Danmark, Sverige, Frankrike, Irland og Costa Rica deltar i en ny allianse av land som vil jobbe for å få en slutt på produksjon av olje og gass.

Beyond Oil and Gas Alliance (Boga) ble lansert på klimatoppmøtet i Glasgow torsdag. Det er Danmark og Costa Rica som står i spissen for initiativet.

– Vi gjør dette fordi vi mener det virkelig er nødvendig, sier Danmarks klimaminister Dan Jørgensen.

Han svarer slik på spørsmål fra Teknisk Ukeblad om Norge og andre oljeproduserende land bør fastsette et tidspunkt der produksjonen avsluttes:

– Ja. Olje- og gassproduserende land må komme opp med en sluttdato.

– Unik mulighet

Også regionene Wales, Grønland og Quebec har sluttet seg til alliansen. New Zealand, Portugal og California er assosierte medlemmer.

Norge glimret med sitt fravær da alliansen ble lansert, påpeker miljøorganisasjonen WWF – som mener Norge nå har en «unik mulighet» til å delta.

– Norge burde blitt med i Boga sammen med andre land og regioner som nå tar ansvar og viser at det er mulig å omstille seg fra en oljenasjon til en nullutslippsøkonomi, sier Karoline Andaur, generalsekretær for WWF i Norge.

Organisasjonen beskriver Boga som verdens første diplomatiske initiativ med formål om å la fossile brensler bli liggende i bakken.

Vedtok stans

Landene i alliansen har forpliktet seg til selv å avstå fra eller fase ut olje- og gassproduksjon. Dan Jørgensen erkjenner at det vil bli utfordrende å få redusert produksjonen slik at målene i Parisavtalen kan nås.

– Det blir utvilsomt vanskelig, sier ministeren, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

– Steinalderen tok ikke slutt på grunn av mangel på stein, og fossilalderen vil ikke ta slutt fordi det ikke er mer olje igjen i bakken. Den vil ta slutt fordi regjeringer velger å gjøre det rette, legger han til.

Danmark vedtok i fjor å avslutte all leting etter olje i den danske delen av Nordsjøen. Sveriges miljøminister Per Bolund opplyser at Sverige vil forby all leting etter kull, olje og gass på svensk territorium, ifølge Teknisk Ukeblad.

Han sier at Sverige har sluttet seg til den nye alliansen for å vise at fossil energi ikke er en del av framtiden.

I motsetning til Sverige sitter Costa Rica på egne oljereserver. Det mellomamerikanske landet har likevel valgt å ikke starte utvinning.

– Klinger hult

Det internasjonale energibyrået (IEA) har beregnet at det ikke er rom for flere nye olje- og gassfelt hvis den globale oppvarmingen skal holdes under 1,5 grader.

På klimatoppmøtet i Glasgow kom FNs generalsekretær António Guterres torsdag med skarp kritikk av land som fortsetter å investere i kull, olje og gass.

Det er ikke tilstrekkelig med utslippsmålene og løftene som så langt er lagt fram på møtet, understreket han.

– Løftene klinger hult når fossilindustrien fortsatt mottar tusener av milliarder i subsidier, sa Guterres, ifølge nyhetsbyrået AFP.

I motsetning til Danmark og Sverige ønsker et stort flertall på Stortinget at Norge skal fortsette å lete etter olje og gass. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener europeiske land har behov for norsk gass i overgangen til mer fornybar energi.

Regjeringen signerte torsdag en erklæring om at barn og unges prioriteringer, behov og rettigheter skal veie tungt i det grønne skiftet.

Erklæringen tar på alvor at klimakrisen er en barnerettighetskrise, og at barn og unges prioriteringer, behov og rettigheter derfor skal veie tungt i det grønne skiftet, skriver Unicef Norge i en pressemelding.

– Det er viktig at barn og unge blir lyttet til og får en rolle i utformingen av klimapolitikken. Norge skal fortsette å arbeide for at barn og unge blir lyttet til både i nasjonale og internasjonale prosesser, sier klima- og miljøminister Espen Barth-Eide (Ap).

Til nå har over 20 land sluttet seg til erklæringen, med mål om å sette søkelys på barn og unges rettigheter – særlig retten til et trygt klima og et sunt miljø – i implementeringen av Parisavtalen.

– Ved å støtte denne erklæringen, utformet av barn og unge selv, sender regjeringen et sterkt signal til oppvoksende generasjoner om at Norge vil ta deres rett til å bli inkludert og lyttet til i klimapolitikken på alvor, sier generalsekretæren i Unicef Norge, Camilla Viken, som mener det er på høy tid at barn blir sett, hørt og tatt på alvor i klimapolitikken.

På klimamøtet i Glasgow er de første utkastene til formelle beslutninger lagt fram. Her oppfordres land til å fase ut kullkraft og igjen skjerpe sine klimamål.

Beslutningene skal vedtas mot slutten av møtet som ledd i FNs klimaforhandlinger.

Utkastet til hovedbeslutning – COP cover decision – er det mest sentrale av disse dokumentene. Her oppfordres landene til å skjerpe sine utslippsmål for 2030 i tråd med målene i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen.

Utslippsmålene bør skjerpes innen utgangen av 2022, ifølge utkastet. Det inneholder også en oppfordring om å fase ut kullkraft og subsidier til fossil energi.

Sikter mot 1,5

I tillegg inngår en formulering om at landene i forhandlingene vil forsøke å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Å styrke oppslutningen rundt dette målet er en viktig målsetting for Storbritannia, som er vertskap for klimatoppmøtet.

Landene på møtet uttrykker stor uro og bekymring over at temperaturen på kloden allerede har steget om lag 1,1 grader, ifølge utkastet. Den engelske formuleringen her er «alarm and concern».

– Konsekvensene merkes allerede i alle regioner, står det videre.

I tidligere beslutninger fra FNs klimamøter er ikke fossil energi blitt omtalt spesifikt, ifølge nyhetsbyrået AFP. Oppfordringen om å fase ut kull kan dermed markere et tydelig skifte.

Mens pekefingeren rettes mot kullkraften, blir verken olje eller naturgass nevnt i utkastet.

– Svært viktig punkt

Reaksjonene på utkastet er blandede. Teksten er ingen plan for å løse klimakrisen, mener Jennifer Morgan fra miljøorganisasjonen Greenpeace.

– Dette er en avtale om at vi alle krysser fingrene og håper på det beste, sier hun.

Organisasjonen World Resources Insitute (WRI) er på sin side positiv til at landene oppfordres til igjen å skjerpe sine klimamål allerede neste år.

– Dette er et svært viktig punkt, sier David Waskow fra WRI, ifølge nyhetsbyrået AP.

I utkastet påpekes det «med beklagelse» at rike land ikke har klart å oppfylle sitt løfte om å sikre 100 milliarder dollar i året til klimatiltak i fattige land. Mohamed Nasheed, lederen for nasjonalforsamlingen på Maldivene, sier formuleringene i utkastet er for dårlige på dette området.

Kvotehandel

I tillegg til hovedbeslutningen ble det onsdag også lagt fram flere utkast til beslutninger knyttet til artikkel 6 i Parisavtalen. Denne delen av avtalen omhandler kvotehandel.

I Glasgow har Norge en ledende rolle i forhandlinger om regler for hvordan kvotehandelen i praksis skal gjennomføres. Blant de nesten 200 landene på møtet er det stor uenighet om hvor strenge disse reglene bør være.

Mange miljøaktivister frykter at reglene vil inneholde smutthull som i praksis vil gjøre det mulig å kutte mindre utslipp enn det landene har lovet.

Utkastene som nå er lagt fram, vil bli gjenstand for harde forhandlinger i innspurten av toppmøtet de neste dagene.

Greta Thunberg mener klimatoppmøtet i Glasgow er mislykket og fullt av tomt prat.

Sammen med flere tusen andre unge klimademonstranter marsjerte hun fredag gjennom Glasgow i protest mot det de mener er manglende klimainnsats fra verdens ledere.

– Det er ingen hemmelighet at COP26 er en fiasko, sa Thunberg da hun talte til de mange demonstrantene.

Hun kalte samtalene under toppmøtet for en «to uker lang feiring av business as usual» og «bla-bla-bla».

COP26 varer til 12. november, men selve toppmøtet som samlet verdens ledere, er over.

Greta Thunberg og flere tusen unge klimademonstranter marsjerte gjennom Glasgow fredag.

I tillegg til mange barn og unge deltok fagforeningsaktivister og også voksne miljøforkjempere. Minst 8.000 mennesker var ventet å demonstrere i løpet av dagen.

De krever mer effektive tiltak på klimatoppmøtet i Glasgow. Thunberg har vært sterkt kritisk til toppmøtet og sagt at det er fullt av «bla, bla, bla».

– Jeg tror alle mennesker kan utgjøre en forskjell, sa ni år gamle Zara under klimaprotesten.

Også lørdag er det planlagt en demonstrasjon i Glasgow. Da håper arrangørene på 50.000 deltakere, i tillegg til protester mange andre steder i verden.

– På dette klimatoppmøtet ser vi nok en gang internasjonale ledere som kommer med store ord og store løfter, sier klimaaktivist Mitzi Jonelle Tan fra Filippinene.

På klimatoppmøtet i Glasgow deltar nesten 200 land i forhandlingene om hvordan det skal være mulig å nå Parisavtalens mål om maks 1,5 eller 2 graders oppvarming av kloden.

LES MER: Det viktigste klimatoppmøtet på seks år

Det er mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,8 grader om alle løftene fra klimatoppmøtet i Glasgow holdes, ifølge Det internasjonale energibyrået.

Lederen for energibyrået IEA, Fatih Birol, omtaler nye analyser av klimaløftene på Twitter.

– Et stort skritt framover, men mye mer trengs! skriver han.

Skal det være mulig begrense oppvarmingen til 1,8 grader, må alle løfter om såkalt netto nullutslipp overholdes. I tillegg må metanutslippene kuttes slik en rekke land lovet på Glasgow-møtet tirsdag.

LES MER: Religiøse ledere oppfordrer til klimainnsats

Nytt indisk mål

Tidligere har en rekke vestlige land lovet netto nullutslipp innen 2050, mens Kina har sagt de skal nå dette målet innen 2060.

På klimatoppmøtet mandag kom India med et nytt klimamål som er meldt inn til FN i tråd med Parisavtalen. Her tar India sikte på netto nullutslipp innen 2070.

Også forskere ved University of Melbourne i Australia mener de nye klimaløftene kan gjøre det mulig å nå togradersmålet.

Oppvarmingen vil trolig stanse på 1,9 grader hvis løftene til India, Kina og alle andre land blir overholdt, ifølge forskernes analyse. Den er blitt omtalt av The Guardian.

Hovedmålene i Parisavtalen er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, og å forsøke å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Vil bremse veksten

Tidligere i høst anslo FN at verden var på vei mot 2,7 graders oppvarming – basert på utslippsløftene som var lagt fram da.

Hovedårsaken til at det nå ser lysere ut, er at India og Kina har skjerpet sine ambisjoner. Det opplyser Malte Meinshausen ved University of Melbourne til The Guardian.

Begge de asiatiske utslippsgigantene vil fortsatt øke sine klimautslipp. Men India tar nå sikte på å bremse veksten og å nå utslippstoppen i 2040.

Men indiske myndigheter tar forbehold om at de trenger økonomisk støtte fra rike land for å nå utslippsmålene. Meinshausen omtaler dette som et stort usikkerhetsmoment.

LES MER: Barth Eide: Å holde på 1,5 grader er ett av tre hovedmål

Mer enn 40 land forplikter seg til å fase ut kullkraft og ikke bygge eller investere i nye kullkraftverk.

Flere store kullavhengige økonomier, som USA, Kina, Australia og India, er ikke med på uttalelsen, som kom onsdag kveld fra klimakonferansen i Glasgow. 18 av landene forplikter seg imidlertid for første gang.

I uttalelsen heter det at landene forplikter seg til å slutte med investering i kull både innenlands og utenlands, i tillegg til å raskt trappe opp produksjonen av fornybar energi.

Landene lover også at kullkraft skal fases ut på 2030-tallet for de store økonomiene, og i løpet av 2040-tallet for mindre økonomier.

LES MER: Miljøaktivist Penelope Lea fikk sine første hatmeldinger da ho var tolv år

I tillegg heter det at Chile og Singapore har sluttet seg til en britiskledet allianse som jobber for å fase ut kull, som består av mer enn 150 land og selskaper.

Storbritannias næringslivsminister Kwasi Kwarteng kaller avtalen en «milepæl» i den globale innsatsen mot klimaendringene, og sier at den demonstrerer at «slutten for kull er i sikte».

Mange klimaaktivister mener at fristen for å fase ut kullet må være i innen 2030, og ikke i løpet av 2030-tallet, skriver The Guardian.

Avisa påpeker videre at Det internasjonale energibyrået IEA i mai sa at det ikke trengs å åpne flere olje- og gassfelter eller kullgruver hvis den globale oppvarmingen skal holdes under 1,5 grader, slik målet er i Parisavtalen.

De globale CO2-utslippene i 2021 er tilbake på nivået fra før pandemien. Kinas andel av utslippene øker til nesten en tredel, heter det i en rapport.

Det er forskningssamarbeidet Global Carbon Project som mener at utslippene i år kun vil være marginalt lavere enn rekorden fra 2019.

Rapporten kommer mens representanter fra nesten 200 land har samlet seg på klimakonferansen COP26 i Glasgow, der de skal forsøke å finne fram til løsninger på klimakrisen.

I rapporten heter det at utslippene fra gass og kull vil stige mer i år enn de gikk ned i fjor, da pandemien førte til at den globale økonomien gikk på tomgang.

Los Angeles' borgermester Eric Garcetti har testet positivt for covid-19 på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow.

Garcetti testet positivt onsdag.

– Han føler seg bra og er isolert på hotellrommet sitt. Han er fullt vaksinert, melder hans kontor på Twitter.

Garcetti deltok onsdag på en samling med blant annet Storbritannias statsminister Boris Johnson og over 40 andre. Det er over 28.000 delegater i den skotske storbyen, og køene er lange på vei inn til arrangementene. Man slipper ikke inn uten uten å vise til en fersk negativ koronatest.

Norges klimaforhandler Henrik Hallgrim Eriksen sitter igjen med en blandet følelse etter de innledende forhandlingene på klimatoppmøtet i Glasgow.

– Det er tidlig i forhandlingene, så det er vanskelig å se hvor det går, og utfordringene er mange. Stemningen er ganske god blant landene og det er en klar vilje til å jobbe og finne løsninger, sier Eriksen til NRK.

Det er knyttet store forventninger til de politiske vedtakene som kan bli gjort på klimatoppmøtet, som har fått navnet COP26. Flere har derimot uttrykt bekymring for at forventningene ikke vil innfris, deriblant Storbritannias statsminister Boris Johnson og FN-sjef António Guterres.

Eriksen sier at forhandlerne jobber for fullt med å bli enig om de mange «store og små tingene».