I en pressemelding reagerer organisasjonen sterkt på regjeringens forslag om å halvere støtten til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE).

Den forrige regjeringen forpliktet Norge til å støtte GPE med inntil 3,7 milliarder kroner. 

Mener kutt fremstår som løftebrudd

Redd Barna-sjef Birgitte Lange mener Støre-regjeringens kutt i støtten fremstår som et løftebrudd.

-  Verden står i en global utdanningskrise uten historisk sidestykke på grunn av pandemien. Flere tiårs fremgang kan gå tapt, og de aller mest sårbare barna i verden betaler prisen. Da er det helt uforståelig at Støre-regjeringen snur ryggen til skolebarna, sier generalsekretæren.

Norske Redd Barna taper ikke

Norske Redd Barna taper ikke noe på et slikt kutt, siden de ikke mottar støtte fra GPE. 

Internasjonale Redd Barna er i noen land en av flere partnere som gjennomfører GPE. 

Det opplyser organisasjonen på spørsmål fra Vårt Land.

– Frykter sårbare barn rammes

Koronapandemien førte i fjor til stengte skoler for 1,6 milliarder barn og unge. 55 millioner elever og studenter er ennå ikke tilbake på skolebenken, ifølge Unesco. 

Redd Barna anslår at rundt ti millioner barn aldri vil vende tilbake til skolen som følge av pandemien.

- Der er all grunn til å frykte at dette kuttforslaget vil komme til å ramme svært mange sårbare barn, noe som vil forsterke ulikhet og forverre utdanningskrisen ytterligere, avslutter Lange.

Marginalskatten på utbytte øker fra 46,7 til 49,5 prosent i den nye regjeringens forslag til statsbudsjettet.

Det er gjennom en økning i oppjusteringsfaktoren fra 1,44 til 1,6 at dette skjer, står det i regjeringens tilleggsnummer.

Til sammen skal denne økningen føre til nesten 2,6 milliarder kroner i ekstra inntekter til staten. I tillegg blir gapet mellom marginalskatten på aksjeutbytte og høyeste marginalskatt på lønn nesten halvert. Fordi aksjeinntekter er sterkt konsentrert om høyinntektsgrupper, virker dette omfordelende, skriver Finansavisen.

Regjeringen har varslet at flere skal få gratis behandling hos tannlege, men det kommer ikke noen forslag om endringer i budsjett for neste år.

I Hurdalsplattformen går regjeringen inn for at det offentlige tannhelsetilbudet på sikt skal likestilles med andre helsetjenester.

Utvidelsen skulle skje gradvis. I plattformen nevnes at det skal innføres gratis tannhelsebehandling for unge mellom 19 og 21 år og halv pris opp til 25 år. I tillegg skal støtteordninger styrkes for dem med dårligst råd og dem med sykdommer som gir dårlig tannhelse.

Tannhelsereformen er imidlertid ikke nevnt i regjeringens tilleggsproposisjon, som ble lagt fram mandag.

Regjeringen vil avvikle forsøksordningen i Agder og på Romerike der noen grupper pasienter kunne velge om de ville gå til privat tannlege på det offentliges regning.

– Forsøket bidrar ikke med relevante erfaringer for videreutvikling av tannhelsetjenesten, mener regjeringen, som kutter bevilgningen på 37 millioner kroner.

Ap lovet før valget at de ville «rette opp i skjevhetene» i brillestøtteordningen for barn. Men i statsbudsjettet gjøres det ingen endringer i ordningen

– Vi skal sette oss ned med Blindeforbundet, foreldrene, de berørte, og sikre at brillestøtten fungerer slik at alle barn som trenger det, får briller, og at ikke økonomi skal avgjøre, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) før valget.

Både han og andre Ap-politikere gjentok flere ganger at de ville forbedre ordningen, etter at Solberg-regjeringen gjorde kutt i den. Også Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold har kritisert kuttene.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «forbedre ordningen med brillestøtte for barn».

Men i regjeringens foreslåtte endringer i neste års statsbudsjett, er det ikke satt av penger til dette.

Tall Blindeforbundet har hentet inn fra Nav, viser at 3.000 færre barnefamilier søker om brillestøtte hver måned etter at ordningen ble strammet inn.

Solberg-regjeringen innførte makssatser for brillestøtten. I tillegg ble kriteriene for å motta brillestøtte strammet inn. Hovedregelen er at familier kun kan få støtte til briller når det er til behandlingsøyemed.

Ap-Sp-regjeringen ønsker å øke bevilgningen til NVEs arbeid med flom- og skredsikring med ytterligere 60 millioner kroner.

– Skredet i Gjerdrum i fjor viser hvor sårbare vi kan være for naturfarer. For meg er det viktig at vi får opp farten når det gjelder forebygging av flom og skred, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) i en uttalelse.

I det opprinnelige forslaget til statsbudsjett foreslo Solberg-regjeringen en 60 millioner kroners økning til NVEs arbeid med forebygging av flom og skred.

Nå vil den nye regjeringen gi NVE ytterligere 60 millioner slik at den samlede bevilgningen blir på over 720 millioner kroner.

Regjeringen vil også gi 40 millioner til skredsikring på Svalbard over Svalbard-budsjettet. I det opprinnelige statsbudsjettet var det foreslått 25 millioner.

Pengene skal gå til sikringstiltak mot sørpeskred fra Vannledningsdalen ved Longyearbyen.

– Det er et svalbardpolitisk mål at Longyearbyen skal fortsette å være et norsk familiesamfunn. Da må det være et trygt sted å bo. Folk og eiendom må sikres mot skred, både snøskred fra Sukkertoppen og sørpeskred fra Vannledningsdalen, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

– Når vi kjenner situasjonen for verdens fattige – som er kraftig forverret det siste året, er det virkelig ikke til å tro! skriver den tidligere utviklingsministeren fra KrF.

Det foreslås å øke tilskuddet til Stiklestad Nasjonale Kultursenter med 2 millioner kroner for å bidra til sekretariatsoppgaver i forbindelse med museets arbeid med 1000- årsjubileet for slaget på Stiklestad.

Retten til arbeidsavklaringspenger (AAP) forlenges til 30. juni for mottakere som er under arbeidsavklaring, foreslår regjeringen i budsjettillegget.

Parallelt med dette er regjeringen i gang med et arbeid for å vurdere tiltak for å ivareta personer som ikke er ferdig avklart ved utløpet perioden med AAP, sier arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap).

Perioden er allerede forlenget for personer som har en AAP-stønadsperiode som går ut i perioden 30. september til 30. desember, og som ikke har fått avklart arbeidsevnen når stønadsperioden går ut.

Nær 100 millioner kroner øremerkes til desentralisert og distriktsrettet utdanning, herunder lærerskolen på Nesna, i regjeringens nye budsjett.

For å legge til rette for desentralisert utdanning over hele landet, inkludert videreføring av et lærested på Nesna, vil regjeringen sette av i alt 98,8 millioner kroner til såkalt fleksibel og desentralisert utdanning.

Det går fram av regjeringens tilleggsnummer til statsbudsjettet som ble lagt fram mandag.

– Regjeringen starter med dette opp arbeidet med å reetablere en fullverdig utdanningsinstitusjon på Nesna, heter det i en pressemelding fra Finansdepartementet.

Den nye regjeringen foreslår å kutte eller fjerne flere mindre skattefradrag i sitt tilleggsnotat til statsbudsjettet.

I tilleggsnotatet foreslås det blant annet at det maksimale skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner kuttes fra 50.000 til 25.000 kroner. Dette regner Finansdepartementet med at vil skape en bokført merinntekt på 80 millioner kroner i 2022.

Den nye regjeringen foreslår også at man skal kutte maksimalt fradrag for individuell sparing til pensjon fra 40.000 til 15.000 kroner, noe som anslås å skape en bokført merinntekt på 190 millioner kroner.

Ordningen med skattefrihet for ansattes kjøp av aksjer foreslås opphevet, noe man regner med vil gi staten ekstra inntekter på 105 millioner kroner.