Norge har satt som mål å kutte klimautslippene med 50–55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Men nye framskrivninger i forslaget til statsbudsjett for 2021 viser at utslippene kun ligger an til å gå ned med 20,8 prosent hvis dagens politikk videreføres.

I absolutte tall vil det da være snakk om en reduksjon fra 51,5 millioner tonn klimagasser i 1990 til 40,8 millioner tonn i 2030. Først i 2050 vil utslippene være halvert, ifølge de nye beregningene.

– Det viser hvor langt bak skjema vi er, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Kaski.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) står fast på at målet skal nås. – Vi strammer inn politikken og legger fram en klimaplan senere i år, sier han. 

(©NTB)

Budsjettet for kongeparet økes med 15,7 prosent til neste år. 

Både kongeparet og kronprinsparet får en «lønnsøkning» på 3,5 prosent til neste år og får en samlet apanasje på snaut 24 millioner kroner. Det som trekker kostnadene opp for kongehuset neste år, er sikring av eiendommene.

Posten for «særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff» økes fra 50 millioner kroner i år til 87,9 millioner neste år.

Prosjektet har en samlet ramme på drøyt 608 millioner kroner og skal ferdigstilles neste år.

Når alle utgiftene til hoffet tas med, er det satt av litt i overkant av 335 millioner kroner til kongehuset i forslaget til neste års statsbudsjett.

(©NTB)

Regjeringen foreslår en varig økning på 130 millioner kroner til påtalemyndigheten og domstolene.

Regjeringen økte bevilgningene tidligere i år for å øke kapasiteten i forbindelse med virusutbruddet. Nå foreslår regjeringen at bevilgningsøkningen til stillinger gjøres varig, og bevilger 130 millioner kroner. Av dette foreslås 20 millioner kroner til flere statsadvokater i Den høyere påtalemyndighet, 39 millioner til flere påtalejurister i politiet og 71 millioner til flere dommerstillinger.

– Vi vet at lang ventetid kan være en ekstrabelastning, og det vil vi unngå, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Regjeringen går også inn for å styrke domstolene gjennom digitalisering, og foreslår 42,6 millioner kroner til dette arbeidet.

Prosjektet «Digitale domstoler», som skal sørge for at alle domstoler blir digitale, har så langt kun tatt for seg straffesaker og sivilsaker i Høyesterett, Lagmannsretten og de største tingrettene.

(©NTB)

Regjeringen bevilger 1,3 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2021 til nytt regjeringskvartal. Hele rammen for første byggetrinn er 20,5 milliarder kroner.

Regjeringen foreslår å starte byggetrinn 1, som omfatter to nybygg (A og D) og rehabilitering av Høyblokka og Møllergata 19, samt kjeller under kvartalet.

Det er til sammen tre byggetrinn og en ekstern kvalitetssikring anslår at den forventede kostnaden for hele prosjektet blir 24,1 milliarder kroner. Men de to andre byggetrinnene er ikke kostnadsberegnet ennå. Regjeringen vet altså ikke hvor mye hele byggeprosjektet vil koste.

(©NTB)

Pilene i norsk økonomi går rett vei neste år, og regjeringen strammer inn oljepengebruken. Men koronakrisen er ikke over, advarer finansministeren.

– Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp igjen. Men innhentingen er skjør, krisen er ikke over, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) da han la fram neste års statsbudsjett for Stortinget onsdag.

Han sier koronapandemien har gitt det dypeste tilbakeslaget i norsk økonomi i etterkrigstiden.

Tilbake til handlingsregelen

I takt med den positive utviklingen strammer regjeringen inn på oljepengebruken. Da Sanner la fram krisebudsjettet under revidert i mai, ble oljepengebruken i 2020 anslått til svimlende 420 milliarder kroner. Det er nå nedjustert til 404 milliarder, og til neste år foreslår regjeringen å kutte ytterligere til 313,4 milliarder.

Innstrammingen skjer i hovedsak fordi mesteparten av de omfattende og midlertidige koronatiltakene i 2020 avsluttes.

Kutter i skattene

Regjeringen legger opp til nye skatte- og avgiftskutt på 2,6 milliarder kroner, hvorav 1,8 milliarder får virkning neste år. Blant kuttene er rabatten på såkalt arbeidende kapital, aksjer og driftsmidler, som øker fra 35 prosent til 45 prosent.

Det er satt av penger til flere store veiprosjekter i neste års statsbudsjett. Mest omstridt er de første fem kilometerne av ny E18 gjennom Bærum.

Fem store prosjekter av Statens vegvesen og sju hos Nye Veier kan få oppstart i 2021, hvis alt går etter planen. Til sammen blir det satt av 5,5 milliarder kroner til store prosjekter for Statens vegvesen. I tillegg til E18 Lysaker-Ramstadsletta kan tre prosjekter langs E39 på Vestlandet og ett langs riksvei 4 prioritert i statsbudsjettet.

Nye Veier står for en rekke prosjekter som får støtte langs E6, fra Kvænangsfjellet i Troms og Finnmark til Moelv i Innlandet. De får også støtte til å starte utbyggingen av E39 mellom Herdal og Røyskår i Agder.

Det kommer også støtte til forberedende arbeid, reduserte bompenger og vedlikehold langs en rekke strekninger.

(©NTB)

Miljøstiftelsen Zero applauderer regjeringens varslede utredning av nytt fornybarfond for grønne investeringer i utviklingsland som Bergens Tidende omtaler i dag.

– En slik satsing vil kunne bli et av Norges viktigste bidrag til den internasjonale klimapolitikken. Nå må satsingen fylles med innhold, sier Dagfrid Forberg, finansansvarlig og nestleder i Zero.

Zero er svært skuffet over at regjeringen i praksis igjen kutter i satsingen på fornybare energi i utviklingsland.

– Regjeringen taler med to tunger. Den lovet i Granavolden-plattformen å gjennomføre en internasjonal satsing på fornybar energi i utviklingsland og å bidra til utfasing av kull. I praksis er satsingen satt på hold i neste års statsbudsjett og samtlige poster er redusert. Dette er løftebrudd, sier Forberg.

Hun viser til at kapitaltilførselen til Norfund er svekket med 263 millioner eller 9 prosent, og støtten til fornybar over bistandsbudsjettet er redusert med hele 37 prosent fra 702 til 439 millioner.

Også bevilgninger til fornybar energi over bistandsbudsjettet er kraftig svekket. Samlet ligger reduksjonene på ytterligere 430 millioner fra 2020, eller 880 millioner fra statsbudsjettet i 2019, og en hel milliard mindre enn lovet i Utviklingsmeldingen.

Også statens investeringsfond Norfund mener det nye klimafondet kan gi store muligheter til å målrette investeringer som kan få utviklingsland til å velge fornybar energi i stedet for ny kullkraft.

– Dette må til dersom verden skal stanse klimakrisen, sier sier Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund.

Norfund har merket seg at overføringen til fondet for 2021 blir på 1,678 milliarder kroner. Det er langt fra rammen på 2,250 millioner kroner som regjeringen lovet i Utviklingsmeldingen i 2017.

– Vi tar budsjettet til etterretning, og vil nå vurdere hva dette betyr for Norfunds investeringer i bedrifter som skaper arbeidsplasser som gir folk mulighet til å arbeide seg ut av fattigdom, og i fornybar energi som er avgjørende for å stanse klimakrisen som rammer de fattigste hardest, sier Thorleifsson i en e-post.

(Vårt Land)

 Arbeidet mot hatkriminalitet blir styrket, og regjeringen foreslår å bevilge ti millioner kroner til et nasjonalt kompetansemiljø.

– Hatkriminalitet er alvorlig, for dem som rammes direkte, og for dem som rammes indirekte ved at det skapes frykt hos en gruppe i befolkningen. Regjeringen ønsker derfor å styrke det forebyggende arbeidet med nye stillinger til et nasjonalt kompetansemiljø, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Regjeringen vil bevilge sju millioner kroner til dette og tre millioner kroner til forskning. Hatkriminalitet er straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger til religion eller livssyn, hudfarge, nasjonal og etnisk opprinnelse, homofil orientering, funksjonsevne med videre. 

(©NTB)

I regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til kutt i inntektsskatten for alle som tjener penger. Men det er de som tjener mest, som får de største kuttene.

Folk med en inntekt på 300.000-400.000 kroner i året, får et skattekutt på 300 kroner, mens folk med en inntekt på 500.000-600.000 får et kutt på 500 kroner. Tjener du over 1 million kroner i året, får du i snitt et skattekutt på 3.400 kroner neste år, ifølge budsjettforslaget.

Barnefamilier får en økning i barnetrygden på 300 kroner i måneden for barn opptil seks år. Årlig blir dette 3.600 kroner.

De som eier elbil, vil fra neste år måtte betale årsavgift, drøye 2.000 kroner i året.

De som kjører bensinbil, vil merke en økning i CO2-avgiften. Den økes fra 1,26 kroner literen til 1,37 kroner literen. Men for å kompensere for dette, økes veibruksavgiften, som også betales per liter bensin, med mindre enn prisstigningen.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen også å endre på ordningen for Boligsparing for unge (BSU). Folk som allerede eier bolig, skal ikke lenger skal få skattefradrag når de sparer gjennom BSU. Til gjengjeld økes det maksimale årlige sparebeløpet fra 25.000 kroner til 27.500 kroner.

Budsjettet inneholder også en gladnyhet til lettbrusdrikkere: Regjeringen foreslår et kutt på 30 prosent i avgiftene på lettbrus.

– 1,5 liter lettbrus koster rundt 32 kroner i dag og vil bli 2–3 kroner billigere, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til NTB.

Andre endringer:

* Frikortgrensen, altså hvor mye du kan jobbe uten å skatte, økes fra 55.000 til 60.000 kroner.

* Flypassasjeravgiften, som ble midlertidig koronakuttet, gjeninnføres.

* Formuesverdien av fritidsbolig oppjusteres med 20 prosent.

* Samtidig reduseres den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidseiendom fra 5 til 4 promille.

* Regjeringen vil samle frikortordningen for helsetjenester til et nytt, felles egenandelstak på 3.183 kroner.

* Ordningen med redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen (SFO) utvides også til å gjelde 3. og 4. trinn fra 2021. Ordningen gjelder allerede for 1. og 2. trinn og sikrer at ingen familier skal bruke mer enn 6 prosent av inntekten på en SFO-plass.

(NTB)

Opprydding av norsk atomavfall foreslås styrket med 691 millioner kroner, en økning på 95 millioner kroner.

– Alle de norske forskningsreaktorene er stengt, men vi har atomavfall som må håndteres for å unngå skader på mennesker og miljø i en million år framover. Nå er de prioriterte oppgavene planlegging av opprydding og sikker drift av anleggene i nedstengt tilstand, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

I tillegg foreslår regjeringen et tilskudd på 21 millioner kroner for å videreføre Haldenprosjektet for en ny treårsperiode (2021-2023).

– Fordi opprydding er komplisert, kostnadskrevende og vil pågå i mange tiår, vil regjeringa i løpet av høsten 2020 legge fram en melding til Stortinget om arbeidet, sier Nybø.

(©NTB)