Møter med flyktninger fra krigen i Ukraina som nå har kommet til Norge, gir håp, sier Jonas Gahr Støre (Ap).

Seksåringen Denys

Statsministeren trekker fram historien om møter med to flyktninger som eksempler på noe som kan gi håp i en skremmende tid.

– Jeg møtte nylig 6-åringen Denys som hadde sin første skoledag på Byskolen i Sandefjord, litt sjenert til å begynne med, men på vei til lek med de andre barna, godt hjulpet av språkkyndige voksne og en trygg skoleledelse som kan improvisere, sier Støre.

Mishas nye ord

Statsministeren forteller også om 13-åringen Misha, som han møtte kort tid etter at han hadde kommet til Norge i mars.

– Han var taus og så ned. Noen uker etter møtte statsråd Mjøs Persen den samme gutten i skolegården i Bergen. Han så opp og hadde lært seg en god del norske ord – som «venn» og «forelsket», sier Støre.

– Det er rørende og gir håp.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lover 400 millioner kroner til et våpenfond for Ukraina og sier regjeringen også vurderer å donere tyngre våpen fra Norge.

Tirsdag møtte statsministeren i Stortinget for å redegjøre om krigen i Ukraina.

Der gjorde han det klart at Norge vil bidra med mer våpenhjelp.

De ukrainske styrkene vil ha behov for mer våpen for å stå imot angrepene i øst og sør i tida framover – inkludert tyngre og mer avanserte våpensystemer, fastslo Støre.

– Norge bidrar, sa han.

– Vi jobber tett med Ukraina og allierte for å sikre god koordinering av leveranser av våpen. Ytterligere direkte donasjoner av tyngre våpen fra Norge til Ukraina er til løpende vurdering – og gjennomføring.

Av sikkerhetshensyn blir våpenleveransene ikke omtalt offentlig før våpnene er på plass.

Støre ville derfor ikke si noe om hvilke våpen Norge kan komme til å levere framover. Men flere leveranser er allerede gjennomført:

– Vi har donert 4.000 panservernraketter av typen M72 og rundt 100 luftvernmissiler av typen Mistral. Disse våpnene er kommet frem og overlevert de ukrainske styrkene, sa Støre.

I tillegg vil Norge gi penger til et britisk våpenfond.

– Regjeringen informerer også Stortinget i dag om at vi vil forelå å bevilge 400 millioner kroner til en britiskledet mekanisme for innkjøp av våpen og militært materiell til Ukraina, sa Støre.

Denne støtten skal gjøre det mulig for Norge å støtte Ukraina med materiell som det norske Forsvaret selv ikke har eller har mulighet til å avse uten å svekke norsk forsvarsevne.

Ifølge Støre er krigen i Ukraina nå på vei inn i en ny fase.

Den første fasen, fastholdt han, har ikke forløpt slik Russlands president Vladimir Putin etter alt å dømme så for seg.

– Den første fasen av krigen er nå over. Vi kan slå fast at Russland med stor sannsynlighet ikke har nådd sine mål. De har ikke inntatt hovedstaden Kyiv eller avsatt Ukrainas lovlig valgte regjering. De har lidd store tap av soldater og materiell, sa Støre.

– Krigen har avdekket store svakheter i det russiske forsvaret – innen etterretning, samvirke mellom forsvarsgrener, logistikk og ledelse og motivasjon for russiske styrker, sa han.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hadde mandag en samtale med Volodymyr Zelenskyj, hvor den ukrainske presidenten takket ham for støtte fra Norge.

– Hadde samtaler med Norges statsminister Jonas Gahr Støre. Informerte om hvordan det går med motstanden mot aggresjonen, Russlands forferdelige krigsforbrytelser. Vi ble enige om at alle skyldige må straffes, skriver Zelenskyj på Twitter.

Han forteller også at det er snakk om å styrke samarbeidet, blant annet i energisektoren.

– Setter pris på norsk støtte. Vi må gjenopprette freden i Ukraina, fortsetter Zelenskyj.

Støre: God samtale

Støre kommenterer også samtalen på sin Twitter-konto.

– En god samtale med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj; om utviklingen i den russiske angrepskrigen og Ukrainas motstandskamp. Norge støtter Ukrainas rett til selvforsvar og vil sammen med andre land i Europa støtte deres kamp for demokrati og frihet, skriver Støre.

Støre hadde også en samtale med Zelenskyj i starten av mars, som også talte til det norske Stortinget for halvannen uke siden.

– Dere i Norge opplever også nye trusler ved grensen til Russland. De har bygget opp veldig store militærstyrker i Arktis som ikke kan forklares med sunn fornuft. Mot hvem og hvorfor gjør de dette, sa Zelenskyj til de norske folkevalgte.

Snakket med Putin

Norge har også hatt kontakt med Russland etter at krigen startet. 31. mars ble det avholdt en samtale på øverste nivå, mellom Støre og president Vladimir Putin.

– Noe av det jeg ønsket å gjøre med denne samtalen, var å dele noe av det vi vet og ser i form av sivile lidelser, i form av tapstall også på russisk side – det er ulike anslag, men det er betydelige tapstall, sa Støre i etterkant.

Krigen har nå vart i over seks og en halv uke. De siste meldingene går ut på at regjeringsstyrker i den beleirede byen Mariupol forbereder seg på et siste, avgjørende slag.

(NTB)

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hadde mandag en samtale med Volodymyr Zelenskyj, hvor den ukrainske presidenten takket ham for støtte fra Norge.

– Hadde samtaler med Norges statsminister Jonas Gahr Støre. Informerte om hvordan det går med motstanden mot aggresjonen, Russlands forferdelige krigsforbrytelser. Vi ble enige om at alle skyldige må straffes, skriver Zelenskyj på Twitter.

Han forteller også at det er snakk om å styrke samarbeidet, blant annet i energisektoren.

– Setter pris på norsk støtte. Vi må gjenopprette freden i Ukraina, fortsetter Zelenskyj.

Støre: God samtale

Støre kommenterer også samtalen på sin Twitter-konto.

– En god samtale med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj; om utviklingen i den russiske angrepskrigen og Ukrainas motstandskamp. Norge støtter Ukrainas rett til selvforsvar og vil sammen med andre land i Europa støtte deres kamp for demokrati og frihet, skriver Støre.

Støre hadde også en samtale med Zelenskyj i starten av mars, som også talte til det norske Stortinget for halvannen uke siden.

– Dere i Norge opplever også nye trusler ved grensen til Russland. De har bygget opp veldig store militærstyrker i Arktis som ikke kan forklares med sunn fornuft. Mot hvem og hvorfor gjør de dette, sa Zelenskyj til de norske folkevalgte.

Snakket med Putin

Norge har også hatt kontakt med Russland etter at krigen startet. 31. mars ble det avholdt en samtale på øverste nivå, mellom Støre og president Vladimir Putin.

– Noe av det jeg ønsket å gjøre med denne samtalen, var å dele noe av det vi vet og ser i form av sivile lidelser, i form av tapstall også på russisk side – det er ulike anslag, men det er betydelige tapstall, sa Støre i etterkant.

Krigen har nå vart i over seks og en halv uke. De siste meldingene går ut på at regjeringsstyrker i den beleirede byen Mariupol forbereder seg på et siste, avgjørende slag.

(NTB)

Etterforskerne blir sendt for å «forhindre straffrihet for handlinger som utgjør krigsforbrytelser» etter drapene i områdene rundt Kyiv, opplyser Frankrikes innenriks- og justisdepartementer.

Ukraina hevder å ha funnet 1.222 lik i områdene rundt hovedstaden etter at de russiske styrkene trakk seg tilbake. Ukrainske myndigheter anklager Russland for krigsforbrytelser, mens Russland avviser at de står bak drapene.

Russlands forsvarsdepartement anklager nå Frankrike for forutinntatthet og for å forsøke å sverte Moskvas rykte. De har tidligere hevdet at Ukraina har iscenesatt drapene rundt Kyiv.

(NTB-AFP)

Nato utarbeider planer for å utplassere en permanent fullskalastyrke på alliansens østflanke, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

I et intervju med Sunday Telegraph sier Nato-sjefen at styrken skal være i stand til å stanse en invasjonshær.

Han sier også at Nato er midt i en svært grunnleggende endringsprosess som skal gjenspeile de langsiktige virkningene av handlingene til Russlands president Vladimir Putin.

– Uansett når og hvordan krigen i Ukraina ender, har krigen allerede fått langsiktige konsekvenser for vår sikkerhet. Nato må tilpasse seg den nye virkeligheten. Og det er nøyaktig hva vi gjør, sier Stoltenberg.

Ifølge Nato-sjefen skal alliansens lille «snubletråd» på østflanken gjøres om til en storstilt militær tilstedeværelse.

– Vi må sikre at vi i en farligere verden fortsatt er i stand til å beskytte og forsvare alle Nato-allierte, sier han og legger til at endringen må følges opp av at Natos medlemsland. De må bruker mer penger på sine forsvarsbudsjett, ifølge Stoltenberg, som viser spesielt til Tysklands løfte om å bruke 2 prosent av landets BNP på forsvar, ikke 1,5 prosent som i dag.

– Med størrelsen på Tysklands økonomi vil dette virkelig gjøre en enorm forskjell, også for hvor mye penger Nato bruker totalt på forsvar, sier han.

NTB

Evakueringer av sivile fortsetter fra det krigsrammede østlige Ukraina etter rakettangrepet som krevde minst 50 menneskeliv i Kramatorsk.

Varebiler ble lørdag morgen sendt til en kirke i Kramatorsk for å hente evakuerte etter det dødelige rakettangrepet mot byens togstasjon fredag.

Nesten 80 personer, de fleste av dem eldre, søkte ly for natten i kirken som ikke ligger langt fra den rammede togstasjonen.

– Det var rundt 300 til 400 personer som stormet hit etter angrepet. De var traumatisert. Halvparten søkte ly, andre ville reise så fort som mulig, forteller Jevgenij fra den protestantiske menigheten til AFP.

– Noen ble evakuert med buss fredag ettermiddag, men det endte med at 80 personer oppholdt seg her over natten, tilføyer Jevgenij.

Jernbanestasjonen stengt

De 80 sov på madrasser i kirken og ble tilbudt frokost av frivillige mens de ventet på å bli fraktet i trygghet fra russiske angrep.

Et døgn etter angrepet fredag var jernbanestasjonen i Kramatorsk stengt og området sperret av politiet. Biler som ble forkullet av eksplosjonen, var fremdeles å se på stasjonens parkeringsplass. En stor bit av raketten var fortsatt å se på den gresskledde rundkjøringen foran stasjonen.

Ifølge ukrainske myndigheter ble over 50 mennesker drept og rundt 300 såret i rakettangrepet, som både ukrainske myndigheter og vestlige land anklager Russland for å stå bak.

Russland har avvist at de har noe å gjøre med angrepet.

Mellom frontene

I Kramatorsk var det stille natt til lørdag. Eksplosjoner kunne høres i det fjerne – fra fronten for kampene i nordvest – men ingen i nærheten av byen.

Kramatorsk ligger klemt mellom krigsfrontene. I sør og øst finner en de prorussiske separatistene fra fylkene Donetsk og Luhansk, og i nord rykker den russiske hæren fram.

De sivil-militære myndighetene i de ukrainsk-kontrollerte områdene i Donetsk og Luhansk, som utgjør Donbas, har gjentatte ganger bedt sivile om å forlate regionen i frykt for russiske angrep.

Guvernøren i Luhansk Serhij Gajdaj oppfordret igjen folk til å evakuere lørdag. Han advarer om at det vil komme flere russiske angrep og at flere russiske soldater er på vei til området.

Tog står klare

Tog og busser står klare for evakuere dem som vil forlate området, og frivillige bidrar i evakueringen.

Mens stasjonen i Kramatorsk er ute av drift, skulle fire tog dra fra den nærliggende byen Slavjansk, og andre lokaltog skulle også stå klare til å frakte sivile vestover, melder selskapet som drifter Ukrainas jernbaner.

– Jernbanen vil ikke gi opp å frakte folk i trygghet, skrev selskapet i en uttalelse.

Evakuerer andre veien

Ukrainas visestatsminister Iryna Veresjtsjuk har varslet at det skulle etableres ti humanitære korridorer for å evakuere sivile fra ulike byer lørdag.

Diskret har evakueringene også gått i den andre retningen, på vei mot de separatistkontrollerte områdene. Evakueringene dit skjer med et stille samtykke fra de ukrainske styrkene som bemanner sjekkpunkter, slik AFP forstår det.

– Vi skal dit fordi vi har slektninger der. De har mat, det er rolig, det er ingen problemer der, forteller en mann som reiser med familien sin til AFP.

– Det er gode og dårlige mennesker på begge sider, fortsatte han.

NTB

EU, Canada og hjelpeorganisasjonen Global Citizen avholder lørdag en giverkonferanse i Polen som skal sikre støtte til over 11 millioner ukrainske flyktninger.

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen er blant deltakerne på konferansen, som holdes i Polens hovedstad Warszawa lørdag ettermiddag.

På vei til Polen uttrykte hun sjokk over det hun hadde sett i Butsja dagen før.

– Mitt instinkt sier: Hvis dette ikke er en krigsforbrytelse, hva er da en krigsforbrytelse, men jeg er utdannet lege, og det er jurister som må gjøre en grundig etterforskning, sier von der Leyen.

Blant de minst 11 millionene som er drevet på flukt, har 4,4 millioner flyktet til utlandet, opplyste FNs høykommissær for flyktninger lørdag. Siden fredag har antallet økt med nesten 60.000.

I tillegg er 7,1 millioner ukrainere som har måttet forlate hjemmene sine, fortsatt i Ukraina, opplyste Den internasjonale organisasjonen for migrasjon tidligere i uka.

Pengene som samles inn, skal hovedsakelig gå til ulike FN-programmer og lokale initiativer for å hjelpe flyktningene.

Canadas statsminister Justin Trudeau deltar på video.

NTB

Ukrainas visestatsminister sier det skal etableres ti humanitære korridorer, blant annet fra Mariupol, lørdag.

Dermed er det håp om at flere sivile kan komme seg i trygghet fra krigsområdene sør og øst i landet.

Korridorene vil være åpne for privatbiler, sier visestatsminister Iryna Veresjtsjuk ifølge en Twitter-melding.

Fem av korridorene skal gå fra byene Enerhodar, Tokmak, Berdjansk, Melitopol og Mariupol. Målet for kolonnen er storbyen Zaporizjzja.

I tillegg skal det opprettes korridorer fra fem andre byer lenger øst. Her skal innbyggerne evakueres til Bakhmut i Donetsk-fylket.

Opplysningene er ikke bekreftet av russiske myndigheter.

Kunngjøringen kommer dagen etter at rundt 50 personer ble drept i et angrep på jernbanestasjonen i Kramatorsk øst i Ukraina. De siste dagene har tusenvis av sivile brukt stasjonen til å flykte fra byen, som er svært utsatt hvis russiske styrker trapper opp krigen øst i Ukraina.

Folk som har greid å flykte fra den beleirede byen Mariupol de siste dagene, beskriver byen som en «gravplass», ifølge BBC.

De har fortalt om døde som blir begravet like under jordoverflaten, om tsjetsjenske krigere som plyndrer byen, og om innbyggere som sulter, og som blir skutt hvis de våger seg ut for å finne mat.

NTB

 Dette er noen av de viktigste hendelsene knyttet til krigen i Ukraina natt til lørdag 9. april.

• Gårsdagens angrep mot sivile på en togstasjon i Kramatorsk må etterforskes som krigsforbrytelse. Det krever Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i en videotale i natt.

• FNs generalsekretær António Guterres fordømmer angrepet på sivile på togstasjonen i Kramatorsk. Minst 52 personer ble drept og 300 såret, ifølge tall fra ukrainske myndigheter.

• USA mener at Kramatorsk-angrepet ble utført med en rakett av typen SS-21 Scarab, som også går under navnet Tochka-U. I likhet med Ukraina mener USA at Russland sto bak angrepet. Russland avviser dette.

• I går ble 6.665 sivile evakuert via humanitære korridorer fra ukrainske byer, ifølge tall fra regjeringen i Kyiv.

• Ukrainske myndigheter innfører portforbud i havnebyen Odesa ved Svartehavet fra i kveld til mandag morgen. Årsaken er risiko for rakettangrep.

• Tusener av russiske soldater har samlet seg nær utkanten av den ukrainske byen Kharkiv, ifølge en høytstående tjenestemann i USAs forsvarsdepartement. Hensikten skal være å overta den østlige ukrainske regionen Donbas, mener tjenestemannen.

• Russland har et mål om å oppnå en eller form for seier over Ukraina innen 9. mai, ifølge europeiske tjenestemenn som CNN og BBC har snakket med.