til å gi humanitær hjelp. Ifølge diplomater nevnes det ikke konkret behovet for en trygg FN-sone i Kabul, slik Frankrike har foreslått.

Vetomaktene i FNs sikkerhetsråd skal etter møtet i samtaler med FNs generalsekretær António Guterres om situasjonen.