Rødt-leder Bjørnar Moxnes har avtalt møte med Jonas Gahr Støre på stortingskontoret til Ap-lederen torsdag klokken 15.

Det opplyser Rødts pressesekretær til NTB.

Bastholms samtaler med Støre hjemme hos ham klokken 10 fredag blir bekreftet av MDG overfor VG.

Støre har tidligere sagt at han vil snakke med alle som ønsker et regjeringsskifte, men gikk til valg på en regjering bestående av Ap, Sp og SV.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum hadde samtaler med Støre i sistnevntes hjem onsdag, mens SV-leder Audun Lysbakken hadde samtaler med Støre i boligen på Ris i Oslo torsdag.

Dagen etter møtet mellom Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, er det SV-leder Audun Lysbakkens tur til å besøke Ap-lederen.

Møtet starter klokken 10 torsdag formiddag. SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes sa onsdag til NRK at målet med møtet mellom de to partilederne er å finne ut om det er mulig å danne flertallsregjering.

Begge ønsker tre partier i regjering

Både Støre og Lysbakken ønsker seg rødgrønn regjering med Ap, SV og Sp, men sistnevnte parti er mer lunkne til ideen.

– Vårt utgangspunkt er at dersom vi klarer å danne et flertall som kan redusere sosiale forskjeller vesentlig, og få til et skikkelig grønt skifte, så vil det være interessant for oss, sa Fylkesnes.

Vedum vil ikke svare om SV

Sp-leder Vedum ville etter onsdagens møte ikke svare på om holdningen hans til en regjering som inkluderer SV, har endret seg.

– Nå har vi snakket hyggelig sammen, og vi bruker tiden nå til å løfte fram ulike problemstillinger. Det er det vi har brukt kvelden til, sa Vedum.

Også han sa onsdag kveld at han trolig skal snakke med Støre igjen på torsdag, men ga ikke mer informasjon enn det.

Rundt klokken 20.30 forlot Vedum og Senterparti-kollega og parlamentarisk leder Marit Arnstad hjemmet til Støre. Vedum sa til pressekorpset som ventet utenfor at det hadde vært gode samtaler.

– Vi har hatt en hyggelig og konstruktiv samtale, og delt litt mat, sa Vedum.

Han ville ikke svare på om holdningen hans til en regjering som inkluderer SV har endret seg.

– Nå har vi snakket hyggelig sammen, og vi bruker tiden nå til å løfte fram ulike problemstillinger. Det er det vi har brukt kvelden til, sa Vedum.

Tajik: – Gode samtaler

Ap-nestleder Hadia Tajik forlot huset til Støre bare noen minutter etter Vedum og Arnstad.

– Vi snakket om litt forskjellig, og det har vært gode samtaler, lød den knappe kommentaren fra Tajik før hun satte seg inn i en ventende drosje.

– Spent

Vedum opplyste til NRK onsdag ettermiddag at han hadde hatt besøk av Arnstad hjemme hos seg selv tidligere på ettermiddagen.

På spørsmål om hva han og Arnstad hadde snakket om, svarte Vedum:

– Det er selvfølgelig hvordan vi skal forvalte tilliten vi har fått i valget, og det ansvaret vi har fått, sa Vedum til kanalen før han satte seg i bilen og kjørte av gårde for å møte Støre.

Møter SV torsdag

SV-leder Audun Lysbakken skal møte Støre torsdag, har nestleder i partiet, Torgeir Knag Fylkesnes, bekreftet overfor NRK.

Han sier målet med møtet er å finne ut om det er mulig å danne en flertallsregjering.

– Vårt utgangspunkt er at dersom vi klarer å danne et flertall som kan redusere sosiale forskjeller vesentlig, og få til et skikkelig grønt skifte, så vil det være interessant for oss, sier Fylkesnes.

Også Vedum sa onsdag kveld at han trolig skal snakke med Støre igjen på torsdag, men ga ikke mer informasjon enn det.

Om Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre skal få både Senterpartiet og SV med i sin nye regjering, må han greie å forene de tre partiene i en rekke saker.

Dette er noen av sakene det kan bli strid om:

* Olje: SV sier nei til mer oljeleting, mens både Ap og Sp vil «utvikle, ikke avvikle» oljenæringen. Aps utgangspunkt er at letingen skal fortsette, men Støre har signalisert at det ikke er snakk om «store leteoperasjoner».

SV krever også endringer i oljeskatten, blant annet innføring av en ny produksjonsavgift.

* Klima: Ap går inn for å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030 (fra 1990-nivå). Sp vil kutte 50–55 prosent, mens SV vil kutte 70 prosent.

Ap og SV vil mer enn tredoble CO2-avgiften fra dagens 590 kroner til 2.000 kroner innen 2030. Sp er imot.

Sp krever at dersom CO2-avgiften på bensin og diesel går opp, må andre drivstoffavgifter gå ned slik at effekten på pumpeprisen nulles ut. Ap har på sin side bare lovet å halvere effekten av økt CO2-avgift på pumpeprisen gjennom kutt i veibruksavgiften fram til 2025.

SV vil ikke kompensere økt CO2-avgift med lettelser i andre avgifter.

SV ønsker også at byene skal kunne vedta nullutslippssoner, der det bare er lov å kjøre med el- eller hydrogenbiler, noe Sp er steilt imot.

Sp er i tillegg motstander av Norges klimasamarbeid med EU.

* Skatt: Ap vil øke formuesskatten med 7,2 milliarder, men har lovet at det samlede avgiftsnivået skal stå stille. Det betyr at om én avgift går opp, skal en annen gå ned.

Den tilnærmingen har ikke SV, som går inn for et totalt skatte- og avgiftshopp på rundt 18 milliarder. SV vil også gjeninnføre arveavgiften.

De tre partiene er uenige om hvem som skal betale mer i skatt. Sp og Ap setter grensen på 750.000 kroner i inntekt, mens SV setter den til 600.000.

Sp vil ha et samlet skatte- og avgiftsnivå omtrent på dagens nivå, men har åpnet for å skjerpe formuesskatten. Sp vil samtidig ha en ny modell som gir fradrag for maskiner, utstyr og andre såkalte driftsmidler.

* EØS: Ap har garantert at EØS-avtalen vil ligge til grunn for en ny regjering. Både Sp og SV har programfestet at de vil si opp avtalen og erstatte den med en handelsavtale.

Sp har i løpet av valgkampen moderert seg noe og sier nå at de ikke vil si opp EØS-avtalen før en bedre avtale er på plass.

* Forsvar: Ap og Sp er for norsk Nato-medlemskap og tett sikkerhetspolitisk samarbeid med USA. SV er imot.

Sp har i tillegg kommet med løfter om en kraftig forsvarssatsing i nord og har tidligere varslet beinharde reforhandlinger om blant annet nedleggelsen av Andøya flystasjon, som Ap var med på.

* Rovdyr: Senterpartiet vil ha færre rovdyr i norsk natur, mens SV vil sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge – ulv, jerv, bjørn og gaupe – og at disse har sammenhengende leveområder.

* Helseforetak: Ap vil beholde helseforetaksmodellen, mens Sp og SV vil skrote den.

* Abort: Ap og SV vil utvide dagens grense for selvbestemt abort, mens Sp vil beholde 12-ukersgrensa.

* Kontantstøtte: Ap og SV vil fjerne kontantstøtten, Sp vil beholde ordningen.

* Natur: Ap og SV har sluttet seg til målet om å verne 10 prosent av skogen. Det vil ikke Sp.

* Tannhelse og SFO: SV gikk til valg på en tannhelsereform, der nødvendig tannbehandling blir likestilt med andre helsetjenester med tilsvarende egenandeler.

Også Sp vil ha tannlegebehandling inn i egenandelsordningen i folketrygden.

Arbeiderpartiet ønsker en «gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester».

SV vil ha gratis SFO. Ap går inn for gratis SFO til alle førsteklassinger, mens Sp vil innføre gratis kjernetid for lavinntektsfamilier.

Mangeårig KrF-politiker mener partiet må spørre seg om det er blitt for konservativt for det moderne samfunnet.

Spørsmålet kommer fra Torhild Bransdal, tidligere ordfører i Vennesla og avtroppende stortingsrepresentant for partiet.

– Blir KrF sin politikk for konservativ for det moderne samfunnet? Jeg konkluderer ikke, men det er viktig å tune partiet inn. Det er i hvert fall verdt å stille spørsmålet og så håper jeg på en god prosess, sier Bransdal.

Hun valgte borgerlig side i partiets retningsstrid.

– Vi har vært gjennom et dramatisk veivalg der vi har mistet mange. Og så kan det hende kristenheten i Norge har forandret seg mer enn KrF har, sier Bransdal.

LES OGSÅ: På innsiden av KrFs valgdrama

Etter at KrFs sperregrense-nederlag var et faktum, har valgforsker Svein Erik Tuastad nærlest tallene bak NRKs målinger fra Rogaland og Hordaland i august og september. 

Selv om frem mot valget valget løftet seg betydelig fra målinger i juni og august, er han klar på at det ikke er mye å rope hurra for.

– All fremgang skyldes at de klarte å mobilisere gamle velgere. De får ingen nye, men for å overleve er de avhengig av nye velgere. Selv i fylkene de skal ha størst appell, klarere de ikke mobilisere.

Tuastad mener dette kan være starten på slutten for KrF. Selv om partiet Sentrum ble etablert av flere fra den «røde» siden i KrF etter veivalget i 2018, tror valgforskeren at både Sentrum og Partiet De Kristne tappet KrF for skjebnesvangre stemmer.

LES OGSÅ: Kirkeledere klandrer minipartier for KrFs fall

– Det var bortkastet å stemme på Sentrum og De Kristne, og KrF havnet under grensa. Det er for så vidt en tendens i norsk politikk at i stedet for å være innenfor samme parti og ha en sterk allianse, skal man på død og liv ha nye partier. Man da svekker man fort saken man tror på.

Tuastad bemerker at det finnes et spenn av kristne velgere, men er likevel tydelig på at det som forener partiene er sterkere enn det som skiller dem. 

– Vi ser at Ropstads KrF har blitt et snevrere kristenparti, uten appell til andre type velgergrupper. De er avhengig av stemmer fra folk som ikke tilhører det aktive kristensegmentet.

Tre kvinner kan bli erstattet av tre menn i kampen om utjevningsmandatene etter at fintellingen av de siste stemmene ved stortingsvalget pågikk tirsdag kveld.

Den siste opptellingen av stemmer tirsdag kveld førte til endringer i hvordan utjevningsmandatene fordeles blant partiene på Stortinget. Mens tre kvinner lå inne i fordelingen av utjevningsmandater, fører endringene isteden til at tre menn ligger an til å få de tre utjevningsmandatene.

Rokeringen skjer etter at fintellingen av stemmer fører SVs Mona Fagerås (SV) opp til å innta distriktsmandatet i Nordland, som tidligere hadde tilhørt Høyres Marianne Kvensjø. Fagerås lå inne på Nordlands utjevningsmandat, men forlot denne plassen da SV fikk flere stemmer.

Endringen i Nordland fører til at Høyre likevel skal ha et utjevningsmandat, noe partiet da får med Hårek Elvenes i Akershus. Tidligere tirsdag ble det meldt at Høyres forsvarspolitiske talsmann mistet plassen etter to perioder på Stortinget, men tirsdag kveld ser det altså ut til at Elvenes kan se fram mot fire nye år som folkevalgt.

At Høyre får utjevningsmandatet i Akershus fører imidlertid til at Solveig Schytz fra Venstre mister plassen der.

Venstre skal likevel ha et utjevningsmandat, noe som fører til at André Skjelstad fra Nord-Trøndelag kommer inn, men på bekostning av Rødts Hanne Lise Fahsing. Rødt får likevel et annet utjevningsmandat og ettersom det i Nordland ikke er besatt, går det Geir-Asbjørn Jørgensen.

– Jeg skulle gjerne hatt et minutt til å samle meg, men hvis det er riktig, så er det en fantastisk seier for oss i Rødt og oss i Nordland. Jeg må bare si at jeg er totalt målløs, sier Jørgensen til NRK.

Det er opptellingen av forhåndsstemmer som pågikk tirsdag kveld. Valgdirektoratet opplyser til NRK at det er stemmer avgitt i andre kommuner som hadde frist til klokka 17 tirsdag.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sier at det er en merkedag at partiet nå vil bli blant Norges tre største partier på Stortinget.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum begynte sin tale med et sitat fra Erik Bye:

– Politikere i et demokrati må huske at de er folkets tjenere og ikke folkets herrer, sa han til sine partifeller på Gamle Deichman i Oslo.

Sp ligger med en prognose på rundt 14 prosent an til å gjøre sitt beste valg siden EU-kampen i 1993, og til å bli det tredje største partiet på Stortinget. Ved forrige stortingsvalg fikk partiet 10,3 prosents oppslutning.

– Vi har fått en enorm tillit av det norske folk. Vi er partiet som har gått mest fram ved stortingsvalget 2021, sier Vedum.

– Det er samtidig en merkedag at vi nå er ett av Norges tre største partier i Stortinget, sa han til trampeklapp fra salen.

Han kom samtidig med en lovnad til velgerne som har stemt på partiet.

– Vær du trygg på at vi skal forvalte den tilliten vi har fått fra dere. Vi skal vite hvem vi tjener.

(©NTB)

Selv om MDG gjorde sitt beste valg noensinne, og tredoblet antall stortingsrepresentanter, endte det likevel ikke slik partiet hadde håpet. De klarte nemlig ikke å havne over sperregrensa på 4 prosent.

Det har det i mange uker sett ut til at de skulle klare. I Vårt Lands augustmåling gjorde MDG et kraftig byks og lå godt plassert over sperregrensa. Også i NRKs siste måling før valget – den såkalte supermålingen – hadde partiet en oppslutning på 4,9 prosent.

At partiet havnet under 4 prosent, sjokkerer riktignok ikke valganalytiker Svein Tore Marthinsen.

– Også forrige valg ble MDG målt høyere enn det som ble valgresultatet. Det er altså en tendens at partiet overvurderes på målinger. 

Han minner også om at MDG gikk ned i årets skolevalg, og at det kan hende var et forvarsel.  

LES OGSÅ: «KrFs død har vore spådd i årevis. Mandag kom dolkestøtet»

Stempel som ensaksparti

Tidligere i valgkampen hadde Marthinsen troen på at partiet skulle klare å havne på rett side av sperregrensa.

– De hadde momentum og tydelig oppgang etter FNs klimarapport og et voldsomt fokus på klima og miljø fra midten august. Man skulle tro at i et valg der oppmerksomheten har vært så sterkt rettet mot klima, ville mulighetene vært gode for MDGs nasjonale gjennombrudd.

At det store, nasjonale gjennombruddet likevel lar vente på seg, mener valganalytikeren tyder på at partiet fortsatt lider av et uheldig stempel.

– Jeg tror mange oppfatter dem som et ensaksparti parti, og det har nok gjort at en del velgere har stemt på andre partier.

LES OGSÅ: «KrF-nestor peiker på retningsval som grunn til nederlag»

Et sterkt Rødt

Et parti som kunne juble høyt, var Rødt. De mer enn doblet oppslutningen fra sist, og klarte omsider å bryte sperregrensa. Dermed blir ikke Bjørnar Moxnes lenger partiets enslige representant på Stortinget, men får de neste fire årene med seg syv andre partifeller.

– Som et resultat av åtte år med blå regjeringen, ble sosial utjevning en viktig del av valgkampen og det skapte et rom for en motpol som Rødt virkelig har tatt, sier Marthinsen.

Valganalytikeren mener partiet tidligere har vært preget av oppfatning om at en stemme til Rødt er en bortkastet stemme, og at potensielle velger heller har stemt andre på rødgrønn side.

– Det kan tyde på at det har vært motsatt i år, og at mange har tenkt at «i år bør jeg stemme Rødt».