– 821 millioner mennesker verden over går alt sultne til sengs hver eneste kveld, konstaterte WFPs leder David Beasley for et halvt år siden.

135 millioner opplevde i fjor det WFP betegner som akutt matusikkerhet, noe som i klartekst betyr hungersnød. Det tallet vil trolig dobles i år, advarte Beasley i FNs sikkerhetsråd.

Alt før koronaviruset rammet, påpekte WFP-sjefen at verden i år ville oppleve «den verste humanitære krisen siden andre verdenskrig» som følge av krig og konflikter, gresshoppeinvasjon i Afrika, hyppigere naturkatastrofer og økonomisk krise.

– Vi står nå på randen av en sultpandemi. Dersom vi ikke forbereder oss og handler nå, sikrer oss tilgang, unngår underfinansiering og forstyrrelser i verdenshandelen, kan vi i løpet av få måneder stå overfor en rekke sultkatastrofer av bibelske proporsjoner, slo han fast.

Koronapandemien har til nå kostet drøyt 1 million mennesker livet og fått enorm oppmerksomhet verden over, ikke minst i rike land der innbyggerne ellers er vant til å leve under trygge omstendigheter.

På samme tid har sju ganger så mange sultet i hjel i verden, ifølge The World Counts , som henter statistikk og informasjon fra hjelpeorganisasjoner og FN.

Ifølge oversikten går et av ni mennesker i verden sulten til sengs hver eneste kveld.

Statsminister Solberg viser at FN forventer en dobling i antall mennesker som lever i sult etter koronapandemien.

Hun understreker at FN er mer enn møterom og taler, det er arbeid på bakken for å gi folk mat og tak over hodet når krisen rammer.

Norge støtter matvareprogrammet med 800 millioner kroner hittil i år. Deler av midlene går til langsiktige programmer som å sørge for at jenter kommer seg på skolen. I tillegg kommer støtte til nødhjelp, som kan variere fra år til år ut fra hvilke kriser som oppstår.

Solberg håper prisen gjør at verden ser at matmangel er noe som må løses.

Hun tror det er mange steder vi ikke har sett konsekvensene av koronapandemien og hvordan dette påvirker matvareforsyningen. Solberg viste til problemer med å få fram gjødsel i land som er hardt rammet av pandemien.

Prios direktør Henrik Urdal tippet Nobels fredspris til Verdens matvareprogram (WFP) for to år siden.

– Det er selvsagt en viktig pris ennå, ikke minst på grunn av flyktningsituasjonen verden er i på grunn av koronakrisen. Prisen understreker viktigheten av multilateralt samarbeid i en tid der FN-organisasjoner og mellomstatlig samarbeid er under press og utsatt for kritikk. Da er det viktig å sette søkelys på at noe faktisk lykkes, sier Urdal.

Han tror til og med USAs fredsprisnominerte president Donald Trump kommer til å glede seg over denne prisen.

– WFP-sjef David Beasley er tidligere republikansk guvernør i South Carolina og for øvrig en av de første som støttet Trump. Derfor regner vi med at Trump vil synes at dette er strålende. Det er godt mulig det er det nærmeste han noen gang kommer en fredspris, sier Urdal.

(©NTB)

– Fantastisk at Verdens matvareprogram (WFP) får Nobelprisen! Dette kommer til å bli en ekstremt viktig tildeling, er Gunhild Stordalens første reaksjon til NTB.

Hun jobber med WFP fram mot FNs internasjonale mattoppmøte neste høst. Målet er å fremme en sunnere og mer bærekraftig matindustri for å sikre mat til hele jordas befolkning nå og i framtiden.

– At Nobelkomiteen anerkjenner underernæring og sult som en trussel mot fred og stabilitet i verden, vil bidra til økt oppslutning rundt WFPs arbeid, og innsatsen mot de underliggende driverne – som er klimaendringer og konflikt. Prisen er en inspirasjon for oss alle som jobber med mat. Nå er tiden inne for internasjonalt samarbeid for nye grep og nye løsninger, sier Stordalen

(©NTB)

– Det er en humanitær pris, som går rett i krig-fred-problematikken, og er godt forankret i Alfred Nobels intensjoner. Da favner også flyktninger med denne prisen, sier Torbjørn Lindstrøm Knutsen, professor i internasjonal politikk ved NTNU til NTB.

– Nobelkomiteen er gode når de beskriver forholdet mellom krig og sult som en ond sirkel, der sult brukes som et våpen, og der krig og konflikt i neste omgang øker sult og matvaremangel.

Han legger til hvor aktuell prisen er blitt i år, fordi matvaremangel og sult har økt med koronakrisen i verden.

– Jeg tror vi er veldig lite oppmerksomme på hvor mye den har brutt ned varekjedene globalt og der matvareleveransene har blitt stanset og brutt.

(©NTB)

Beasley befinner seg i Niger og fikk høre nyheten fra en medarbeider som akkurat var blitt informert av AP.

– Dette året har vi gjort mer enn vi er forpliktet til, sier WFP-talsmannen Tomson Phiri, som viser til organisasjonens arbeid under koronakrisen.

Phiri peker på hvordan WFP klarte å dele ut matvarehjelp i en situasjon der svært mye annen reisevirksomhet og frakt var innstilt. På ett tidspunkt var WFP i praksis verdens største flyselskap, ifølge Phiri.

Årets fredspris ble kunngjort under en seremoni på Nobelinstituttet i Oslo fredag formiddag. Nobelkomiteen vil med årets fredspris understreke at hjelp til økt matsikkerhet kan bidra til å bedre utsiktene for fred.

(©NTB)

Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp sier at valget om å gi årets fredspris til Verdens matvareprogram er en sterk støtte til internasjonalt samarbeid.

– WFP står i frontlinjen i kampen mot sult på vegne av oss alle. Det er en velfortjent anerkjennelse og en sterk støtte til internasjonalt samarbeid på en tid da dette er under press, sier Høybråten i en uttalelse.

Han er generalsekretær i Kirkens Nødhjelp og tidligere mangeårig KrF-politiker

Kirkens Nødhjelp har et stadig sterkere samarbeid med Verdens matvareprogram om matsikkerhet og bærekraftig jordbruksutvikling i land der hvor de jobber.

– David Beasley er en sterk og karismatisk talsmann for verdens fattige i en tid da sultnøden dessverre er økende på grunn av pandemien, sier Høybråten.

(©NTB)

Senterpartiets Marit Arnstad nominerte Verdens matvareprogram til prisen.

– Jeg er veldig glad akkurat nå, sier Arnstad til Aftenposten.

Hun sier til Vårt Land at hun foreslo Verdens matvareprogram fordi mat er noe av det viktigste for å forebygge konflikter, og for å hindre at konflikter som er i gang eskalerer.

– I et område der det blir konflikt om mat, blir det lett større konflikter, sier Arnstad

Hun mener at jobben matvareprogrammet gjør, er veldig viktig. De hjelper omtrent 100 millioner mennesker årlig.

Arnstad mener prisen også er en anerkjennelse til en internasjonal humanitær organisasjon som har en viktig rolle for å hindre matmangel, og ønsker at prisen skal sørge for at stater prioriterer å bidra til å finansiere dette.

I sitt forslag til Nobelkomiteen skriver Arnstad:

«Verdens matvareprogram er et viktig globalt uttrykk for internasjonal solidaritet og et mellomfolkelig samarbeid som bør utvikles og styrkes. WFP er «folkenes forbrødring» i praksis og en uunnværlig aktør i en verden som fortsatt opplever humanitære katastrofer».

Hun viser til at FN-organisasjonen som ble stiftet i 1963, spiller en avgjørende rolle i å avhjelpe dyp nød skapt av det sammenbruddet i mattilførsel som væpnede konflikter kan skape eller forsterke.

«Jeg mener derfor at det er udiskutabelt at Verdens matvareprogram kvalifiserer til å kalles «fredsforfekter», skriver Arnstad.

Arnstad viser også til at de to første av FNs bærekraftmål handler om tilgang til mat - nemlig å utrydde fattigdom og sult.

«Selv om verden opplever en vekst i velstand som savner sidestykke I tidligere historiske perioder, er fortsatt matmangel og sult et akutt problem for enormt mange. Klimaproblemene har allerede begynt å påvirke matforsyningen, og utfordringene er ventet å øke i årtiene som kommer», skriver Arnstad.

Hun trekker også fram at Verdens matvareprograms hovedmål er å:

- Redde liv og beskytte livsgrunnlag i nødssituasjoner.

- Forebygge sult og forberede lokalsamfunn på fremtidige nødssituasjoner

- Gjenoppbygge lokalsamfunn i etterkant av nødssituasjoner.

- Redusere kronisk sult og underernæring.

- Forbedre landenes kapasitet til å redusere sult.

(Vårt Land og NTB)